Er det vanskelig å bli godkjent dersom man har psykiske problemer?

[Anonym bruker]

Broren min og dama skal søke om adopsjon. De har begge psykiske problemer, men ikke av alvorlig grad. Angst og depresjon, ikke medisinerte.

 

Vil de få problemer med å bli godkjente?

[mamsemumsen]

Hei!

 

Det kan være vanskelig å bli godkjent dersom man har angst og depresjon. Det er selvfølgelig svært relevant hvor mye disse problemene går ut over deres daglige fungering, hvor lenge de har hatt problemene og antatt prognose (det vil si hvor langvarige og alvorlige man antar at problemene vil bli).

Både angst og depresjon er "lettere" psykiske lidelser, men vil allikevel med stor sannsynlighet svekke foreldrefungeringen - i allefall til tider. Svært alvorlig depresjon hos en forelder er en alvorlig risikofaktor for barns utviklling og psykiske helse.

Man pleier å tenke at en frisk forelder kan kompensere for at den andre har psykiske problemer, men du skriver at både broren din og dama hans har problemer. Jeg vil tro at de vil få problemer med å bli godkjente nå.

Det er mulig å få hjelp både for angst og depresjon. Medisiner er en mulighet og terapi (kognitiv terapi er best for disse lidelsene) en annen. En ulempe med medisiner er at de bare virker så lenge man tar dem. De gir også bivirkninger hos noen.

 

Jeg ønsker dem lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svaret ditt!

 

Hun har gått på medisiner for dette i et par år. Broren min er ikke medisinert.

Hun har i tillegg diabetes, kan det ha noe å si? De mener det selv, men jeg vet ikke om det bare er pessimisme.

[mamsemumsen]

Hei igjen!

 

Jeg vet ikke om det har noe å si at hun har diabetes. Det kommer an på om det påvirker hennes fungering på noen måte (f.eks. dersom det er mange ting hun ikke kan gjøre i hverdagen).

Du skriver at hun har gått på medisiner i et par år - Vil det si at hun går på medisiner nå?

I tilfelle vil de med stor sannsynlighet ikke bli godkjent nå. Man gir, så vidt jeg vet, ikke godkjenning når søkere går på medisiner (som tas mot psykiske problemer). Dette kan være vanskelig å forstå fordi mange fungerer veldig godt dersom de går på medisiner. Men sånn er det ihvertfall....

Det er ikke lurt å slutte på medisiner for å bli godkjent - dette må gjøres i samråd med lege. Det kan kanskje være lurt å gå i behandling i en periode før de søker. Samtidig kan hun trappe ned og slutte på medikamentene dersom behandlingen fungerer. Fastlege kan henvise til psykolog/psykiater.

 

[Anonym bruker]

Ja hun går på medisiner nå. Zyprexa tror jeg det er. Går også til annen behandling (en form for samtaleterapi). Vet hun blir fort trøtt og sliten, noe som relateres til diabetesen.

Synes det er synd hvis de ikke blir godkjent :-( Hun vil bli en fantastisk mamma!

[mamsemumsen]

Skjønner godt hva du mener. Har selv kjennskap til flotte mennesker som ikke har blitt godkjent ved første søknad. Det er imidlertid mulig å ta tiden til hjelp. Høres ut som om hun har oppsøkt hjelp for sine problemer (noe som er veldig positivt med tanke på senere godkjenning) og det er som sagt fullt mulig å bli "frisk".

 

 

 

[Rikku]

Hvorfor vil de adoptere da de egentlig trenger tid til å ta vare på seg selv? De skjønner vel at de ikke er egnet til å ta seg av ett barn eller?

 

Jeg har selv vært deprimert og dette ligger i genene mine. Moren min tok sitt liv da jeg var 3 (og papapn min ville ikke ha meg) og min mormor var mye deprimert i sitt liv. Ikke så rart med tanke på hvordan hennes liv var igjen. Hun fikk medisiner og fungerte greit resten av sitt liv.

 

Jeg har gått i terapi og håper jeg slipper å møte veggen igjen. Jeg kunne aldri tenkt meg å bli gravid eller adoptere så lenge jeg var usikker på hvordan jeg skulle takle dette. Det er dog en fin tanke at de vil adoptere. Jeg vil også gjerne det da gutten min er blitt større.

Håper de som skal bestemme om de får adoptere eller ikke tar den rette beslutningen.

 

[Anonym bruker]

Det er overhodet ikke så dramatisk med dem som med deg. Kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

 

Jeg håper de blir godkjente. Mye av depresjonen hennes er pga at de ikke får barn, og hun ønsker det så inderlig.

[Anonym bruker]

Vil bare skyte inn at Zyprexa ikke brukes ved milde psykiske lidelser. Enten husker du feil medikament, eller så står det værre til enn du har blitt forklart. Vanligst brukt i behandling av schizofreni også noe ved masisk og mansik depresivlidelse - alle alvorlige psykiatriske lidelser. kan ikke sammenlignes med anst og depresjon

[Anonym bruker]

Deprimerte får ikke adpotere barn, heldigvis. Det karlegges om det er en alvorlig depresjon eller lei seg fordi man ikke har barn.

 

Tenk deg selv, det er flere adoptivforeldre enn adoptivbarn og hvilket hjem ville du som adoptivbarn ha foretrukket? Jeg ville hatt livsglade foreldre som er friske og kan tilby meg en trygg oppvekst uten bekymringer. Deprimerte har jo bare bekymringer og psykiske problemer skal man ikke undervurdere.

 

Først må de bli friske, så kan de søke om adopsjon. Lurer på om det faktisk er så strengt at dersom man har hatt en medisinsk depresjon utelukker adopsjon i fremtiden?

[mamsemumsen]

Svaret på spørsmålet ditt Anonym (siste innlegg) er nei. Det at man har hatt en depresjon utelukker ikke at man kan adoptere senere.

Klinisk depresjon (dvs. at man oppfyller kriteriene i diagnosen) kan ha mange forskjellige årsaker. Hos noen kommer det "ut fra det blå" mens andre får en depresjon som reaksjon på hendelser i livet, f.eks. tap (tap av jobb, partner e.l.). Det er også svært stor forskjell når det gjelder alvorlighetsgrad og varighet av depresjonen. Noen har bare en depressiv episode, mens andre har gjentatte depressive episoder.

Alt dette blir vurdert når man søker adopsjon. F.eks.:

1) En person som har hatt en depressiv episode etter at moren døde, som fikk poliklinisk behandling for dette, ble relativt raskt frisk igjen og kunne gjenoppta jobb osv. og aldri har vært deprimert senere - vil i mange tilfeller bli godkjent (dersom det da ikke er mye annet som tilsier at personen ikke er egnet)

2) En person som har hatt gjentatte depressive episoder siden tenårene, vært innlagt på sykehus to ganger, gått i behandling i fem år og brukt medisiner i ti år og er nå frisk - vil sannsynligvis ikke bli godkjent pga. fare for senere depressive episoder.

 

Synes ikke det er riktig å generalisere å si at alle som har hatt en depressiv episode ikke skal få adoptere. Livet kan være vanskelig for alle og enhver innimellom - det betyr ikke at man ikke kan være en god forelder senere.

[Anonym bruker]

Mamsemumsen, du må LESE innlegget før du svarer. Det sto deprimerte ikke fikk adoptere, ikke at man har vært gjennom en livskrise og fått hjelp. Det blir noe helt annet, man lider da ikke av depresjon. Man har heller ikke lidd av depresjon, men hatt akutt tilfelle i forbindelse med en hendelse, som ikke er en lidelse. De fleste har bølger i livet, det er ikke det det var snakk om.

 

Det var altså ikke snakk om noen som har hatt en depressiv episode, men mennesker som i livet har lidd av depresjoner i den grad at de har fått medisiner for å bli friske gjentatte ganger.

[mamsemumsen]

Joda, jeg leste innlegget. Man diagnostiserer depresjon ut fra symptomer og det spiller liten rolle hva som er årsaken til symptomene. Man er altså akkurat like deprimert i klinisk forstand hvis man er deprimert som følge av et tap eller depresjonen "kom ut av det blå".

 

Det jeg mente å si (og som du virker å være helt enig i) er at det er forskjell på depresjon (både årsak, alvorlighetsgrad, varighet osv.) og at dette spiller inn i vurderingen av søknaden om adopsjon. Mennesker med gjentatte depresjoner (slik du beskriver) har svært liten sjanse for å bli godkjent. Det synes jeg er bra. Barn som vokser opp hos foreldre med alvorlig, gjentatt depresjon har høyere risiko for selv å utvikle psykiske problemer, i tillegg til at barndommen ofte blir vond og vanskelig i de periodene foreldrene er syke.

Tror vi er gangske enige jeg anonym?

[Anonym bruker]

Ja :-)

[Anonym bruker]

Jeg tror det er vanskelig ja.. De jeg vet om som har adoptert er ressursterke mennesker med gode jobber....

Det viktige er spørsmålet om dette paret er i stand til å ta seg av et barn, har man psykiske problemer så kan det hende at man har evig nok med seg selv..

 

 

[Helga79]

Hvis svigerinnen din virkelig bruker Zyprexa, har hun mest sannsynlig schzofreni, og vil aldri få godkjent søknaden sin, desverre, eller kanskje heldigvis??

[♥ Mamma'n til go'jenta GRAVID♥]

Bruker man Zyprexa er det vel ganske sikkert at det er schizofreni, og da får man IKKE adoptere, heldigvis!!! Og det er ikke vondt ment altså...men de kan jo bli VELDIG dårlige til tider. Har jobbet påakuttpsykiatrisk i flere år...

[Anonym bruker]

De vil ikke få godkjent søknaden nei, heldigvis. Barna fortjener kun de beste foreldrene og det er mange som søker om adopsjon. Det er kun resurssterke foreldre som få adoptere barn.