Stas å legge på seg minst mulig?

[tingelingen2]

Godt å se at noen tar tak i dette. Jeg har også lurt på hvorfor det skal være så stas å ha gått opp s¨å lite som mulig.... Er stor forskjell på folk i dette forumet og et annet forum jeg er på. Der har de fleste gått opp mellom 10 - 20 kg når de har vært like langt som meg (35 + 3)

 

Selv har jeg gått opp 15 kg. Bekymrer meg ikke veldig, selv om jeg sikkert kunne spist mindre snop og kaker... Men det er ikke en tid det passer seg å stresse med vekten og tenke mye på det. Vil bare at babyen skal ha det bra.

[Veravera]

Veldig bra innlegg, hovedinnlegger!

 

Har selv tenke på dette flere ganger. Har selv gått opp 13 kilo - var normalvektig før jeg ble gravid - er nå i uke 36 og føler at dette er heeeelt normalt og ikke spesielt mye. Men innimellom kan man få inntrykk av at det beste er å legge på seg minst mulig. Møtte for eksempel en gammel kollega her om dagen. Også hun normalvektig. Hun kunne gledesstrålende og stolt fortelle at hun bare hadde lagt på seg fire kilo når hun nylig gikk gravid med dattera si. "Bare fire kilo?", spurte jeg. "Ja, jeg var så utrolig flink under hele svangerskapet, altså" svarte hun. Jeg syntes ikke det hørtes spesielt flinkt ut. Men det lot jeg være å si....høflig som jeg jo er :-)

 

Nei, kroppshysteriet er ille nok som det er ellers i alle livets stadier - la oss slå et slag for at vi slipper det nå som vi er gravide!!!

[Sibas]

Er det en ting dette viser så er det at alle svangerskap er forskjellige!

 

Tror ikke det er så lurt å sammeligne vekta med hverandre akkurat i denne tiden vi er gravide. Vi har alle forskjellige utgangspunkt og vet best hva som er normalt for oss.

Håper bare virkelig ikke noen syntes det er en konkuranse om å gå opp minst mulig.. Det er vanskelig nok som det er å være jente i disse fitness tider, om vi ikke skal utsettes for det under svangerskapet.

 

Vis litt søsterskap!

[lady hege]

Jeg la på meg bare fem kg i mitt første svangerskap, selv om jeg spiste normalt og mere til. Så lenge babyen utviklet seg normalt, var jeg ikke bekymret. Etter fødselen veide jeg mindre enn før jeg ble gravid. Da ammingen startet, raste jeg ned i vekt. Ble bare skinn og ben til slutt. Ikke akkurat lekkert.. Min mor la på seg kun fem kg i alle sine svangerskap, så det er mulig det er arvelig betinget, ikke vet jeg. Nå har jeg heldigvis mer å tære på. Har gått opp 10 kg¨, og har fem dager til termin.

[Anonym bruker]

Vil ikke lyge å skrive at jeg ikke e fornøyd med å legge på meg lite. Da mener jeg ikke bare 2-3 kilo for d kan jo ikke være bra. men 8 kilo og 35 uker synes jeg faktisk e stas! La på meg mye mer i mitt forrige svangerskap og da følte jeg meg ikke vel...og deretter ble humøret mitt! Denne gangen har jeg vært bevisst på hva jeg spiser. Koser meg i helgene men passer meg i ukene. Dvs spiser sunn og næringsrik mat. Og JA d e stas å føle meg vel og flott med stor mage uten for mange kilo ellers. Graviditeten e jo mye lettere også.Så kommer jeg forhåpentligvis meg inn i sommerklærne mine raskt etter fødsel! Men for all del... vet at d ikke e sånn med alle men må få være fornøyd for d krever litt å stå imot alle fristelser:)

[Anonym bruker]

Jeg blir både glad og provosert av innlegget.. Jeg er av dem som har gått ned i svangerskapet. Jeg er i uke 40, og er nå 2 kg mindre enn da jeg var på første svangerskapskontroll. Jeg er ikke 50 kg, heller ikke 90, Sånn ganske midt på treet. Og jeg spiser det jeg vil og mere enn det. Jeg er IKKE stolt av at jeg har gått ned, har vært på ekstra kontroll for dette med ultralyd og full pakke, og jeg venter et barn på ca 3800 gram ved termin, og barnet har det bare bra. Hva man legger på seg og ikke i et svangerskap er ganske så styrt av genene våre også. Er ikke bra at folk tenker at de skal spise mindre, for nå har jeg et foster som spiser av meg og jeg kan bli tynn. Sånne tanker er ikke bra! For å ta et eksempel til meg selv, så har jeg en kollega som veide 62 kg (170 cm lang) da hun ble gravid, og den dagen barnet ble født veide hun 52! Og vet dere hvorfor? Hun spydde i 9 mnd, samme hva hun hadde i seg av mat/drikke/næring! Hun var innlagt for å få næring gjennom drypp. Fordi det var kroppen hennes sin måte å reagere på graviditeten på!

 

Så dette kan være både bra og dårlig.. Det er slettes ikke alle som går ned i svangerskapet som er stolte av det eller har gått inn for det!

[Gjest]

Neida, men det er forskjell på hvordan man ordlegger seg; Åh jeg har vært så flink og bare lagt på meg 6 kg når jeg er i uke 38 f.eks! , det er stor forskjell på det og jeg har ikke lagt på meg noe fordi jeg har vært dårlig hele svangerskapet! Jeg synes kjempesynd på dere som ikke klarer å gå opp i vekt, ikke fordi det nødvendigvis er så synd på babyen men på dere som har vært så dårlige. Det er tungt nok å gå gravid på slutten om en ikke skal være superdårlig i tillegg!

 

Det er bare måten noen skriver at de er så fornøyde med minimal vektoppgang når normalen er 12 kg, og som foventet.

 

Skjønner?

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg. Det betyr egentlig at hun har vært så flink at hun har gått ned i vekt i stedet for opp? For det er jo ting i kroppen som veier ekstra når en går gravid i forhold til ellers...!