Maud Skrevet 10. mai 2006 #1 Skrevet 10. mai 2006 Jeg må si at jeg stiller meg litt spørrende til en del foreldres iver etter at deres eget barn skal være begavet. Det er klart at kan barnet lese når han/hun er 3 år, så må man følge opp dette og gi stimulering. Det som er like klart er at alle foreldre synes sitt eget barn er helt spesielt og at de aller fleste oppdager at poden ligger litt foran andre barn på et eller annet område. Det som overrasker meg, er at alle innlegg på dette forumet handler om en liten snever del av barnets fungering. Språk og kanskje lesing er det alle er opptatt av. Hva med motorikk, evne til å være sammen med andre, empati, sosiale ferdigheter utover dette, emosjonell modenhet, selvstendighet osv osv? Har selv vurdert noen barn med tanke på fremskutt skolestart og blir betenkt over en liten pode som riktignok kan lese, men som ikke kler på seg selv, som ikke leker med andre barn og som ikke kan inngå i samspill. Jeg har selv vært en "flink" elev i den forstand at jeg tok ting lett. Kan ikke forstå at det er en byrde! Ut av det fikk jeg masse selvtillit i forhold til skolefag, lærte å ta hensyn til andre, lærte meg å vente, fikk lov til å hjelpe læreren og fikk en og annen ekstra oppgave. Er det ikke det samfunnet handler om da? De som tjener mest betaler mest skatt, de som kan noe hjelper andre. Ikke at den flinke skal dyrke sin flinkhet. Man får masse oppmerksomhet for å være flink, at de "dumme" stjeler alt fra læreren er ikke sant! De som trenger mer opfølging får kanskje flere forklaringer, men rettferdighet er ikke nødvendigvis likhet! Jeg oppforder altså foreldre til å se hele barnet sitt i stedet for å fremdyrke en spesiell ferdighet!
Anne Marit Skrevet 10. mai 2006 #2 Skrevet 10. mai 2006 http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/kjennetegn/ http://www.austega.com/gifted/characteristics.htm To linker om saken...
Maud Skrevet 11. mai 2006 Forfatter #3 Skrevet 11. mai 2006 Leste du egentlig innlegget mitt eller svarte du kun på overskriften? Var mer ute etter en diskusjon om hvordan dere her inne oppfatter det å være et begavet barn og hvordan dere tenker at man skal møte det. Ikke en liste med masse kjennetegn...
dama Skrevet 11. mai 2006 #4 Skrevet 11. mai 2006 hm... kan ikke helt kjenne meg igjen i alt du skriver... dattern min er nok ikke et lite geni.. men, hun har vært veldig tidlig ute med det meste... som om hun er ett par år eldre... og det som har vært min største bekymring er at hun skal kjede seg... at hun ikke får nok utfordringer... jeg tenker preventivt i forhold til forskjellige problemer som kan komme når hun blir tenåring... jeg vil ikke stå og se på at dattern begynner å kjede seg på skolen og i livet sånn at hun kanskje begynner å ruse seg... at hun faller tilbake pga det... hun skal være et lykkelig menneske, og da er jeg nødt til å følge opp..... og da er spørsmålet hvor mye? og hvor langt skal jeg dra det? hun skal jo ikke presses for mye heller... men, hun må få de utfordringene hun trenger for å utvikle seg i hennes tempo.... skjønner du hva jeg mener?
Maud Skrevet 26. mai 2006 Forfatter #5 Skrevet 26. mai 2006 Jeg skjønner hva du mener og mener helt klart at dere kan kreve av skolen at de gir henne utfordringer på sitt eget nivå. Det står i læreplanen. Både L97 og den nye som kommer nå snart. Min sønn begynte på skolen nå i høst og de har stor spredning i hva de jobber med og hvor langt de har kommet innen klassen. Det er nok ikke hvorvidt dette lykkes eller ikke som avgir om hun kommer til å begynne å ruse seg. Jeg tror du og faren sammen med lærerne bør ha en åpen dialog om hva hun trenger og hjelpe hverandre med å justere kravene dere stiller til henne slik at hun får det hun trenger og ikke presses for mye eller slippe for lett unna. Det er nok dessuten enklere å ha en veldig flink jente enn en gutt, da kan man lettere være sammen med eldre barn også senere i grunnskolen. Gutter er jo på et tidspunkt ganske umodne sosialt i forhold til jenter og da er det vanskelig å være sterk faglig.
dama Skrevet 26. mai 2006 #6 Skrevet 26. mai 2006 :-) jeg har en sønn også.. han er straks ferdig med andre klasse.. og han har vært faglig mye sterkere enn de andre... men, har hatt endel problemer med å tilpasse seg i forhold til det sosiale.. dette har vi jobbet mye med, og ser ut til å bedre seg.. det hjalp også mye da han i første klasse fikk større utfordringer i skolearbeidet, mye av det sosiale ble ødelagt fordi han kjedet seg i timene.... sønnen er mye sammen med gutter som er noen år eldre, og kommuniserer godt med de... faren ved å ha en jente som ligger foran sine jevnaldrende, tror jeg, kan være nettopp det at jentene er flinkere til å håndheve janteloven.. hvilket gjør det vanskeligere for jenter å passe inn med de andre hvis de skiller seg ut...
-Bobsi Skrevet 29. mai 2006 #7 Skrevet 29. mai 2006 Det å være skoleflink kan være en byrde når de andre elevene ikke vil være venner med deg, fordi du er lærerens favoritt..... Snakker av egen erfaring!
~¤PierC&Prinsessa¤~ Skrevet 17. september 2006 #8 Skrevet 17. september 2006 den må jeg si meg enig i, Bobsi + desember05... Var selv veldig skoleflink, og ''lærerens favoritt''..Var ikke så gøy å komme hjem til andre i klassen og at foreldrene til det barnet skrøt av hvor flink jeg var fremfor sine egne barn..Ble mye ugang pga det git.. Håpe tidene har forandret seg litt..
Suppa med nr.3 i magen Skrevet 6. oktober 2006 #9 Skrevet 6. oktober 2006 Og dessuten hander det ikke bare om å være skoleflink!!! Det handler om mer enn å bare lære det som læres bort, det handler om å kunne tenke kreativt og nytt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå