Jeg blir gal!!!

[Malønna_]

Jeg har 5 gravide venniner og alle går og snakker om gulla i magen. Hver gang jeg hører på de så har jeg så lyst å rope ut at jeg å er gravid...Men samtidig så vil jeg holde det hemmelig til jeg er 12 uker(jeg er litt overtroisk på sånne ting:)) Jeg har sagt det til ho ene vennina mi da,det måtte jeg bare siden ho masa om at jeg måtte teste meg snart....

 

Gleder meg til jeg kan rope det HØYT!!!!!

[LisaColli]

hei! tror vi har termin samme dag!? 18 januar? hvor i landet er du fra?

jeg hadde en SA i april, var 7 uker på vei og vi hadde sagt det til alt for mange.. pluss at de som visste det sa det videre.. og det var ikke så veldig artig å få gratulasjoner av folk jeg ikke kjenner så godt rett etter å ha mista!! ble mange pinlige stunder for å si det sånn..

så denne gangen skal vi vente med å si det ja, hvertfall til 12. uke!! får se om vi klarer det, det er veldig vanskelig!! jeg har også sagt det til ei venninne.. men ingen flere!!

[Gjest]

Dette er eneste plassen jeg også kan si at jeg tror jeg er gravid - har det som deg - skulle gjerne ha sagt det høyt! Svigermor har begynt å love bort babyklærne mine til andre gravide... og jeg lager masse rare unnskyldninger for hvorfor de må bli liggende her i kjelleren ..HAHA - kommer ikke tante rød, er det termin 21. jan - men jeg vet jeg skal ha keisersnitt - så da blir det vel en 10 dager før !

[Malønna_]

det er godt at det ikke bare er meg..Er så godt å kunne "si" det her inne...

 

Jeg har opplevd det samme som deg i 2004,ble gravid og sa det til familien litt for tidlig, hadde en MA i uke 10,så det ble mange triste/pinlige situasjoner... Heldigvis ble jeg gravid igjen etter 3mnd,og da gikk det bra(sa ikke noe før uke 12 da) Så 9mnd etterpå fikk vi en god og frisk gutt,han blir 2år snart..

 

Jeg er 23 år,gift, og bor i Sandefjord... Har tremin 18januar,om jeg har regna riktig:)

[Malønna_]

Hehe...

Jeg tør nesten ikke se på min svigermor en gang.. Ho kan faktisk se på meg at jeg er gravid lenge før vi har tenkt å si det.. Ho sier at ho kan se det på øynene mine.. Har vært gravid 2 ganger og begge gangene sa ho det først,, Første gangen hadde jeg visst det i 5 dager...

[bbk og 3 håpefulle]

Hatt 2 ma tidligere og 2 sen-aborter i uke 13 og 17 med syke foster. Denne gangen er det IVF og vi har vært veldig offentlige (vært stor artikkel i HENNE) fordi vi kjemper for at man skal kunne teste egg før innsetting da jeg er bærer av en alvorlig sykdom som gir veldig syke barn. har en funksjonshemmed gutt på 10 år.Vi fikk disp til å dra til utlandet for å teste eggene og satt inn 2 friske jenter. Alle rundt oss vet da dette så det er ganske vanskelig å være nøktern når alle jubler fordi vi lykkes på første forsøk. Men hjemme ligger vi lavt, prøver å ikke glede oss for mye....kan jo skje noe, man vet jo aldri......

Skal på UL 19.mai, er vi heldige ser vi hvor mange det er og om alt er bra......kanskje vi ser hjerteslag hvis vi er veeeeldig heldige. Da kommer det nok til å gå opp for meg

[selfangerkjerringa]

Ikke mange som vet det her heller. Forrige gang ble jeg nødt til å si det til en del pga studier og en del verv jeg hadde. Og så sprakk faren min da jeg var 9 uker på vei og vips - hele bygda visste at jeg ventet barn gitt... hehe... han var så stolt atte. Kunne ikke bli irritert da syns jeg.

 

Denne gangen har jeg sagt det til bestevenninna mi og samboeren hennes, de er 3 uker lengre på vei enn oss. Og så måtte jeg si det til mamma i helga, fordi hun bodde hos oss og kunne ikke la være å legge merke til at jeg spydde hele tida... Til helga får min far vite det også, men under den forutsetninga at han HOLDER MUNN denne gangen. Nå skal jeg nyte hemmeligheten vår fram til uke 12 og da skal jeg rope det ut til ALLE I mellomtida får dere bære over med maset mitt, hehehe

[envi]

Kjenner meg så utrolig godt igjen....

 

Håper bare jeg klarer å holde meg en god stund til. Men kan bli vanskelig, hvis jeg blir like dårlig som med første...

 

Vi snakkes nok mye, får jeg håpe.

 

Har forresten foreløpig termin 21.01.2006

 

 

[Nicki_81]

Har også mange venninnner som nettopp har fått eller skal ha... Har ikke alltid vært like lett for meg. Ble gravid i fjor sommer med tvillinger, der jeg mistete første 20. august. Var på GU 22. august og fikk da beskjed om der var en til så jeg måtte ikke ta sorgene på forskudd =)

Dagene gikk, og jeg skulle tilbake 12. september. Fikk da beskjed om at den ikke hadde utviklet seg normalt og hjertet var stoppet. Ble da utskraping dagen etter. Så ble jeg gravid igjen i november. 16. desember ble jeg innlagt for å få cellegift da det var ex.u. Måtte da vente i 3 måneder før man kunne prøve på nytt, og nå er jeg i min

7. uke.

 

Har alle gangene sagt jeg ikke skulle si noe, men har vært vanskelig når jeg har vært så plaget og mye sykemeldt, så alle på jobben vet om det + noen få til denne gangen. Alel sammen krysser fingrene og føler med meg. Så for meg har det bare vært kjempegod støtte i alle kollegaene mine. Selvfølgelig ikke like morsomt alle gangene jeg har måtte sagt at ting var gådd galt...