Vi er så uenige,biomor og vi (far/stemor)

[Anonym bruker]

Vi har så enormt forskjellige synspunkter på oppdragelse.

Hos oss får barna ikke se på big br. og på lost +div.annet som ikke egner seg for barn( iallfall i våres øyne)

Hos oss må de legge seg kl. ni på hverdager ( 8-10 åringer) kl.ti på helgen.

Hos oss sitter alle og spiser samtidig

Vasker hender før mat,tar bort tallerkenen osv.

Rydder på rommet.

 

Ja + masse mer.

Men hos mor er det helt stikk motsatt!

 

Der ser de på tv når de vil og hva de vil.

Legger seg når de vil. Osv.

 

Og vi holder på å bli sprø av dette! De må selvsagt gjøre som vi bestemmer når de er hos oss. Men resultatet er at de ikke vil komme til oss!

De synest vi er alt for strenge.

 

Er vi slemme mot barna,eller for strenge?

 

Synest selv at reglene som vi har er en "selvfølge",en helt normal oppdragelse!

[Gjest]

Føler med deg - sånn er det her også. En gang var vi hos noen venner, og 10 åringen ringte på farens mobil for å fortelle et eller annet - og da var klokka over 23.. På en vanlig skolekveld. Etter vår målestokk hadde det vært sent også på en kveld med fri dagen etter.

 

Det er skikkelig ille å se på, for vi ser jo at ungene blir veldig slitne av dette. De får aldri nok søvn, får aldri spist skikkelig og blir umulige fordi de ikke har grenser.

 

Men vi står på - vi kjører våre grenser. Vi kan desverre ikke styre moren, men vi kan gjøre det beste vi kan når de er hos oss.

 

 

[Gjest]

Synes også at mine stebarn har vel frie tøyler hjemme hos mammaen sin, men jeg tenker at noe av det kan skyldes at mammaen deres er alene med ungene (hun har i tillegg flere barn fra før min manns tid...)

 

Det er nok ikke like enkelt å håndheve grenser når man er helt alene som når man er 2 voksne. Det jeg imidlertid synes er litt rart, er at ikke stebarnas eldre søsken på 16 og 17 år kan hjelpe litt til, med pass av småsøsken, legging til kvelden osv. Men men.... vet jo ikke hvordan det er å ha tenåringsbarn ennå

[Maud]

For meg høres det ut som om dere har helt normale grenser og forventninger. Dere må bare stå på deres og ikke gi dere, så gir nok barna seg etter hvert. Er dere forresten sikre på at det er så slapt hos mor som barna sier? Det kan jo være at de prøver seg. En slags variant av "Alle andre..." Vet at min sønn prøver seg både hos meg og faren...

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er alenemor og synes det er mye lettere å ha og gjenomføre klare grenser når jeg er alene. Vi slipper det å "konkurere" om barnas gunst, samtidig som min sønn ikke får to beskjeder alt etter hvem han spør.

Når det gjelder det HI lurer på synes jeg dere har helt flotte grenser, selv sliter jeg med det motsatte at faren ikke har noen grenser.

Nå vet jeg ikke hvordan det er å snakke med den moren, men om dere ikke får det til kan dere prøve en litt sleip metode. Kjøp f.eks. playstation men kun med spill der ungene må bevege seg, og der dere kan spille sammen alle man, dette kan faktisk bli veldig moro......også for voksne.