Angående superengasjerte stemødre...

[Anonym bruker]

Jeg er selv stemor - og mor. Jeg har gjennom jobben møtt endel såkalte superengasjerte stemødre, i følge med sine store stebarn/tenåringsbarn.

 

Jeg jobber bl.a. på en helsestasjon for ungdom, hvor de får råd, veiledning og behandling når det gjelder kjønnssykdommer, prevensjon, graviditet, psykiske og sosiale problemer av alle slag...

 

Jeg skjønner at stebarn ofte kan være mer fortrolig med en stemor enn med sin egen mor, men for meg blir det helt feil når jentungen på 14 kommer ifølge med stemor isteden for mor (eller far) for å diskutere p-piller eller noe annet privat og intimt.

 

Det er faktisk ganske vanlig at jentungene kommer i følge med stemor istedet for egen mor.

 

Til dere superengasjerte stemødre: det finnes grenser! Er så lei av geskjeftige stemødre som tar saken i egne hender, og dundrer avgårde med all sin hjelp og omsorg. Skjønner at det er godt ment, men ikke alle arenaer er stemors arena!

[Anonym bruker]

Nåja. Det er tross alt bedre at 14-åringen har en voksen person h*n har tillit til og kan ta med enn at h*n kommer alene. Jeg ville foretreukket at datteren min tok med naboen, hvis hun var fortrolig nok til det, enn at hun skulle gå alene.

 

Men jeg er nok ikke så territorial når det kommer til foreldrerollen heller!

[Maud]

Jeg skjønner hva du mener og er enig. Veldig fint at barna har tillit til stemor og at relasjonen er bra. Allikevel synes jeg stemor ikke bør gå bak ryggen på mamma. Hvis stedatteren vil ha med stemor til helsesøster, er det greit, men da må mamma informeres om det som skjer! Handler ikke om å være territoral, men at det er en selvfølge at mamma holdes informert om viktige ting i barnas liv.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg er selv stebarn, og har ofte funnet det mye enklere å snakke med stemor enn med mor, kanskje på grunn av at hun ikke er så "nær" liksom.. Men mamma visste hva som foregikk, og hun sa det viktigste var at ting ble ordnet og ikke hvem som ordnet det..

 

Når det er sagt er jeg hjertens enig i at vi som er stemødre ikke skal sveipe inn i livene til stebarna og ta over fullstendig. Greit at stedattra mi kommer og snakker til meg om ting, men jeg snakker med pappaen om nesten alt (og han snakker med mor). Jeg legger meg ikke borti deres oppdragelse av jenta, og andre ting som angår henne, men snakker med far om hvordan vi skal ha det når hun er her...

 

Vi går på eb fin linje innimellom, ikke skal vi trekke oss unna for vi skal jo være en trygg voksenperson i barnas liv, og ikke skal vi involvere oss for mye og ta over mors og fars plass.. Heldigvis klarer vi som er voksne å samarbeide greit til beste for jenta, og det krysser vi fingra for at vi får til hele livet!!!

 

=))

[Hannemor]

Jeg ville vel blitt rasende på far og stemor om stemor tok med min datter for å få p-piller. Eller til lege for behandling av kjønnsykdommer. Det ville jeg ikke tillatt at en tante eller noen annen heller hadde gjort.

 

Men fortrolighet er det faktisk moren som må åpne for. Man bør tørre å prate med barnet sitt om alle disse kroppslige og seksuelle emnene, enten det er en gutt eller jente. Det er vanskelig å akseptere at barna våre blir voksne individer, som faktisk også intereserer seg for det seksuelle. Men fra det og til ikke å selv ta på seg rollen som den som veileder og aksepterer, det er ikke tillatt. For meg.

 

Jeg ville nok sett med mildere øyne på at det var far som tok med barnet. For han er en del av dem som må akseptere og forstå. Men jeg ville nok forventet at far informerte meg om hva han hadde gjort, eller aller helst pratet med meg i forkant. Jeg ville gjort dette med ham, altså informert om hva som var planen, og hørt hans reaksjon og meninger i saken.

 

Både far og jeg har et veldig åpent forhold til kropp og utvikling. Så jentungen fikk forklart bruk av tampong av faren, ikke meg. Fordi hun var hos ham første gang hun trang det. Han leste bruksanvisningen og forklarte, og det hadde blitt mye latter ut av det. Men ingen som var flaue av den grunn.

 

Jeg hadde da heller aldri kjøpt kondomer til steguttene mine. Men kan vel hende jeg hvisker noen ord i øret på faren. Når den tid kommer altså. De er jo ikke så gamle enda.

[Anonym bruker]

Er så lei av gesjeftige ansatte i helsevesenet som bringer med seg sine private problemer som "bagasje" på jobb.

 

En tenåring oppsøker helsestasjon for ungdom sammen med f.eks. stemor. Hun bør slippe å møte en ansatt som er preget (bevisst eller ubevisst) av egne frustrasjoner i stemor/biomor problematikken.

 

Hadde ikke HI vært stemor og biomor selv, eller klart å legge igjen privatlivet hjemme, ville hun ikke hatt noe problem med hvem hennes kunder valgte å ha som følge til helsestasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk helt enig med deg!! Om min datter hadde gått sammen med stemor for å få prevensjon, så hadde det vært helt OK, det samme om hun tok med tante, bestemor, naboen osv. Men klart jeg hadde ønsket å vite om det. Men for en tenåring er det ikke alltid mor er den beste å ta med. Forøvrig ville jeg aldri ønsket å være min datters venninne, for vi er mor og datter - ikke venninner... og da kan det faktisk være at det er natrlig at en annen enn meg blir med på sånt:-))

[Anonym bruker]

HI jobber bl.a. på en helsestasjon for ungdom.

 

Jeg trodde poenget med helsestasjon for ungdom var nettopp taushetsplikten i forhold til fastlege og foreldre? At ungdommen skulle ha et sted å gå for veiledning og behandling når det gjelder kjønnssykdommer, prevensjon, graviditet, psykiske og sosiale problemer av alle slag...UTEN å måtte informere foreldre.

 

Ungdommen kan likevel synes det kan være skummelt å gå dit, for hva om de treffer ei megge som bebreider dem at de ikke er åpne overfor foreldre om disse tingene? Kanskje ei som sliter med forholdet til egne barn?

 

Da er det helt forståelig at ungdommen ønsker å ha med seg en trygg ikke-bebreidende voksen som "forsvar" mot eventuelle "angrep" fra ansatte ved helsestasjonen i form av "dette MÅ du ta opp med mora di".

[Maud]

Men skjønner du ikke at det er et problem for familiesituasjonen da, at det er stemor som blir med? Det er klart jenta kan ha behov for å ha med seg en trygg voksen, men dette kan ikke være stemor! Mener jeg da... En tenråringsjente (eller andre barn med skilte foreldre) bør oppleve at de "viktige voksne" i livet hennes ikke lar seg spille opp mot hverandre. Da er det bedre at stemor sier at akkurat det kan jeg ikke gjøre hvis jeg ikke kan fortelle det til mamma, da må du heller spørre en annen. Har i min jobb opplevd altfor ofte at ungdom bruker de voksne rundt seg til ulike ting og at alle sitter med hver sin liten del av sannheten og at det kan bli vanskelig. Stemors rolle kan vel ikke være å skulle være kompis og fortrolig, men mer en oppdrager som støtter mor og far? De voksne må være voksne sammen, mener jeg. Men jeg mener altså at stemor gjerne kan være med stedatteren hvis mor blir informert. Dessuten synes jeg personale på helsestasjonen for ungdom BØR oppfordre unge jenter til å ta opp ting med mamma'n sin så sant mamma er en normal, psykisk frisk oppdrager.

[Anonym bruker]

Unge jenter som oppsøker helsestasjon for ungdom uten å informere mamman sin HAR allerede tatt et valg.

 

Nemlig å holde mor utenfor eget seksualliv. Kanskje fordi mor ikke ønsker å tillate at de har noe, unasett om hun er "en normal, psykisk frisk oppdrager". For hvem ønsker vel en motstander av sitt seksualliv velkommen til diskusjoner om dette?

 

Da skaper det ikke akkurat god stemning om rådgiveren på helsestasjon for ungdom skal prøve å få ungdommen til å omgjøre sitt valg om å holde mor utenfor.

 

Maud definerer stemors rolle som "en oppdrager som støtter mor og far". Jeg kan være enig i dette når det gjelder barn under 13-14 år.

 

Men for ungdom synes jeg godt at stemor kan være "en annen voksen" med egne verdier og holdninger. Som det går an å forholde seg til som person i den fasen at man etterhvert frigjør seg fra mor (og far). Altså at stemors rolle utvikler seg fra å være støtte for mors og fars oppdragelse av barnet, til å bli støtte for ungdommen.

[Anonym bruker]

har spørsmål til hovedinnlegger om hva du synes om de som kommer alene, eller med en venninne

jeg tror at det er mye mer aktuelle alternativ fo disse jentene det gjelder, enn å ta med seg sin egen mor, føler de mer støtte i å ha med sin stemor som er voksen så er vel det greit. kan ikke skjønne at dette skal påvirke deg i arbeidssituasjonen, det er ikke sikkert du vet den fulle sannheten her.

er det stedatter som har spurt om følge, er det far i samband med stemor har funnet ut at dette er den lureste måten å få barne på piller før hun blir gravid.

 

hadde aldri gjort det selv, hadde følt det var å gå bak ryggen på min kjære, og kommer ikke til å gjøre det for verken hans barn eller fellesbarn, men jeg kunne gått med på at min stedatter/datter trodde han ikke visste noe om saken, mens han faktisk gjorde det.

 

vær bare ikke så forutinntat bare fordi det er en stemor, fleste stemødre er greie mennesker de som resten av befolkningen

[Maud]

Kanskje dumt å gjøre dette til en debatt om oppdragelse av ungdom, men jeg klarer ikke å la være å svare. Vet ikke om du husker tilbake til da du selv var ungdom, men de fleste tenåringer er preget av ganske svart-hvitt tenkning og hva de mener varierer en del. Mener ikke at helsesøster skal prøve å overtale jenter til å fortelle mor at de har sex, men mener helt klart at hun skal spørre om foreldrene vet det og invitere til en samtale om hvorfor foreldrene ikke vet det dersom det er tilfelle. Hva skjer hvis mamma finner p-pillene dine? Hvis hun kommer over deg og typen mens dere har sex? Er det ikke bedre å være åpen om det? Lurer dessuten på hvorfor du mener at 13-14 år er et skille. Mange er fortsatt svært umodne når de er 14-15 og trenger foreldrene til masse. Hva hvis jenta blir gravid, hvis hun blir voldtatt, osv. Skal stemor da fortsatt være en støtte for ungdommen og foreldrene holdes borte? Jeg ville over hodet ikke likt hvis min samboer inntok en slik rolle overfor sønnen min og heller ikke hvis stemoren hans gjrode avtaler om at jeg ikke skulle vite ting.

[Gjest]

For det første er denne debatten litt vanskelig å forstå, fordi "barnet" kun er definert som ungdom. Det kommer jo an på hvor gammel jenta som skal ha p-piller er.

 

Hadde jeg hatt en stedatter på 13, og hun hadde villet ha meg med for å få p-piller, ville jeg nok ikke gått med på det. Men hadde hun vært 15, så ville jeg sterkt vurdert det. Jeg ville gjort det som stemor. Jeg ville gjort det som tante. Jeg ville gjort det som mor.

 

Hva er det med alle dere som ikke kan stole på en stemors dømmekraft? Er denne noe som blir svekket når man får en tittel som stemor? Blir man en dårligere omsorgsperson idet man får tittelen stemor?

Jeg lurer veldig på dette!

 

For før jeg ble stemor var jeg en oppegående omsorgsperson som har ansvaret for mange unger i min jobb som avdelingsleder i barnehage. Folk roser meg for mitt engasjement og min tilstedeværelsen.

 

Men så ble jeg stemor, og mitt engasjement blir brukt mot meg. Jeg skal ikke være for glad i dem, men ikke være avvisende.. Jeg skal ikke bruke mine penger på dem, men gi dem det de ønsker.. Jeg skal ikke setter regler for dem, men jeg skal oppdra dem..

Detter er slik jeg tolker dere som er forbannet på de såkalte "superengasjerte" stemødrene.

 

 

[Gjest]

Min stedatter er for liten ennå, men jeg vil tro at dersom hun en dag vil ha meg med til legen eller helsestasjon for ungdom for f.eks. å få p-piller, så vil jeg bli med dersom hun på forhånd informerer sine foreldre og de ikke har noe i mot det.

 

Om min egen datter hadde hatt en stemor, og vedkommende stemor hadde hjulpet henne til å få prevensjon, før hun var "moden" for det, eller ihvertfall før hun hadde nådd den seksuelle lavalder, så hadde jeg nok blitt fortvilet, ja. Håper imidlertid at jeg klarer å skape et slikt forhold til datteren min, at det er meg hun kommer til den dagen hun trenger råd og hjelp ang. kjærester, sex og prevensjon.

 

 

[Anonym bruker]

HI her:

svarer på spørsmål: selvfølgelig er det langt vanligere at jentene kommer med en eller flere venninner. Noen kommer også alene. Og noen kommer med stemor. Har ennå ikke opplevd at noen har kommet første gang i følge med mor/far, men ved videre oppfølging involverer de ofte foreldre etter råd herfra.

 

Har ikke noe imot at ungdommen kommer med støtte fra venninner!

Men jeg reagerer når stemor ber om p-piller til stedatteren på 14! Jeg velger å tro at en mor ville gjort alt hun kunne for å forhindre at 14åringen hennes innledet et seksuelt forhold.....

 

Mulig jeg er naiv, tross alt, men jeg tror mange unge jenter er utsatt for et press fra eldre gutter, og at de egentlig, innerst inne, kanskje egentlig helst vil utsette sin seksuelle debut et par år..

[Anonym bruker]

Fra HI's innlegg:

"Til dere superengasjerte stemødre: det finnes grenser! Er så lei av geskjeftige stemødre som tar saken i egne hender, og dundrer avgårde med all sin hjelp og omsorg. Skjønner at det er godt ment, men ikke alle arenaer er stemors arena!"

 

Som mor og stemor må du gjerne mene dette. Men jeg synes IKKE det er hyggelig at du som anstatt i helsestasjon for ungdom møter noen som følger en hjelpesøkende med en slik holdning.

 

Kanskje det at du definerer deg som mor og stemor gjør at helsestasjon for ungdom ikke burde være DIN arena?

[Anonym bruker]

nåja, det er vel ikke helt irrelevant hvem som følger den hjelpesøkende... pårørende har gjerne "egne motiv" som ikke behøver å være sammenfallende med den hjelpesøkendes. Barn, ungdom og svært gamle mennesker har ikke samme mulighet til å formulere seg, slik vi voksne har. De fleste pårørende er heldigvis oppmerksom på det, og prøver å være lydhøre og lyttende i samtalen. Når et 14 års gammelt barn sitter stille og forknytt mens stemor babler i vei om ungdom, sex og prevensjon, da synes jeg hennes hjelpsomhet blir overkjørende og belastende.

 

Jeg er ikke mor og stemor overfor de hjelpesøkende, og bruker ikke mitt privatliv som modell for hvordan ting bør ordnes hos andre familier.

 

Men det å bli mor (og stemor) er jo berikende og lærerikt. Tror ikke jeg hadde gjort jobben min bedre om jeg hadde vært enslig og barnløs. Kunnskap får man jo med seg overalt, også fra barna sine. Synes selv jeg har blitt flinkere til å snakke med barn, etter at jeg ble mor selv.

[Anonym bruker]

Et 14 års gammelt barn sitter nok stille og forknytt fordi DU er der, du har vel ikke observert hennes forhold til stemor uten fremmede til stede?

 

Det å blir stemor (og mor) er jo berikende og lærerikt. Tror ikke den som følger hadde gjort "jobben" bedre om hun hadde vært enslig og (ste-)barnløs.

[Anonym bruker]

Du er vel en av dem som har tatt med deg en liten stedatter for å utstyre henne med p-piller, og kanskje merket skepsis fra vedkommende som skal utstede resepten.....

 

Eller kanskje er du en av dem som selv startet voksenlivet alt for tidlig, og synes at derfor så får værsågod stedatteren gjøre det også!

 

Neste gang "du" kommer, skal du få lov til å gå ut på gangen en liten stund, så stedatteren din får komme til orde.

 

Det er kanskje vanskelig for deg å begripe, men for noen tenåringsjenter er det en lettelse å få "unnskyldninger" for ikke å innlede et seksualliv ennå, f.eks at helsesøster eller legen nektet å gi resept... (Jeg nekter jo ikke hvis det virkelig er et ønske og ingen kontraindikasjoner)

 

 

[Hannemor]

Om den voksen som er med er stemor eller tante eller bestemor spiller vel egentlig ingen rolle, det som spiller noen rolle er om foreldrene er informert. Jeg har selv hatt et tantebarn boende her, som jeg har kjøpt p-piller til, men hadde aldri gjort dette uten å ha pratet med moren om det. Moren hadde akseptert at barnet hennes hadde et seksualliv, og funnet det riktig at hun skulle ha p-piller

 

Jeg vil selv være med å avgjøre om mitt barn skal eller ikke skal ha p-piller. Om barnet/ungdommen er klar over konsekvensene av sitt valg. Ikke en person som kanskje ikke har de samme holdninger som far og jeg har. Om barnet er 13 eller 15 spiller ingen rolle, men barnets modenhet i forhold til egen kropp og sin egen seksualitet. Jenta mi er 13 år nå, og hun er overhode ikke moden nok til å få p-piller i forhold til et seksualliv.

Jeg har også hatt seksualundervisning på 10-trinn, og opplevd at mange der ikke er modne enda. Disse jentene følte ofte press fra venner og kjærester, og presset ble ofte større ved at de jo hadde begynt på p-piller. For da kunne de jo i hvertfall ikke få barn. Men det å ha samleie med en annen innbærer mye mer enn det å kanskje kunne bli gravid. Og ikke noe de skal føle seg presset til.

Så om jeg som voksen ble spurt om å bli med på helsestasjon, eller lege, så ville jeg nok pratet med både barnet og foreldrene. Og latt foreldrene ha det siste ordet.

[Anonym bruker]

Bør det da i det hele tatt finnes helsestasjon for ungdom, som ungdommen kan oppsøke uten at foreldrene vet noen ting?

 

Om helsestasjon for ungdom bør opprettholdes eller ikke, er vel et viktigere spørsmål enn om ungdommen bør komme med eller uten stemor?

[Anonym bruker]

???

underlig konklusjon.....

 

Helsestasjonen er viktig. Ungdom bør ha et lavterskeltilbud. Selvfølgelig er det mye de ikke ønsker å involvere foreldrene i, og oftest er det helt greit.

 

Men når 14 åringen er både fysisk og psykisk umoden, og henger sammen med en mann som er mye eldre enn henne...kanskje en mann som vanker i et rusbelastet miljø.. da er det ikke like greit lengre. Det synes nok ikke stemor heller. Bør ikke stemor involvere foreldrene? Eller skal hun verne om fortroligheten til stedatteren og forsøke å hjelpe henne uten å involvere mor og far?

 

 

 

 

[Gjest]

Hvis du sitter på så mye informasjon og er oppriktig bekymret så gjør noe da vel. Ta kontakt med foreldrene til denne jenta og fortell hele saken sett fra ditt ståsted og dine bekymringer. Så får foreldrene og stemor rydde opp i dette rotet selv. Hvis du er bundet av taushetsplikten din så ta en alvorsprat med stemoren.

 

Jeg som reservemor ville aldri fulgt min bonusdatter til helsestasjonen for p-piller uansett foreldres aksept. så lenge mor og far lever så får de ta den jobben. Mor hadde vel forøvrig klikket fullstendig om det hadde kommet opp et forslag om at jeg kunne følge min bonusdatter - for hun er MOREN.

 

Jeg har fulgt mine bonusbarn til tannlege i alle år, men legebesøk er forbeholdt foreldrene - uskreven regel. En gang har jeg fulgt min bonusdatter til legen for hun var hos oss og far var bortreist. Hun ble akutt dårlig og fikk time hos legen samme dag - ingenting intimt for å ha sagt det. Det var en gang for mye...... dette gjør jeg ikke igjen. Å bli behandlet så dårlig fordi jeg var stemor og ikke moren - både av bonusdatter og lege ligger langt under min verdighet. Spesielt når jeg har vært i kontakt med de samme personene gjennom mine egne barn og de har vært såååå hyggelige mot meg. Jeg stilte opp som en omsorgsperson fordi foreldrene ikke var der, men blir diskriminert og neglisjert. Min bonusdatter kunne ikke dratt alene for hun er mindreårig og hadde jeg sendt henne med taxi hadde det vel blitt ragnarokk. Neste gang skal jeg be henne ringe moren sin, så får HUN slippe det hun har i hendene på jobb og springe hjem til datteren.

 

- Og mange personer i helsevesentet burde lære seg normal folkeskikk og behandle folk med respekt. Og foreldre (spesielt mødre) burde være så pass raus at de ikke setter barna sine i en lojalitetskonflikt om reserveforeldre stiller opp for dem en sjelden gang når det er krise. Kan vi gi dem omsorg ved å lage mat, vaske skittentøy, og rydde etter dem så må vi vel kunne stille opp for dem på legekontoret om foreldrene ikke kan uten å bli sett på som pest og en plage.

[Anonym bruker]

Personer som jobber i helsevesenet bør virkelig bestrebe seg på å ha god folkeskikk, ja. Ellers bør de bytte jobb. Har stor forståelse for at du kvier deg, tigermamma.

[Maud]

Synd du ble møtt på den måten. Jeg synes faktisk du burde skrive en klage på disse personene. De har ingenting med å behandle deg sånn.