Forskjellsbehandling på helsestasjonen?

[Gjest]

For å forlare dette nærmer;

Jeg fikk mitt første barn da jeg var bare 17. Husker fra den tid at det var et pes å gå på helsestasjonen, hvor da jeg satt med en følelse av å ikke få til noen ting. På toppen av alt fikk jeg ikke til amminga da, jeg hadde rett og slett ikke nok melk til han. Jeg prøvde både amming og pumping i 3 måneder før jeg måtte begynne med flaske. dette føltes da som et stort nederlag, og det var myeeee mas på helsestasjonen.

Men gutten min har nå vokst til han, og har hatt en ansvarsfull og pågangssterk mor.

 

Jeg er nå 28 år. Jeg fikk en datter for 2 måneder siden. Må nevne at jeg var enslig mor tidligere men er nå samboer med papaen til vesla. Må også nevne at jeg nå er sykepleier, noe som helsestasjonen vet.

Denne gangen har jeg også slitt med amminga. Allerede på første hjemmebesøk fikk jeg spørsmål om dette, og sa at jeg ga en flaske nan ekstra på kveld da jeg ikke hadde nok melk.

Fikk da til svar at dette var helt ok.

 

Har en yngre søster som fikk barn samtidig med meg. Må også nevne at hun er enslig. Med henne har de væt "etter" hele tiden ang. amming, at hun ikke måtte gi opp, ikke måtte gi mme osv. Med det resultat at ungen aldri sov ( og da mener jeg maks 1 t søvn om gangen). Stakkar hun prøvde og prøvde og hadde kjemedårlig samvittighet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å backe henne opp og sa at amming ikke var alt i verden. Hun begynte å gi gutten flaske, og gutten sov for nå var han mett.

 

På neste kontroll på helsestasjonen var hun inne til time før meg. de hadde da spurt henne om amming; og hun sa som sant var at hun ga både mm og mme fordi hun ikke hadde nok til gutten. Det ble nesten ramaskrik. Når hun sier i tilleggg at hun gir D-vitamin dråper i stede for tran presterer de å skrive journalen hennes at hun ikke ønsker å gi barnet tran samt at hun ikke fullammer.¨

 

Når jeg kommer inn til min time med vesla og forteller det samm; at jeg ikke fullammer så får jeg til svar at det er helt ok, og jeg vet best slik. Jeg forteller videre at jenta får D-vitamindråper, da JEG IKKE lukta av tran. Dette er også helt ok og helsesøster jatter med.

 

Hvorfor slik forskjellsbehandling av to helt like historier. Fordi jeg ikke er enslig nå, og ikke så ung?

 

Er det virkelig slik helsestasjonen skal være. Trodde de skulle være der til hjelp og veiledning, ikke lage deprimerte mødre.

Må til slutt nevne at min søster har store kvaler med å gå på helestasjonen om det er noe hun lurer på. Bestiller heller en time hos fastlegen selv om de kanskje kunne svart på helsestasjoenen. Gruer seg allerede nå til 3 mnd kontrollen.

 

Noen med liknende erfaringer med helsestasjonen. Eller positive for den slags skyld.

[RockMama]

Jeg føler vi har vært heldige med vår behandling på helsestasjonen. Men fastlegen DET er noe annet.

 

Er 23 og blir sett på som en 'ung' mor i Oslo. Jenta vår har siden hun ble født vært plaget av tett nese, men da hun ble 4.mnd hostet hun fælt opp slim så hun fikk pusteproblemer på nattestid. Da vi våknet for 2.natt på rad i sjokk av at babyen lagde hysteriske *hjelp-meg-nå-kveles-jeg*-lyder dro vi til fastlegen.

Men på dagtid er jo snuppa ganske så sosial, og satt å smilte til legen og hostet ikke.

 

Forklarte situasjonen, men hun mente kjapt at:

'Nei, her har vi er heeeelt friskt barn! - se, hun er jo så opplagt atte'

-Ja, sier jeg, men det er jo på natta hun er dårlig.

-Hør her; sier hun - noen ganger hjelper det at foreldrene bare senker skuldrene og slapper av litt, og ikke er så hysteriske. (!!!!! hvordan skulle DET gjøre hun mindre tett?!)

-Nei, jeg syns vi har vært ganske avslappa jeg, hun har vært sånn siden hun ble født og dette er første gang på 4 mnd vi har vært hos deg, sa jeg (litt sur nå)

-Tjaa..det er jo sant det sier hun - og ser på dataen.

-Vi er jo nødt til å gi hun saltvannoppløsning 7-8 ganger i døgnet, sier jeg, kan det være vanlig da?

-Ja, nei men du skjønner at det ER slitsomt å få barn.. (med hodet på skakke når hun snakker til meg)

 

Fytti grisen, da ble jeg pissed! Men så paff at jeg ble stum desverre.

Mente da for alle del ikke at det var slitsomt for MEG å måtte gi nesedråper så ofte - tenkte kanskje mer på BABYEN som hadde behov for hjelpen, jeg!

 

Vi bare satt der helt paffe, tror jeg til og med sa takk før vi gikk. Takk for ingenting er vel mer riktig..

 

Nei. Neste gang skal jeg svare hun skikkelig - hvis ikke så bytter jeg KJAPT! Og da skal hun få vite hvorfor.

[Gjest]

Ja det er dumt at de skal ha en slik holdning for en er ung. Og du er jo faktisk hele 23, jeg var bare 17 første gang.

Han har nå for 4 år siden fått diagnosen ADHD.

Kan tro jeg har kjempa mot systemet og blitt mistrodd for jeg var ung mor. Fikk stadig høre at jeg måtte sette grenser for han osv. Men det var ingen unger rundt oss som fikk så mye grenser som han.

det var faktisk en lettelse å stå med papirene i hånden. Hadde nesten lyst å sende de rundt til alle instanser som hadde mistrodd meg hehe.

 

[Anonym bruker]

Hei.

Høres kjedelig ut med den behandlingen der ja!

 

Min helsesøster hadde store problemer med at jeg ga babyen min en sutteklut. De var redd det ville bli et problem opp mot tenårene.....!!

Jeg ble rasende, da jeg er et par og tredve, og har hodet plassert midt på skuldrene og ikke under armen! Jeg ga beskjed om at jeg ikke kom til å ta vekk kluten, fordi det gir barnet en trygghet når det er behov for søvn eller trøst. Når gråten og behovet er der, gir jeg smokk og klut, så er det dønn stille på sekundet:)

Jeg har hatt nok melk, og ville fullamme til 6 måneder, og legen (på helsestasjonen) sa at det var helt ok og ikke noe å stresse med denne grøten, mens helsesøsteren maste fra 4 måneders alder om grøt.

Jeg ventet vel og merke til passerte 6 mnd.

 

Ikke la dere presse av helsestasjonen eller legene.

Dere kjenner barna deres best, så gjør det dere selv mener er rett, så lenge barna har det sundt og godt er alt ok.

 

 

["min villemo"]

tror deg så gjerne...jeg er selv 30 år og fornemmer veldig raskt når noen gjør så...jeg ser ikke ut som om jeg er 30, nærmere 20...så da blir jeg også behandlet først slik...sukk..., vel, jeg er nå iallefall trygg nok på meg selv heldigvis og blir litt forbanna når jeg leser d du skriver...men jeg tror deg...at d er en del forskjellsbehandling ute og går ja....,