Hva er grunnen til at du ikke ammer?

[Anonym bruker]

Funderer på å gå over til mme jeg....pga stress og utilfredstilt baby..Lurer veldig på hvorfor andre har gitt opp ammingen...? Høres ut som det er mye press (psykisk) rundt dette...

[Gjest]

Jeg ammet i 7 uker. Da hadde sårhet, sopp og BB gjort det forferrrrrrrrdelig vondt (aldri hatt sånne smerter noen gang) å amme, satt og gråt og gråt mens snuppa spiste... Jeg ble faktisk redd for jenta mi (ikke redd for at det skulle skje noe med henne, men redd for HENNE), hver gang hun våknet ble jeg redd og lei meg, for da visste jeg at nå må hun snart ha mat og det gjorde jo så ulidelig vondt å amme.. Alt ble bare slit og traumatisk, jeg gråt og gråt og gråt. Så kom jeg meg til lege som mente at det ikke var noe nederlag å gi opp nå, han skjønte jo på meg at jeg hadde prøvd. Mente det var viktigere at jeg var frisk og hadde det godt og heller ga mme. Samme mente helsesøster da jeg snakket med henne en uke senere.

 

Heldigvis har jeg nesten bare møtt stor forståelse for at jeg måtte slutte. Folk skjønner at man først og fremst er mamma gjennom omsorg og kjærlighet til barnet, ikke gjennom mm eller mme. Selvfølgelig er det sånn at mm er best tilpasset barnet, men mme er ikke akkurat giftig ;o) Barn kan fint vokse opp på mme!

[Randi86*Salt og Pepper']

jeg fikk ikke ordentlig hjelp med amminga på barsel (ble sendt hjem med beskjed om å pumpe meg til jeg ikke var så sår lengre) men fikk ikke noe informasjon om at det ville bli vanskliger eog få hun til å ta pupp etter flaske, så endte opp med at jeg pumpa meg så lenge som jeg klarte, men mistet melka til slutt...

Satt og pumpa meg for 30 ml i løpet av en dag (det var alt jeg fikk ut i løpet av hele dagen) så ble både sliten, stressa og lei av dette, og ja så mistet jeg melka helt i tillegg sikekrt pga stress...

[Tredjemann på vei :D]

føler du deg psykisk stressa rundt det med amming og gruer deg til hver gang babyen skal ha mat, BØR du slutte! mange kommer til å si imot meg nå kanskje, men det er mitt beste råd. jeg angrer skikkelig på at jeg ikke sluttet tidligere, da ammingen ødela de første 4 mnd sammen med sønnen min:(

orker ikke skrive hele historien min rundt amminga, siden jeg har sagt det så mange ganger før, men du kan lese det ene innlegget på flaskemelkdebatten. der har jeg også skrevet.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg Siljemor85! Det samme skjedde med meg, ble veldig stresset, lille jenta var aldri met og hun skrek hele tiden, satt og gråt mens hun var på brystet, det var veldig vondt, ble sår hele tiden, fikk ikke noe hjelp i det hele tatt mens jeg lå på barsel.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Cornelia har aldri vært interessert i puppen hun. Slet med ammingen da vi lå på sykehuset og jeg var også "redd" ungen min den førtse tida. Gruet meg til hun skulle våkne og ville ha mat. Hun fikk ikke til å suge og ble kjempesint siden hun ikke fikk mat og vi klarte ikke roe henne ned. Tilslutt spurte barnepleier om jeg ville pumpe meg og det fungerte kjempebra en stund, men mistet tilslutt melka så nå får hun MME.

[Anonym bruker]

Jeg ammer enda, men hadde en veldig tøff start med alle plager man kan få når det gjelder amming. Jeg gruet meg til hver gang hun skulle ha pupp, tårene trillet og jeg hadde ikke overskudd til noe annet enn amming de første mnd. Noen her skriver at man bør slutte om det er mye psykisk stress, jeg mener man bør fortsette om man SELV ønsker det. Jeg ble rådet til å slutte av både den ene og den andre legen og helsesøsteren, men fortsatte av eget ønske. I dag er jeg veldig glad jeg holdt ut. Da hun var 3 mnd gav problemene seg sakte men sikkert.

 

Dette er ikke en kritikk til de som slutter, ville bare si at man ikke bør slutte om man ikke selv ønsker det.

[pippp]

Har du snakket med ammehjelpen? Der får du snakke med kunnskapsrike damer som kan gi deg skikkelig gode råd dersom du sliter med ammingen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Slutta etter 6 uker for da gadd ikke vesla mer for det kom ikke mer enn 20 ml pr måltid. Det kom for lite for sakte for henne.

Hadde jeg fått mm sakte men sikkert hadde jeg fortsatt en stund til, men jeg pumpet og ammet døgnet rundt uten at det kom en dråpe mer enn 20 ml.

Men begge mine barn har vokst opp på mme og er friske og fine. Faktisk har eldste mann nesten ikke vært syk på 7 år. Men fetteren hans som ble ammet til han var 1 år er syk støtt og stadig.

 

[Vårstjerna. Jente 3 år ,30 pp]

Jeg sluttet fordi jeg tror ikke jenta mi ble mett av melka mi. Jeg kunne amme i opp til halvannen time og hun var like sur og grinete. Dessuten fikk jeg så utrolig såre brystvorter at jeg gruet meg til hver gang ungen skulle ha mat. Selv om hun sugde riktig og jeg innimellom brukte brystskjold, ble det ikke bedre.Jeg satt å gråt mens jeg ammet. Etter at jeg begynte med MME fikk vi et nytt liv begge to. Jenta var blid og fornøyd og jeg slapp å ha så vondt.

Men jeg sliter litt psykisk med at jeg ikke kan amme henne. Synes det er veldig trist. Det hender jeg føler meg som en dårlig mor. Det er vondt å tenke slik. Men jeg er selv vokst opp på MME og jeg må si at jeg ble et ganske bra menneske.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke slutta!!!!

Det tok meg 2 mnd. med kronisk brystbetennelse og gråting,jeg ga ALDRI opp!!!!!!!!

Dette var noe jeg SKULLE få til,og det gjorde jeg-det er verdt det den dag i dag:)

 

 

 

[Anonym bruker]

førstemann ville ikke ha pupp..(det var et helvetes ammehysteri på sykehuset, kaos og mas, fikk ikke dra hjem før det hadde gått 7 dager..jeg knakk sammen , dro hjem) pumpet meg i 2 mnd, bare kaos, annenhver time.. tilslutt var jeg så sliten at jeg visste ikke hvilket ben jeg skulle stå på.. fikk også brystbetennelse som var veldig farlig.. som doktoren sa jeg kom akkurat i tide.. hadde feberkrampe og div.. det var helsesøster som oppfordret meg å slutte.. for både jenta mi sin skyld og meg selv..når jeg gikk over til mme fikk vi et nytt liv, alt ble så mye lettere for oss.. skulle så gjerne ha amma men det gikk bare ikke den veien.

med andremann gikk jeg under hele graviditeten og gruet meg til ammingen, det endte opp med at jeg ikke fikk melk og gutten nektet å ta puppen... orket ikke tanken på pumping hver 2 time denne gangen så jeg begynte rett på flaske 2 dagen på sykehuset.. har ikke dårlig samvittighet denne gangen... vi har det veldig bra sånn og jeg har 2 flotte unger. ikke er dem feite og heller ikke dumme som mange sier mme barn blir ( gode og runde er de, men det er mange mm unger også) småbarnstiden blir mye bedre om dere begge har det bra.. gjør det du føler for, det er ingen skam å gi flaske ihvertfall

[krokofant666]

tulla sto i bue plutselig en dag da hun skulle få pupp. Fikk henne på og hun beit omtrent av meg vorta. Så hylte hun hver gang jeg bretta de fram. Hun var da 5 mnd og jeg sørger enda. Er nå snart 7mnd.

[1litenOg1Stor]

Jeg har også strevd masse med amming,men jeg ga aldri opp.Først såre,blødende brystvorter og amming annen hver time(han ble aldri fornøyd virket det som,men la heldigvis på seg masse).Dette var sinnsykt vondt og jeg ble deppa og grudde meg til hver gang han våknet for da skulle han ha mat.Så fikk jeg brystbetennelse og det var tydelig verk på sårene på brystet,fikk antibiotikakur.Begynte da å pumpe på det ene brystet (og ga på flaske)mens jeg ammet på det andre,dette gjorde jeg i cirka to mnd.Tok masse tid og var kjempeslitsomt,spes på natt.Deretter hadde jeg en god mnd før jeg fikk sopp,har brukt mycostatin i et par mnd uten virkning og prøver nå krystallfiolett.Så da han var rundt tre mnd fikk han puppenekt pga mye tett nese og prob med å puste under ammingen.Puppenekten var også trist og slitsom,følte meg avvist og mislykket.Den varte i to mnd.Nå er sønnen min fem mnd og jeg ammer enda,utenom smaksprøver på grøt.Jeg er glad for at jeg kan amme nå og jeg synes at det er koselig.Og jeg er stolt av meg selv for å ha stått på slik.Men hvis jeg får et barn til så vet jeg ikke om jeg orker å holde på så lenge ved problemer,for det har vært litt av et strev!!! Ikke amm for enhver pris,se an hvor mye du klarer.Men litt strev er det verdt.

[miren]

Jenta mi hadde "bløt gane" som helsesøster kaller det. Babyen klarer ikke suge-svelge riktig fra brystet. Måtte pumpe meg og gi mm på flaske. Pumpet i 5 mnd, begynte deretter med mme.

[tvilling73, 05/07]

Gå over til mme du!!

Jeg ammet de første 7 ukene. Fikk utrolig dårlig hjelp fra barsel, var noen dager på nyfødt pga gulsot, der fikk hun endelig mme i tillegg til de usle dråpene jeg fikk ut.. men hun ble fryktelig sløv så vi var der i flere dager å fikk UTROLIG god hjelp. Kom hjem - riktignok med både brystskjold (pga voldsomt såre vorter) og at hun kun tok i tvillingstilling (det også pga såre vorter). Til slutt ble hun så lang at vi måtte snu henne til vanlig amme-stilling, det var ett slit. En dag klarte vi oss uten brystskjold. Jeg ble veldig stressa av hele ammingen, og utrolig nok, jeg som aldri har stressa og jobber best under press, fikk utløst allergi pga psykisk stress!!! Klødde hele dagen og hele natten og sov ikke, var dautrøtt! Helt nedkjørt! Det resulterte i at melka forsvant og snuppa ble illsint ved puppen... hun ville ikke ha, var aldri fornøyd. Dette skjønte vi ikke før jeg en kveld pumpet og fikk ut 10 ml, til vanlig lå jeg på 150 etter hun hadde spist seg god og mett. Vel hun ville aldri ha puppen etter dette. Jeg har fullpumpet i 9 uker, men etter forrige økedøgn så hang jeg ikke med, og har nå gradvis gått ned fra 6 til 2 pumpinger i døgnet. Da får jeg ut va 260 i døgnet, jeg har ett liv, og jeg nyter omsider permisjonen, og snuppa får Nan Ha1 på 4 måltider til dagen og morsmelk på 1 evnt 2 hver 3.dag.. Tenk nå kan jeg reise på dagstur/gå i klubb uten å ta med pumpa!!!!!!!!!! Fantastisk!! Jeg er alene med henne 14 dager om gangen da mannen min er i nordsjøen, så da er det greit å ha andre venner enn pumpen.......

Ble veldig langt dette, men anbefaler deg å slutte med mm hvis DU føler for det. Du kan jo gjør som meg å pumpe først 3 ganger til dagen og så runde ned til 2. Mi jente er 4.5mnd nå.

Lykke til, la oss få høre hvordan det går!

[Mamma til tre]

Eg ammer ikkje fordi gutten min ikkje klarte å få skikkelig tak på puppen. Han gjekk nedover i vekt, og eg begynte å pumpe meg. Det var ein lettelse å vite at han fekk i seg mat.

Har prøvd å amme no i ettertid- men han skjønner ikkje kva puppen er ein gong. Har fått tips og råd fra ammehjelpen òg, men til slutt var det ikkje meir å gjere.

Så no er gutten min 3 mnd, og det hadde vore lettvint å gi han mme.. men eg får meg ikkje til det. Sjølv om det hadde forenkla livet som trebarnsmamma...Gir han forsatt utpumpa mm på flaske, og kjem vel til å forsette med det ei stund til..

[Gjest]

Jeg går på medisiner som ikke er ammevennlig.

[Luckyme og vennen]

Jeg er helt enig med anonym her.. stol på deg selv! Ikke hør på hva alle andre sier. Om du virkelig har lyst å gi opp ammingen, så er det det rette for deg! Selv ammer jeg, selv om jeg har hatt inni h.. vondt til tider. Nå er det heldigvis gått over. Jeg hadde kjempemasse melk og jenten elsket puppen.. Dette gjorde det selvfølgelig lettere for meg å fortsette..Men jeg skjønner også godt dem som velger MME, og ser ikke på dem som noe mindre vellykket. Jeg tror at moren selv føler hva som er riktig.

 

 

Lykke til uansett hva du måtte velge!!!

[Anonym bruker]

ammer ikke fordi jeg ikke har melk, babyen fikk i seg 10ml hvis jeg ammet 1,5 time... prøvde alt for å få opp melkeproduksjonen, ammet annen hver time, akupunktur, nesespray, hjelpebryst, og noen stikkpiller.. men hjalp ikke. etter 1 uke slik var jeg så psykisk nedkjørt at jeg holdt på å bikke helt i en annen verden.. klarte ikke å sove i det hele tatt.. gikk rundt som en somby. til slutt var det en jordmor som sa at nå syntes hun det var nok... de spurte om jeg ville ha noen tabletter for å stoppe melkeproduksjoen noe jeg sa nei takk til, å det var heller ikke nødvendig hadde jo ikke melk!

i tilegg hadde jeg fått svangerskapsforgifning etter fødseln, å måtte være på sykehuset nærmere 2 uker.. å det hjalp ikke på formen.. årsaken til at jeg ikke hadde melk kan være svangerskapsforgifningen, at jeg blødde mye etter fødselen, eller arvelig siden mamma ikke hadde melk til meg..

syns det er kjempe sårt å ikke amme.... å et stort nederlag, men vet ikke hva som hadde skjedd hvis jeg skulle ha fortsatt, tror ikke jeg ville ha fått noe mer melk heller...

 

flaskemater

 

 

[Gjest]

Jeg har rett og slett ikke hatt nok til jenta. Etter hun hang i puppen 24 timer i døgnet de første ukene begynte jeg og pumpe meg. Fant da ut at jeg hadde kun vel 1/2 parten av dagsbehovet hennes i mm. Prøvde å øke med pumping hver 2. time + nesespray...men mengden økte ikke.

 

Så hadde jeg en periode hvor jeg sov svært lite....og plutselig var jeg mm-mengde enda mer redusert.

Gikk så over til kun mme. Nå er jeg ikke stresset lenger og har mye mer energi og tid til å kose meg med veslejenta.

Jenta er 9 uker nå. Må også si at jeg ikke hadde nok melk til storebror.

 

Må bare si til deg at du gjør som du føler for. Og dersom du slutter og amme og går over på mme, så ikke la helsestasjonen eller andre strese deg for det. det er du som bestemmer, og vet hva som er best for dere.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg ammet ikke første mann - og sliter nå med andre mann - sopp, brystbetennelse og åpne sår på brystvorten. Akkurat nå pumper jeg og gir på flaske, mens jeg venter på at vortene mine skal heles. Men jeg gir det en uke, hvis ikke det fungerer - blir det mme på lillemann. Jeg har et annet barn jeg må ta hensyn til - jeg kan ikke tillate meg å bruke all tiden min på amming.

 

Slutt hvis du selv ønsker det!!!!!!!!

 

så må jeg bare kommmentere et par ting - - det å sitte å amme og gråte fordi det gjør vondt.. skjønner ikke at dere vil det? Amming skal ikke gjøre vondt!! Kan ikke forstå innleggene hvor de er stolte av seg selv for å ha holdt ut i x antall mnd??? men folk er rare - det viktigste må være at en selv stopper hvis det føles feil. Ikke ødelegg tiden sammen med babyen med å amme bort all tiden. Flaske mating er kjempekos det også, i tillegg er det mange fordeler..:-)

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt ett trøblete forhold til amming grunnet seksuelle overgrep tidligere. Jeg fullammet til babyen var 5 måneder. Da babyen var 7 måneder var det helt slutt på amming. Jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg er faktisk stolt over at jeg klarte å amme så lenge som jeg gjorde

[Gjest]

jeg ammer enda om morgenen og av og til litt midt på dagen. sluttet å fullamme pga at gutten min aldri virket mett og ble bare sint og misfornøyd etter hvert måltid.har mer enn nok melk, men han spiser seg ikke mett og begynner å slippe puppen og hylskrike...opplevde veldig ammepress på sykehuset og fikk helt stygga til alt som hadde med amming å gjøre. heldigvis har jeg ei fornuftig mor som sa at hvis jeg ffølte det slik, så var det ikke noe nederlag å begynne å gi ungen mme. det viktigste var at jeg og ungen var fornøyde og lykkelige... så nå gir jeg alle måltidene mme unntatt om morgenen. så lenge jeg har melk så kommer jeg til å gi han mm om morgenen så får han iallefall litt av den sunne morsmelka.

[Beama]

Jeg fullammet til hun var nesten to mnd.

Men slet i begynnelsen med å få til ammingen... Blodet rant fra brystvortene og hun nektet å spise ordentlig... Ble mye kav og stress..

Men til slutt fikk vi da teken på det...

Men så kom økedagene (påstår noen at det var)... Det varte i nesten to uker... Baby hang konstant i puppen og ble aldri fornøyd.. Da kapitulerte jeg og gav flaske.. Tror nok jeg hadde en ganske lav terskel for å slutte med ammigen egentlig... syntes det hele var et kav..

Begynte å pumpe de måltidene som hun fikk på flaske.. men det ble fort mindre melk... og hun nekta etter en stund å ta puppen.. flaske var bedre.

Men jeg ammer fremdeles om morningen.. eneste måltid hun godtar fra pupp. Og det har jeg planer om å fortsette med så lenge som mulig...