Hadde jeg bare visst bedre den gang...

[Anonym bruker]

Jeg var gift med en utrolig kjekk gutt, men som småbarnsforeldre flest blir livet tøft. Lite fritid, lite penger og lite tid til kjærlighet... Jeg var en gang ute på byen, fikk masse oppmerksomhet og jeg merket at jeg likte det (dette var i 2002). Når sant skal sies så ble dette som en beruselse, jeg likte å føle meg attraktiv osv. Ny tur på byen etter en kort tid, og jeg kom i kontakt med en type. Mange hemmelige sms og møter i ettertid, separasjon og skillsmisse ble resultatet.

 

Min daværende mann tok bruddet veldig tungt, men jeg var ikke i stand til å se hans sorg, jeg var kun opptatt av meg og mitt "nye" flotte liv! Herregud, hvor dum går det an å bli???? Jeg hater meg selv for dette, jeg burde ha skjønt at gresset ikke er grønnere på andre siden. Når jeg tenker tilbake så husker jeg sorgen han bar, alt han prøvde for å gjøre det godt med mer. Stakkars mann ( Jeg kan aldri tilgi meg selv for denne oppførselen. Heldigvis har eksen min det bra i dag, han har møtt ei flott jente, og de har det veldig fint sammen med våre barn og hennes barn. Det fortjener han virkelig!

 

Jeg derimot sitter med samboer, en haug med unger annenhver helg, og ikke annet enn mas og jag. Stefamile fungerer dårlig for meg, jeg må forholde meg til min samboers vanskelige eks, hans (i mine øyne) gærne unger, alt med ett smil om munnen (skulle blitt skuespiller, jeg).

 

Jeg tenker ofte på eksen min, hva jeg har ødelagt, ikke bare for meg og ham, men også for barna våre. Min egoisme ødela den lille familien vår, min egoisme klarte å kaste en voksen mann rett i kjelleren!

 

Mitt nåværende samboerskap varer knapt over sommeren. Jeg orker ikke!! Og min samboers barn fortjener så mye bedre enn hva jeg kan gi dem. De fortjener en snill stemor, en som er oppriktig glad i dem.

 

Dette er ett ærlig innlegg, og noen synes nok jeg er grusom. Men slapp av, jeg er fullstendig klar over det selv!!

 

Er det noen som har det på samme måte?

 

Hilsen angrende jente 33 år.

[Anonym bruker]

Du har lidd nok nå . Du har tydeligvis fått den innsikten du trengte.

 

Jeg tror at du får det best ved å avbryte samboerskapet ditt siden du ikke liker stebarna og ikke har de rette følelsene for samboeren.For deres skyld bør du avslutte dette.

Se framover , lær på det du har opplevd så får du det mye bedre i ditt nye liv.

Ta deg god tid før du inngår noe nytt forhold slik at du har lagt alt det vonde bak deg.

 

Dette går bra tilslutt, gi deg selv og samboeren din ny mulighet for å få et bra liv ved å gi slipp på det du har nå.

 

Hilsen en som har GOD erfaring med akkurat dette.

[Anonym bruker]

Det høres ikke ut som om du har det noe godt, nei. Det beste er kanskje et brudd med din nåværende samboer, slik du selv også regner med. Går ut i fra at du har tenkt deg nøyere om denne gangen slik at du ikke ender opp med å angre denne gangen også. Som du jo selv skriver: gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.

 

Men man skal ikke lide i sine samboerforhold heller, det tyder jo på at noe alvorlig er galt. Det at du tenker på din eks er kanskje ikke så rart gitt den situasjonen du er i nå. Ofte når man har det vanskelig og vondt, så tenker man på hvor godt man en gang hadde det. Men det betyr jo ikke at du aldri kan få det godt sammen med en annen mann enn din eks. Det tror jeg nok du kommer til å se etter hvert. Livet går videre og etter min erfaring ordner det seg som oftest til det beste til slutt.

 

Så jeg håper alt ordner seg til det beste for deg og barna dine så snart som mulig!

 

[Anonym bruker]

Hei!...

 

Jeg føler egentlig med deg.. Men dette viser liksom åssen jeg holder på.. Altså..

Åssen skal jeg nevne dette.. Eller skrive dette.. Jo jeg føler meg egentlig som er liten spiker på en vegg,,

 

Min samboer gir lettere sagt faen alt.. Jobben og fotball er mere viktigerer enn meg.. Og min sønn!

Jeg som styrer hele huset. Barnepiker.. mat.. ink to jobber jeg har..Og vesle gutt!

Mens han.. Tja..slenger kommentarer til meg.. fotball 3 ganger i uka.. og mest mulig overtid.. Og helgene.. Ja sover..fotball.. og vil helst ikke være med på noe..OG sex livet.. EN GANG I MND!!

 

Jeg spurte han hvorfor? Og div andre sp.m ang åssen han er.. men bare sur.. og lager mest mulig bråk.. og ja.. jeg er dumme stygge ulven..

Men.. værste er at jeg er rimelig ødelagt i hele meg.. savner litt oppmerksomhet.. Kos.. Sex ikke for å glemme det.. Og bli hørt.. Tja. det meste..

Men... Nei.. ingen av delene..

 

Så.. jeg var på by`n.. TRaff mange folk.. masse oppmerksomhet.. Og tlf nr til noen.. Selv om jeg sms ny og ne.. er ikke det så farlig.. BORTSETT FRA.. Min arbeidskamerat.. lettere sagt X! Har jeg funnet litt tone med.. ja.. han er det jeg var dum å lot gå.. Men..(Vi har ikke hatt noen fysisk kontakt.. eller sånn opplegg status..)

Hva gjør jeg? Sitter med litt skyldfølelse.. men på en måte føler meg toppers..

Bortsett fra hjemmet selv..

 

 

Så.. kan si jeg føler litt av sånn du har det..

 

Skjønner at du har det ikke bra.. kanskje noe jeg bør se selv også..

Men følg hjertet ditt og innstiktet.. Og bra du er ærlig:)

 

[Anonym bruker]

hei:) hva om du sier til mannen din at hvis han ikke gir noe av seg selv i forholdet, saa blir du nodt til aa faa det andre steder...

det er sikkert ikke saa enkelt, men er ikke det aa iallefall gi han en sjanse foer du hiver deg uti noe du ikke vet utfallet av...

maa ogsaa faa si at jeg fikk vondt av deg, ved aa lese innlegget ditt:) alle fortjener aa bli hoert, og folelsen av aa aldri faa det man trenger av kjaerliget, maa vaere helt jaevlig.

men jeg tror du gjoer det vaerre for din egen samvittighet ved aa gaa bak ryggen paa han:)

klem og lykke til:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for et bra innlegg.

 

Jeg har ikke noen gode råd til deg, da jeg i grunn synes det virker som du selv har kommet frem til hva som må bli løsningen. Og det er godt å lese at noen er voksne nok til å sette stebarna sine i første rekke også.

 

Jeg sitter selv med småbarn (og et litt større helgebarn, men han er på ingen måte noe problem; elsker ham som om han skulle vært min egen) og en samboer jeg om dagen er så lei av at jeg kan spy! Men vi har jo holdt sammen gjennom så lang tid at det må jo bare være et eller annet der som vi bare ikke har overskudd til å finne tilbake til om dagen. Jeg har fått endel oppmerksomhet fra en gammel venn i det siste, og skal villig innrømme at jeg tenker mye på å forlate samboeren min. Men innlegget ditt satte faktisk ting litt i perspektiv for meg. Jeg er jo kjempeglad i samboeren min, selv om livet ikke er så rosenrødt om dagen! Så nå tror jeg jeg skal gå hjem og lage en god middag til samboeren min og foreslå at vi dumper ungene hos besteforeldrene noen dager i sommer og reiser et sted helt for oss selv.