Jeg gleder meg til å begynne å jobbe!

[Gjest]

Vet at dette er nesten som å banne i kirka, men nå sitter jeg og teller ned dagene til jeg skal begynne på jobb. Jeg begynner om en måneds tid, da skal pappaen være hjemme i en måned, og så skal vi ha lang ferie før poden begynner i barnehage. Da er han 11 måneder og jeg er trygg på at han får det veldig fint!

 

Jeg gleder meg til å kunne få noen timer om dagen hvor det er jeg som styrer tempoet, hvor jeg kan gjøre mine egne prioriteringer, hvor jeg kan få bekreftelse på at jeg er god på mange ting som ikke handler om baby, hvor jeg kan skravle i lunsjen om hva som skjer ute i den store verden og hvor jeg også kan føle meg som en del av den store verden. Og så gleder jeg meg til at noen andre også tar del i sønnen mins hverdag, at ikke alt som omhandler han nødvendigvis også omhandler meg, men at det er flere som viser han omsorg og gir ham god oppfølging i hverdagen.

 

Og ikke minst gleder jeg meg til å komme hjem til gutten min hver dag!

 

Noen andre som har det sånn?

[Anonym bruker]

jeg grudde meg veldig for å begynne å jobbe igjen (sambo har pappaperm) men gud bedre hvor godt det var .. skal være hjemme juni og juli igjen men så er det slutt .. gleder meg masse til de to sommermnd men tror ikke det blir verdens undergang å begynne for alvor etter det.. så lenge man er trygg på at de små har det bra

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg, gruer meg, gruer meg!!! Begynner å jobbe om 1 uke.. IIIIK! Babyen er bare 6 mnd da..

 

Men, jeg tror at dette blir bra bare jeg kommer igang..

[Mamma´n til A og F]

Amen! Dette er helt normalt og sunne tanker spør du meg. De fleste ønsker å ha andre identiteter en" bare" mor. Jeg følte meg som en bedre mor med første mann når jeg begynte å delta i det normale liv igjen. Og jeg vet datteren min syns det var supert å møte andre omsorgspersoner. Det er synd at det for mange er tabu å inrømme at de gleder seg til å jobbe igjen.

[mamsen til T&O]

Det er mange som synes at det er lenge aa vaere hjemme et aar og det er lov til aa glede seg til aa tre inn i "voksenverden" igjen. Ingen vits i aa ha daarlig samvittighet for aa si det ;o)

[Gayza]

Jeg gleda meg noe helt vanvittig til å begynne på jobb igjen etter forrige permisjon. Gleden varte ikke lenge da jeg samme dag fikk positiv gravi test. Uuuups. Ble ikke mye jobbing mellom guttene nei :-)

[Sigurd&Solveig]

Hvis jeg får en jobb jeg har søkt på, så gleder jeg meg skikkelig til å begynne å jobbe. Hvis jeg ikke får den og må tilbake til min gamle jobb så er det ikke riktig like stas....

 

Uansett syns jeg det skal bli godt å ha voksenliv på dagtid igjen. Jeg må si at jeg har kjedet meg ganske mye i perioder. Det er klart at jeg elsker barnet mitt og gjerne vil være sammen med ham. Men jeg trenger å bruke hjernen min til noe kontruktivt også!

 

Sigurd begynner i barnehage når han er 10,5 måneder. Det er litt tidlig, men jeg tror det skal gå bra. Han er glad og fornøyd og liker veldig godt andre barn. En omstilling blir det for oss begge uansett.

[Gemini77]

Godt å lese at andre også føler det sånn! Min gutt er bare 11 uker og jeg føler allerede at det skal bli godt å komme tilbake til "normalt" liv igjen. Altså tilbrine dager med arbeidskolleger og få andre stimuli enn bleieskift og kosing med baby! Jeg koser meg masse her hjemme, ikke misforstå, men jeg merker at jeg ikke er skapt til å være hjemme flere år med barna mine som mange andre gjør..

[Gjest]

Jenta mi er bare 6,5 mnd, men jeg startet perm før slik at jeg snart må begynne å jobbe igjen. Gruer meg såååå fælt. Får jo ikke sett henne mer enn et par timer etter jobb før hun skal legge seg.

Om morgenene blir det jo bare stress og ikke så mye kosetid akkurat.

Synes det er fælt å tenke på at det er andre som skal få oppleve hennes første skritt osv...

Men har dessverre ikke økonomi til å være hjemme ((((((

[2 Gullunger]

Gleder meg litt til å begynne å jobbe igjen jeg også!

 

Jeg er ikke flau over det i det hele tatt! Forteller det til alle som spør, og har ikke tenkt over at det skulle være som å banne i kirken.

 

 

 

[MintCondition]

Jeg gleder meg veeeldig til å begynne å studere igjen i august! Har aldri tenkt over om det er å banne i kirka eller ikke jeg heller...

 

For meg var det nok med ett semester "fri", jeg føler for litt faglige utfordringer og mer voksenkontakt Pappan til Guro skal ta over resten av permen, og har en avtale med jobben så han kan jobbe en dag eller to i uka. Dermed kan han ta lengre perm, og de dagene han jobber er jeg hjemme fra skolen med lillemor. Gleder oss!

 

 

[Mamma til tre]

Eg hadde det også sånn etter å ha gått heime i eitt år med førstefødte. Men då eg fekk nr 2 og var ferdig med permisjonen begynte eg berre i 40 % stilling- då var det plutselig alltid mykje å gjere heime- så det var godt å berre jobbe litt.

[<3 qleopatrice <3]

Ja, når jeg begynte på skolen igjen når datteren min var 8 mnd. så merket jeg hvor mye lettere til sinns jeg ble. Jeg tror faktisk jeg ble litt deprimert av å være hjemme så mye, alene og lenge med henne.(samboeren jobbet så og si hele tiden) Jeg trengte å få litt sosial omgang med andre enn henne og jeg synes hun er verdens beste jente når jeg kommer hjem til henne og når vi har helgene sammen. Det var også godt å vite at hun var tryggt plassert hos familie når jeg var på skolen. For jeg var veldig nervøs på hvordan det skulle gå når jeg begynte i og med at hun var så liten også. Det gikk veldig bra