denge løs....

[?!:)]

hei hei..fint å se at det er flere som går med en liten ert i magen:)

selv så ble jeg overasket etter å ha følt meg gravid en stund,men ingen streke på pinnen...men til slutt så var det positivt,fikk beskjed om at jeg hadde tatt testen for tidlig så det med at graviditeten kan påvises så fort tror ikke jeg noe på,men er sikkert forskjellig fra person til person.

hel haug med hormoner inni meg nå og jeg liker ikke helt utviklingen..har fått for meg at jeg ikke vil ha noe med samboeren min å gjøre nå...hm.har egentlig en super kjæreste men i det siste har jeg bare lyst å denge løs på han..please si at noen andre har det litt sånn,at jeg ikke er i ferd med å bli gal!! syns alt han gjør er galt og han skjønner ingenting,værste er at jeg ser selv at det er dumt men klarer ikke gjøre noe med det..ikke bare griner jeg av alt mulig,men kvalm og oppblåst hele tida..syns ikke dette er så moro,dessuten er det så mange tanker inni hodet mitt..blir helt forvirra jeg..

hadde vært fint med kontakt med noen som er gravid så tidlig som meg,dele litt med..er ikke like enkelt med de som aldri har vært gravide eller mannfolk som skal være forståelsesfulle og hjelpsomme..

har termin 15 januar forløpig,pga litt rar mens mars og april,så har jeg ultralyd 31mai for sjekke...

 

[Dolly:)]

Hei hei!

 

Har det akkurat følelsesmessig slik du har det også. Drittsur på sambo selv om han ikke har gjort en eneste ting gale.. Trist og lei og bla bla bla... Huff, dagene er som berg og dalbane. Men får bare ta det med et smil Og være glad hvis alt går bra!

 

Mye rart i hodet mitt også. Stokker om på ord, glemmer ord, rare tanker, hehe...

 

Iflge BIMs terminkalk har jeg termin 7 jan

[?!:)]

godt å lese at jeg ikke er i ferd med å bli gal:)

skummelt med alle tankene syns jeg,og når det er så tidlig så har man ikke noe særlige følelser av man er gravid annet enn at man er sliten,trøtt og lei av alt og alle..

men det retter seg håper jeg og gleder meg til det blir litt form her.

[*C83* fødte13/1]

Hadde det akkurat sånn som deg i mitt første svangerskap! Alt han gjorde og alt han sa gjorde meg rett og slett kvalm! Syns bare hele fyren plutselig ble skikkelig ufyselig!! Og det at han prøvde å ha sex med meg mens jeg var gravid,gjorde meg bare enda mer kvalm! Tenk å være så pervers,liksom!! Da jeg var i 7.mnd klarte jeg rett og slett ikke mer.. Det ble slutt, og jeg havnet i en skikkelig fødselsdepresjon etterpå.. Syns alt var hannes feil.. Har enda litt sånne følelser for han, og jeg må virkelig jobbe hardt, for å kunne samarbeide på et normalt vis når det gjelder datteren våres.. Nå er alt heldigvis bare lykke og blomster.. Har en flott mann som jeg vet er den rette..Selvfølgelig er det brister innimellom, men ingenting som ikke kan rettes opp.. Vet bare så altfor godt hvordan du har det nå, og det nytter ikke for andre å si at du bare skal heve deg over "dumhetene" hannes, for alt blir så "virkelig",hvis du skjønner.. Du må bare ta tiden til hjelp,og prøv å snakk med han og prøv å forklar han hvordan du har det..At hormonene løper løpsk, og du kjenner ikke igjen deg selv.. Det her går nok bra skal du se.. Forresten,han jeg var sammen med i mitt 1. svangerskap, var altfor ulik meg, så det var nok ikke BARE hormonene mine som løp løpsk..