Skammer meg over stebarna!!

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet mye med mine følelser ovenfor stebarna og innrømmer ærlig at jeg ikke er spes glad i dem. Vi har dem lite for tida, mannen min sliter også veldig med samvær. Det at de er uoppdragne er i tillegg ikke noe som gjør saken lettere, ja, jeg skjønner at de er barn men...

 

I dag snakket jeg med en av naboene vi har lite kontakt med men som stebarna er en del hos (hos sønnen i huset) når de er hos oss. I dag fortalte hun meg at det var litt vanskelig å si det, men... OG SÅ KOM DET... For å gjøre en lang historie kort så hadde hun ikke mye til overs for dem. De tar seg visst vel mye til rette, den ene hadde blitt fersket for å ha stjålet et spill der (de så det i det de skulle gå hjem) +++ Jeg ble helt matt. Jeg sa det som det var at vi sliter en del her hjemme også, og at vi beklager sååå masse. Jeg gjorde det også klart for naboen at når ungene er på besøk hos dem så må de (altså naboene) få lov å utøve sine regler, og også be dem gå når det ikke passer å ha dem på besøk lenger. Jeg takket for at hun sa ifra, det var sikkert ikke lett å ta det opp. Vi fikk pratet ut lenge, tror det var godt for oss begge. Herregud, hva gjør man??? Akkurat nå er jeg sjeleglad det er 4 uker til neste gang de kommer!!! Men samtidig er det jo synd, for mangel på grenser hos mor ødelegger jo ungene. Det er jo til slutt dem det går utover.

[*Lissi*]

Er du sikker på at de er like ille hos mor da? Jeg har selv to jenter med min eks. Vet at da de er hos han, er iallfall den eldste helt annerledes enn hun er til "vanlig". Hun trasser og raser. Tester han skikkelig ut.

Hjemme hos meg er hun derimot rene prakt eksemplaret...

[ana baroma]

Stakkars barn!!!

Når de er sånn hos fremmede, så er vel sjansen for at de er ille hos mor også ganske innlysende??

 

Men det hjelper ikke at dere ikke vil ha dem noe særlig heller, da får de aldri noen korreksjon på hva som er lov/ikke lov. Som voksen må man ta ansvar, ikke bare la seg styre av følelser. Og her er det unger som ikke har det godt, de gjør ting de kan eller allerede blir mislikt for, pappan er ikke der for dem osv. Dette blir en ond sirkel.

 

Hadde jeg vært dere hadde jeg tatt kontakt med barnevernet for å finne ut hva man kan gjøre for å få disse på rett kjøl. Jeg beklager at jeg må si det, men dere har et ansvar for å få dette til, iallefall har far det!!! Ellers kan dere ende opp med kriminelle ungdommer snart, og det er ingen dans på roser....

 

Her er det forelderen (også far) som må ta tak i problemet, ikke bare sende det over til mor, og skylde på henne.

 

Lykke til!!! :-))

[-Hengebuksvinet-]

i de ulike hjemmene, og særkullssønnen min er nok ikke spesielt oppdragen når han er hos pappaen. Ofte bruker vi en uke på å snu atferden hans (eller lenger om han har lengre samvær), etter at han har vært der. Her er vi ganske strenge, men ser jo at han tester mye grenser både i barnehagen og på besøk hos andre etter at han har vært hos pappaen. Kanskje er det som du tror, at barna ikke har grenser hos moren, men det kan like gjerne være at de har oppdaget at dere ikke er særlig konsekvente på grensesetting. Dessuten kan jo det faktum at du som stemor og omsorgsperson ikke utstråler varme og egentlig ikke vil ha dem der mye, være utslagsgivende for dårlig atferd. Og hva er galt med pappaen i dette tilfellet? Når dere har dem så sjelden burde man jo virkelig kunne forvente at han var en tydelig og engasjert omsorgsperson den tiden de er der, selv om de kanskje ikke er superoppdragne.

 

Jeg har selv en stesønn som har litt frie grenser hos mor, men her har han akkurat samme grenser som våre andre barn. Dette har faktisk gått greit så lenge vi er konsekvente, men så har jo vi han litt oftere enn dere har dine stebarn da. Er det mulig for dere å ha dem oftere, eller ev litt lengre perioder?

[Anonym bruker]

stebarna mine er bare helt annerledes enn hvordan jeg kommer til å oppdra fellesbarn. lista er rett og slett lagt for lavt.

oppførselen er bråkete og småfrekk. krangler seg i mellom, svarer oss surt. stapper godterier i seg hele dagen lang.

de har skitne hender, møkk under neglene, avskalla neglelakk, små fettet hår, klærene bruker de litt for lenge.

dyre sports merke klær, gjerne i hvit eller lyse farger. joggebukser er ikke særlig stilig, spesielt ikke når det er skittent. jeg vasker det jeg får fatt i, for da må de finne andre ting å ha på seg, og til slutt vil det også bli rent, men av og til nekter de.

jeg føler at når vi er ute vil folk tenke at det var en rar sammensetning med folk. pen familie med noen kjempe harrye barn.

[-Hengebuksvinet-]

du er da en av de nærmeste omsorgspersonene til disse barna. Du forventer vel ikke at naboer eller kjente skal gripe inn å oppdra barna for dere? Om barna har nådd tenåringsalder kan det nok være vanskelig å påvirke dem, men absolutt ikke umulig. Vi menneskene har jo tross alt i oss en drift etter å bli likt best mulig av flest mulig, og det kan jo umulig gi barna gode resultater sosialt om de er skitne og ustelte?

 

Lurer du på fellesbarn med enn mann som ikke klarer å følge opp første pulje på en god måte? Da hadde i hvertfall jeg tenkt meg godt om, for stebarna dine kommer jo ikke bare til å forsvinne. Stakkars, stakkars barn. Hvor gamle er de forresten?

[Anonym bruker]

Nåja, alle har vel noen år bak seg med trass og opprør, og kommet "frisk" ut igjen - det er kanskje ikke så annerledes med disse ungene.

 

Tror mange stemødre lærer av mann og stebarnas mor - lærer hvordan de i hvertfall ikke vil ha det når de får egne barn. Hvis mannen ikke er i stand til å se seg selv eller sin egen rolle, er jeg enig i at det kan være lurt å se seg om etter en annen far til sine barn.

 

Hvis stebarna er relativt store, kan det ikke være stemor som skal lære dem de mest elementære ting, det synes jeg høres ydmykende ut overfor stebarna.