Hvordan fungerte familieterapi for dere

[Anonym bruker]

og søker man i kommunen eller kan man finne en privat? Er redd jeg kommer til en utbrendt teraput i kommunen som er "oppgitt over enda et håpløst forhold"...Vi har siltt heftig i fem mnd nå, og har til og med vært på parkurs på tyrifjorden uten at det hjalp nevneverdig...Nå er jeg LOST. Har et barn på 1,5 år. Jeg er mor og det som holder meg mest igjen akkurat nå er 50/50 samvær, takler ikke tanken på og ikke se han mer...Skjærer langt inn i margen:( Men synes uansett at far har like rett som mor...Huff, som dere ser, er jeg desperat og vet ikke hvilken ende jeg skal begynne i. Om jeg ønsker å få det til å fungere: JA! Om jeg har tro: Ikke på nåværende tidspunkt...

[Anonym bruker]

Alle kommuner har tilbud om familierådgivning. Dette er gratis og du kan ringe til servicetorget i din kommune, de vet hvor du skal henvende deg videre. Evnt slår du opp i telefonkatalogen eller søker på nettet etter familierådgiver.

 

Du skal ikke være redd for at du kommer til en utslitt rådgiver. Husk at dette er jobben deres og de er fokusert på DERE, og de hjelper dere med å se ting fra flere sider.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Vi gikk til famterapeut, og det var strålende! Jeg var på vei til å gjøre det slutt da vi dro dit, men ordnet mye med terapi. Og nå har vi nettopp giftet oss!

[qwana]

hvis begge to er like opptatt av å få det til å gå, så er det stor hjelp.

 

Men kommer også ann på problemene man har, lever man i uverdige forhold, feks med en psykisk eller fysisk voldelig partner, vil det sjeldent bli bedre.........de med psykopate trekk feks, forandrer seg aldri.

 

Håper det er andre problem dere sliter med og da tror jeg par terapi er en god ting, men må kanskje tenke at det er noe som tar tid og ikke noe terapauten kan ordne over natta.

 

Har man råd, så finnes det gode private, men de er nok like gode gratis terapauter........

 

lykke til

[Anonym bruker]

Vi gikk/går privat. Det hjalp ikke... begynte vel kanskje for sent? Det har skjedd for mye til at jeg klarer å stole på at jeg kan være trygg i forholdet, og at dattera vår ikke skal få varige skader av å vokse opp med oss begge. I går morges kastet jeg inn håndkle. Livet er ikke så veldig stas akkurat nå!

[Anonym bruker]

Vel vi har ikke funnet noen løsning ennå og vi har holdt på i månedsvis. Jeg har bedt om å gi opp flere ganger i det siste. Jeg orker ikke. Men det er vel fordi vi kommer til rådgiver og lirer av oss eder og galle begge to og så går vi hjem og har nada kommunikasjon oss i mellom.