Mitt tunge byrde...

[Anonym bruker]

Mye rettsprat her inne for tiden...

Sitter i samme situasjon selv; far har stevnet meg for retten, siden jeg ikke ønsker å gi han 50/50 eller foreldreansvar. Barnet er 18 mnd gammelt, men vi har aldri hatt en fungerende samværsavtale. Har hverken bodd sammen med eller vært sammen med far, gjennomførte svangerskap, fødsel og fram til i dag oppdragelsen på egen hånd. Far vil ikke komme hjem til meg for å trffe barnet, far nekter meg å komme hjem til han med barnet. Han ønsker samvær, men kun dersom han får ha henne alene, uten min tilstedeværelse. Jeg nekter selvfølgelig å sende fra meg barnet til en mann hun bare har møtt et par ganger, men det skjønner ikke han. Han hevder derfor at jeg går inn for å saboter samvær. Jeg synes godt at barnet kan få ha noe kontakt med far, men ønsker over hodet ingen vanlig samværsavtale, langt mindre 50/50. Dette fordi far har en bakgrunn innen narkomiljøet, og har pr i dag et ustabilt, usystematisk liv. Han har heller ikke stabil økonomi, og prioriterer f.eks. alkohol og røyk foran bensinpenger... Et lite "drawback" er at han har et eldre barn fra et tidligere forhold som han har vanlig samværsavtale med. Mora til dette barnet har fortid som depressiv, og har slitt mye med alvorlig sykdom. Har altså ikke vært i stand til å ta så mye ansvar for et barn, hvilket forklarer hvorfor far har smvær med denne ungen.

 

Forferdelig innviklet og prekær situasjon, dette. Gruer meg veldig til den dagen vi skal møte i retten, og jeg må "face" faren til barnet. Bør nok nevnes at han er psykopat, har vært ubeskrivelig voldsom og "syk" mot meg og andre x'er tidligere. Årsaken til hans oppførsel nå er vel at han er forbannet og hevngjerrig fordi jeg i første omgang ikke ønsket å innlede et forhold med han, og at jeg så valgte å beholde barnet til tross for at hen krevde abort...

 

Noen med erfaring?

Det vil nok fortsatt gå et halvt års tid før saken havner i retten, men sliter allerede nå med nattesøvnen...

Noen beroligende ord ville nok gjøre mye...

 

Klem fra uerfaren, ensom og engstelig...

[Kjetil!]

Faren har "bakgrunn" frå "narkomiljøet"? Eg trur det er eit tynt argument for å nekta han samvær og foreldreansvar. Særleg når han alt har samvær med ein annan unge, og kan visa til at han klarar svært fint å ta seg av ein unge.

 

Det beste du kan gjera, er vel å inngå ein avtale om opptrapping av samvær, i første omgang opp til "vanleg" samvær. Gjer du ikkje det, må dommaren avgjera. Og då får faren "vanleg" samvær frå første dag. Eller han kan få meir.

 

Sannsynlegvis skal du først i rettsmekling. Då bør du inngå eit forlik, slik at du slepp å stå i retten og fortelja om kor kjip og jævlig han er, medan han kan stå i retten og fortelja om kor vondt det er for han å ikkje få sjå ungen sin.

 

Me hadde det første rettsmøtet to-tre månader etter at me sendte stemnemål trur eg.

[Anonym bruker]

Eh... Tja...

Noen andre som har noe litt mer supportivt å komme med...?

Du har nok et par poeng, Kjetil, men nå skal d ikke legges under bordet at far faktisk ikke viser noen form for interesse for barnet så lenge det ikke vil gå utover meg på noen måte...

 

Ps: Jeg er ikke blandt de som vil svartmale fedre som stikker fra dama! Det finnes mange fantastiske fedre ute i verden!

 

Hovedinnlegger

[Kjetil!]

Du spurde om retten. Og det kan visa seg vanskeleg for deg å prova for retten at pappaen er slem, og at han har skjulte motiv som ligg bak hans ønske om samvær.

 

Som sagt: Det beste du kan gjera, om du vil vera med på å avgjera korleis samværet hans skal vera, er å prøva å inngå ein avtale med han. Om han ikkje går med på det, vil du framstå som meir samarbeidsviljug enn han, og det vil vera lettare for deg å få domstolen til å gå inn for det du meiner er best. Så kom på banen med eit forslag til avtale, om du vil visa kven som er interessert i at ungen din skal ha to foreldre. Og få deg ein god advokat, som kan vera aktiv og konstruktiv i ein slik prosess.