Rettshøring ang samvær

[Anonym bruker]

Er det noen med erfaring.

Er det ubehagelig?

Hvilke spr er det dommeren stiller, osv?

Litt nærvøs skal snart i retten.

Barnet er 15mnd og har samvær med far annenhver helg og en ukedag i dag.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal dere da i retten når samværet er ordnet?

[Anonym bruker]

Fordi faren ønsker 50/50 og delt foreldreansvar

[Anonym bruker]

hehe, kor teit e han ? det e jo opp til deg om du vil del ansvaret, og det vil du vell ikke? greit å ha det aleina hves du ikke bor sammen med han. og dommeran gir ikke 50 / 50 pga det bør vær såpass trygt mellom foreldran at det bi det rette for ongen. og det høres det jo ikke ut som det e. sian ongen e så liten vil ikke dem kun spør ongen ka den vil og heller ikke ta hensyn til dens behov, så da e du med ansvaret den som snakk for ongen. vær saklig og hyggeli,. det kjæm du langt med. og ikke vær nervøs, dem kan ikke bestem at ongen ska bo 50 % tell farn, uten at du sei deg eni, for dem kan ikke stå for det hves det vis seg seinere at det ikke va det beste for ongen. si det til dem at du e bekymra for at ongen ska bi en pakke som ikke har en fast heim.. vær bestemt men ydmyk.

 

det går så bra

[-Hengebuksvinet-]

ville jeg nok gitt han delt foreldreansvar. De aller fleste menn får det ved en rettssak, med mindre det er tydelig at barna ikke har det trygt og godt hos dem. Dessuten er det jo en trygghet for barnet at faren har foreldrerett, og du viser samarbeidsvilje om du gir han det frivillig. Om du nekter ham delt foreldrerett uten noen grunn, kan jo dette lett slå feil ut i en rettsak.

 

Når det gjelder 50/50 hadde jeg stått på mitt. Har liten tro på at det ville fungere med et så lite barn, spes med tanke på at dere ikke høres ut til å ha spesielt bra samarbeid. Og retten dømmer ikke 50/50, siden dette er noe som krever at foreldrene er løsningsorienterte og samarbeidsvillige. Så en av dere ender om med hovedomsorg, i de fleste tilfeller kvinnen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for noen betryggende ord. Jeg er helt enig i prinsippet delt foreldreansvar, men med faren til mitt barn vil det neppe tjene til et bedre samarbeid omm jeg må feks spørre han om underskrift til pass, vaksine, medisiner ol.l Det er jo nå engang slik at jeg baserer mine konklusjoner på erfaringer med samlivet sammen med han. ikke for å virke vanskelig, for en hvilken som helst samarbeidsvillig, engasjert, prioriterende, normale far ville jeg vært helt enig at vi skulle delt det. faren til mitt barn er dessverre ikke noen av delene ovenfor meg eller barnet. Bare det å dra det for retten i en alder av 1,5, når han har annenhver helg og midtuke ( her dukker han ikke opp fordi han ikke ønsker å avlaste meg, som han så fint sier) sier jo litt om konfliktnivået og evnen til å samarbeide.

 

 

Om det er noen som har vært i samme situasjon, hva ble "løsningen" på samvær da? vanlig, 30/70 60/40

[hjelpesmeg]

Jeg får helt vondt i magen av å lese om rettshøring ang samvær, stakkars deg. Han jeg var gift med truet meg med 50/50 (og ja, jeg sier truet for han sa det bare for å såre meg og mente det absolutt ikke) og hele verden min raste sammen. Det var så j, jeg husker de timene som om det skjedde i går. Han er en utspekulert jævel noenganger, den mannen. Når han ikke får det som han vil. Å bruke noe sånt mot et menneske bare fordi han vet det sårer er så forferdelig. Håper du ikke føler det på samme måte som meg. Og lykke til, det ordner seg.

[Anonym bruker]

Hei Hoppetilopp,

 

Det er akkurat slik jeg føler det. Ekstremt slitsomt og slik har det vært siden jeg ba han flytte for over ett år siden.

 

[-Hengebuksvinet-]

bare at rettpraksis fungerer sånn at de aller fleste fedre som går til sak blir tilkjent delt foreldreansvar. Jeg tror ikke vaksiner og medisiner har noe med delt foreldreansvar å gjøre, og dette foreldreansvaret har ofte ikke så stor betydning i praksis. Selvfølgelig kan det bli litt styr når ungen skal ha f.eks pass, og kanskje er ikke delt det beste for dere?

 

Siden pappaen ikke har vært spesielt engasjert, ville jeg nok stått på for at han skulle ha vanlig samvær. Retten kan så vidt jeg vet dømme dere til 60/40, men mener det vanligste utfallet er såkalt vanlig samvær. Så kan jo du heller si at du er åpen for å utvide samværet når ungen blir større, om du ser et varig engasjement fra faren.

[hjelpesmeg]

Uff, det var trist å høre at du har like panikk som meg. Jeg håper det løser seg. I min situasjon var det som sagt bare en tom trussel. (Jeg vet at det høres ille ut men det var virkelig bare for å true meg.) Vi har skrevet i meklingsavtalen at sønnen vår skal være hos far tor-søn annenhver uke samt en ettermiddag i uka. Heldigvis følger vi ikke denne ordningen, den har vi i tilfelle alt skulle skjære seg. Nå er sønnen min hos faren hans lør-søn annenhver helg og en ettermiddag med overnatting i uka. Det er nok i massevis for meg, han er bare 17 måneder. Men jeg må jo si at det virker som om han lilker å være sammen med faren sin og det er jeg glad for. Mindre glad er jeg for at den personen min eksmann var utro mot meg med nå bor sammen med han. Og jeg har gjort det i mange måneder allerede, jeg flyttet ut for 6 måneder siden. Da jeg konfronterte han med det (sønnen vår er jo ikke hos han så mange netter i måneden og jeg tenkte det kanskje var greit om han ikke hadde den nye dama sovende der, jeg orker egentlig ikke tenke mer på det) så sa han at det måtte jeg bare venne meg til. Var vel sånn ca 4 måneder etter at jeg flyttet. Jeg vet at jeg ikke har noe valg og jeg må godta det og jeg vil ikke under noen omstendighet ha han tilbake med jeg synes det er litt j at han jeg var gift med er en såpass dårlig mann. Godt at sønnen min ikke kommer til å kopiere noe av farens oppførsel, det er han for liten til.

 

Det ble litt av hvert i dette innlegget, men lykke til i allefall. Alle av oss har spøkelser å slåss med, noen større enn andre. Jeg føler iallefall med deg, dersom det hjelper.

[Anonym bruker]

Hoppetihopp

 

Dette høres ut som hos oss. Jeg er helt konfortabel med den "nye" kjæresten ( samme utro situasjon som deg) Hun er såpass hyggelig at jeg tenker : stakkars dame hun vet ikke hva hun går til. hehe...

Mulig mange tenker at det er egoistisk av meg å syntes at annehver helg og en dag i uken er mer enn nok for en på 1,5år, men jeg oppriktig mener det når samarbeid ikke er tilstede, bor ikke i nærheten og jeg stoler rett og slett ikke på han. Da mener jeg i den forstand at skulle det skje noe med barnet når han er hos far, ville jeg være den siste som fikk vite det og han tar ikke hensyn til vårt barns allergier og spesielle behov. Barnet har det sikkert fint hos faren , men barnets unge alder mener jeg at det er mer enn nok frem og tilbake og overnatting på forskjellige steder når han er så liten.

50/50 løsning er sikkert fantastisk for de par som er såpass gode venner at de kan omgåes sammen, feire jul osv og ikke mins at barnet ser og føler selv at mor og far liker hverandre kjempe godt. I andre tilfeller hvor ikke dette er tilstede , mener jeg at det dessverre at barnet muligens må bli litt rotløst og mangle litt tilhørighet og åpenhet senere i livet.

 

Men det er min mening , uten at jeg vet svaret. Jeg ser på barnet vårt at når vi har hatt en ugrei overlevering uten komunikasjon, kommer han tilbake etter helgen veldig veldig klamrete og koserte, akkurat som om jeg ikke må gå noen steder uten at han hvor jeg er..

[hjelpesmeg]

Det er ikke alltid lett å være menneske! Men felles sorg er felles trøst, som mamma sier:) Jeg synes at du skal satse på "vanlig" samvær, men prøv å ikke bli hysterisk (som jeg hadde blitt) for det er veldig "populært" med 50/50 nå synes jeg det virker som. Sikkert mange som synes jeg høres fæl ut når jeg ordlegger meg slik men jeg mener at sønnen min har det best ved å være mest hos meg. Heldigvis er det ikke snakk om noe annet heller.

 

Så bra at du er komfortabel med den nye kjæresten til han du bodde sammen med. Jeg vil ikke ha han jeg var gift med tilbake, men jeg er skuffet over måten han gjorde ting på. Taklet ikke å bli nummer to i oppmerksomhetsrekken. Sønnen min var bare 10 måneder da vi flyttet ut. Vi var sammen i 6,5 år før det, traff han da jeg akkurat hadde fylt 18. Det er fryktelig sårt, det går i rykk og napp og akkurat nå er jeg trist.

 

Jeg håper det går bra m rettshøringen. Setter pris på å "snakke" med noen som går igjennom disse vanskelige tingene.

[Kjetil!]

Du skal vel ha førebuande rettsmøte først? Dei fleste har det. Det er ei meklingsmøte, der dommaren og sannsynlegvis ein sakkunnig meklar mellom dykk, for at de skal verta samde om ein avtale. Klarar de det, treng ikkje dommaren dømma noko som helst.

 

Om du nektar faren foreldreansvar, vil du framstå som lite samarbeidsviljug (og det er negativt for di sak), og han vil likevel sannsynlegvis få det i ein dom. Så du har nok lite å vinna på det.

 

I stemnemålet frå faren står det kva som er hans påstand (Kva han vil skal vera resultatet av saka). Og han har heilt sikkert ikkje lagt ned påstand om delt bustad, for det kan ikkje dømmast. 50% samvær kan han i teorien få dom på, men det skjer ikkje.

 

Advokaten din burde vel ha fortalt deg alt dette..?

[Anonym bruker]

FANTASTISK DAG!!!!!!

 

Ferdig i retten og jeg har fortsatt foreldreansvaret alene og de fortsetter med sitt "vanlige samvær" ( nå må han jo dukke opp på onsdager!!)

Etter anbefaling fra sakkyndige!!!

De synes ikke det var det spor vanskelig å skjønne at jeg ikke ønsket å dele foreldreansvaret med min ex, men de sa igjen at kanskje han ville bli mer samarbeidsvillig om jeg lot han få det slik at han følte at han " vant " litt.

Han viste sitt sanne jeg og jeg lente meg pent og rolig tilbake og lot han fortsette å "fremme" sin sak.

For å si det slik, hans argumenter talte ikke akkurat til hans fordel.

Jeg sier bare

SALTOMORTALEMEDDOBBELAKSELOGENSKRU!!!

 

[Anonym bruker]

Fortell litt mer om hvordan det gikk til da... Mange her som er bekymret og lurer på hvordan en rettssak foregår

 

Gratulerer med løsningen )

[Kjetil!]

Så faren kom ingen veg med å gå til retten, men gjekk likevel med på eit forlik? Det var då rart... Har de inngått varig forlik no, eller er dette ein mellombels avtale?

 

Så bra at det gjekk bra!

[Anonym bruker]

Jeg kan si til alle som gruer seg for dette, at det ikke var skummelt i det hele tatt. Jeg har hatt vondt i magen i flere uker, men det gikk jo utrolig bra.

 

Vi praktiserer nå en avtale sterkt anbefalt av sakkyndige, men om det ikke skulle "behage" faren har han mulighet til å ta det videre. Det kommer han sikkert også til å gjøre etterhvert , i og med at dette dreier seg om meg og ikke barnet for hans del ( dette kom frem i hans uttalelser og ikke kun subjektivt fra min side)

Jeg kan tilføye at min ex selv er jurist , så han burde kunne prate for seg.Jeg fikk en følelse av hvordan han fremstiller seg selv i retten og det er akkurat slik jeg oppfatter hans mindre samarbeidsvillige sider også så jeg er ikke bekymret for neste gang.

Jeg har aldri nektet samvær og alltid tilrettelagt i mellom amming ( tidligere) osv. Men min mening uansett er at det beste for et lite barn ikke er en 50/50 løsning. Spesielt ikke under de forutsetningene vi har mellom oss.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si.

[Kjetil!]

Så du har fått ein mellombels avtale no? Fekk han foreldreansvar?

 

Om han går vidare med saka, er det lite truleg at han vil få særleg mykje meir samvær enn det han har no. Og det er ikkje meir skummelt då heller, de har den same dommaren og dei same advokatane med dykk vidare. Og den sakkunnige vert sannsynlegvis oppført som vitne.

[Anonym bruker]

Hei Kjetil,

Nei han fikk ikke foreldreansvar, med sakkyndige mente at jeg var litt "vrang" men skjønte også problemstillingen. Jeg har alltid sagt og holder fast ved det at jeg ...huff dette kommer til å høres grusomt ut.... deler gjerne foreldreansvaret så lenge det viser seg at vi kan samarbeide. Ja, dere skjønner sikkert hva jeg mener.