er oppgitt..

[Anonym bruker]

Jeg har bare noen dager igjen til termin, og jeg føler rett å slett jeg hater mannen min.

Jeg har alltid visst at han var en slask av seg, gidder aldri å gjøre husarbeid eller noe nyttig før det nesten har gått en uke eller to..

 

men nå, mens jeg har gått gravid har det blitt enda mindre enn det var, og nå som det bare er noen dager igjen så har det absolutt ikke blitt gjort noe fra han i det hele tatt. Jeg har stelt hele huset i denne uka, til den lille kommer til verden, vasket bilen og t.o.m handlet inn diverse barneting. Alt han gjør er å slaske framfor TV'n eller sove..Han jobber jo også, men det er jo ikke bare det han har ansvar for mener jeg..

 

Jeg har prøvd å snakke med han om dette, men det blir alltid slik at han sier at han elsker meg, og vil gjør alt for meg og alle disse typiske frasene.. også ender det opp med at han begynner smått med f.eks å sette inn i oppvaskmaskinen, bare for å liksom gjøre meg glad igjen, så gir han seg etter det.

Vi snakker ikke vidre om dette resten av dagen, og jeg er ingen person som gidder å surmule i flere dager, og er blid igjen neste dag.

 

Så skjer det samme igjen, jeg irriterer meg over det samme, kjefter og maser, og han gjør det han alltid gjør..starter litt med husarbeid, så gir han seg.

"så lenge han har gjort en ting"- liksom.. :/

Jeg tror ikke jeg vil ha det sånn noe mere, er så lei.

 

Er det flere som har det sånn? ...mener dere dette er noe grunn til å gå fra han? Det er jo så fryktelig slitsomt, og jeg VET han aldri vil komme til å bedre seg på dette.. Dette har pågått så alt for lenge..

 

[beatepeate]

hmm. kansje han ikke har det så greit selv ? tror jeg hadde spurt han rett ut og om han har det bare bra selv, så tror jeg at jeg hadde pussa noen på `n.. hehe.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det.

Her er det helt likt! jeg er bare i uke 16,men merker nå at det irriterer meg mer og mer. Mannen din er ihvertfall "snill" og prøver og sier søte ting, mannen min kjefter siden han er den som jobber og jeg er kun hjemme...jeg er sykemeldt fordi jeg kaster opp 24t i døgnet!!

Har sagt det til han at blir det ikke bedre flytter jeg ut snart.

Men helt ærlig så har jeg ikke krefter til å ta en sånn avgjørelse om dagen..

Kanskje du burde vente til barnet kommer og finne ut om noen evt hormoner har blitt borte da også? Uansett så fortjener du å ha det bra!

 

Håper du finner ut av det.

 

Natta klem fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert da jeg leste dette,at det går ann liksom.Jeg svarer ikke for å gjøre ting verre eller for at du skal bli enda mer lei deg.Hos oss er det stikk motsatt.

 

De tre første måndene klarte jeg ikke å gjøre noen ting.Jeg var sykemeldt og lå hjemmehele dagen.Samboeren min gjorde alt uten å klage.Jeg hadde skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke hjalp til noe som helst.

 

Han hadde full jobb,men da han kom hjem laget han middag til oss begge.Han måtte gjøre alt av husarbeid og ville at jeg skulle slappe av,det virket faktisk som han forstod hvor vondt det var for meg og plutselig være helt hjelpsløs.(slet med sterk kalme,og sov hele tiden).

 

 

Nå er jeg fem md på vei,formen er mye bedre men enda orker jeg ikke like mye som før.Han står på som bare det.

 

Synes det er helt sykt og lese at samboeren din ikke gjør mer enn han gjør!

 

Han var ikke huslig av seg i starten,men etter en stund sa jeg at jeg nektet og gjøre alt selv!Etter det har begge trådd til like mye!

 

Tror ikke han tror du mener seriøst at du er sliten og lei,han er nok vant til at andre rydder opp etter han! Du får si tl han at snart får du et barn,og at du ikk gidder og rydde opp etter to(at han er det andre)

 

Lykke til!

[Heidi m beibi=)05.12. <3 <3]

Jeg skjønner deg MEGET godt!

 

Jeg har som anonym over, en mann som har fikset det meste etter jeg ble gravid. Spes de tre første månedene da jeg bare sov og sov og sov. Han har vært fantastisk. Prøver å gjøre noe tilbake for han, men ofte ender det med at han gjør masse. Har lovet meg selv å lage noen gode middager da jeg går hjemme med babyen =)

 

Han trenger en oppstramming den mannen din. det er alt for mange sånne. Og kjærligheten blomstrer ikke akkurat når det er sånn. Har forfsåvidt levd i ett sånn forhold for noen år siden. Husker han (pappan til min datter) lovte å vaske leiligheten til jeg kom hjem fra sykehuset og de første gangene etter jeg hadde født. Men det skjedde ikke, så jeg vaska i ren forbandelse, og han satt i sofaen og lo, og tok et bilde av meg som står i albumen...

Og disse karene er gjerne av den typen som blir sur hvis en har kjøpt seg klær el noe til huset også. Kjenner flere venner, slekt osv som har lignende typer og de er ofte late, dominerende og gniene i tillegg...

 

Hva man skal gjøre med dem må gudene vite!!

 

Men jeg føler med deg og skjønner godt at du "omtrent hater han".

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

legg unna alle klærene hans, og ikke vask dem. etter noen dager har han ikke flere klær igjen å gå med, og han kan bare takke seg selv. det er ihvertfall en begynnelse. hvis han lar klærene slenge på gulvet, så bare legg dem midt på sengen hans. hver dag. det går nok lettere etter hvert. samboeren min er akkurat sånn han også. han mener at han skal skifte bleier når det passer han, aldri lage middag og vaske og rydde, men jeg skal love deg at når bebisen kommer i oktober, så skal han fint få lov til å lære seg hvordan en vaskemaskin slås på. hehe, han har aldri gjort det før tror jeg. men det blir lettere hvis du bare drar han opp og rydder sammen med han, det fungerer på min. det er det eneste som fungerer egentlig. de må konstant piskes, fordi de blir dullet for mye med av mødrene, i forhold til jenter...

[Anonym bruker]

Nå skal jeg se på andre ting enn at han ikke gjør noe og komme med råd hvordan du skal TA HAN!! som andre innlegg her...

Isteden for å lage tortur mot han/deg så er det å snakke det beste som finst!

 

Det dere har komt inni, er en vanlig fase som skjer oppatt og oppatt.

du rydder og sier han skal gjøre mer, han rydder litt, så stopper han!!

 

Nei jeg synest du ikke skal gå ifra han fordi om!;) Han er jo kjempe glad i deg og har jo ikke skadet deg eller vert utro!Tenk på kjærligheten!!=)=) den er så kosli;)

 

Si at dette går ikke lenger og at du er gravid, du blir jo deprimert ta hele greia ikke sant!! Si det til han... La noen tårer falle også for å gjøre det mest følsomt! hehehehe=)

Så får du si hva du føler og si det du har på hjertet, for jeg vet ikke hva det er;)

 

 

 

[Silar]

hallo....ikke alltid det hjelper å bare snakke om tingene! Jeg har gjort det hundre tusen millioner ganger, og det faller alltid tilbake til det samme- han rydder litt, (sånn bare for at jeg ikke skal være sur mer) og så går det noen få uker så slutter han å hjelpe til igjen. Det er blitt et skikkelig stort problem! Og da kan en ikke påstå at det hjelper å snakke sammen om det når man har forklart og forklart og prøvd å komme til enighet om hvem som skal gjøre hva osv. Noen menn er rett og slett så tett på det området der at det er helt utrolig! Du som har svart over her; ikke stygt ment, men det høres ut som du lever i en egen verden full av rosa skyer, hvor alt er så himmelsk lett bare man prater litt om det. Sorry