vondt å planlegge et brudd med samboer.. (veeeldig langt)

[Anonym bruker]

jeg har over en lengre periode planlagt å gå fra samboeren min. Og hele familien min vil at jeg skal ta med barnet vårt og komme oss vekk. Han er veldig fysisk og høyrøstet, han skriker til oss begge for den minste lille ting og dytter meg unna og slår av og til. I fjor sommer gikk jeg rundt med blåmerker i hele ansiktet, og siden da har familien min prøvd å hjelpe meg vekk. Men samboeren min truer med å drepe eller skade oss hvis vi går, så natulig nok er jeg redd for å ende forholdet vårt.

 

Det rare er at jeg ikke er sint på han, men på meg selv fordi jeg har latt han isolere meg fra alle vennene mine og fordi jeg har latt han ta fra meg all selvtillit og gjort meg så svak. Før var jeg alltid tøff og var den som hjalp vennene mine ut av lignende situasjoner. Men nå lister jeg meg ut i stua om natten for å gråte uten at han ser det, fordi det er en svakhet i hans øyne. Jeg vil ikke gi han gleden av å se meg sånn.

 

Så til sommeren skal jeg på ferie alene med barnet vårt til et familiemedlem som bor i utlandet, hun har vært gjennom et like destruktivt forhold og jeg håper hun kan hjelpe meg inn på rett spor. Og når jeg kommer hjem skal min familie være her i nærheten når jeg ber han dra slik at han ikke får skadet meg. moren min skal passe barnet vårt da, så hun slipper å se det, selv om hun bare er 18 mnd...

 

Ble fryktelig langt dette, men trengte å fortelle det til noen.. Og jeg håper det snart blir en bedre tilværelse for oss. Så takk til de av dere som orket å lese klage innlegget mitt

 

 

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Huff, stakkars deg...

Du gjør det helt rette! Ingen tvil om det... Om du noensinne tviler, så tenk på barnet ditt; vil du at det skal vokse opp under slike forhold? Og bli oppdratt av det monsteret?? Neppe...

Nei, kom deg vekk!

Du er nå heldig som har familie som trør støttende til. Og hva truslene angår, så si til ham at det finns lover for slikt i norge... Anmeld ham om nødvendig!

Lykke til, skal tenke på deg

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg må bare si at jeg får veldig vondt av deg og dattern deres når jeg leste dette innlegget..

Du må ikke legge skylden på deg selv, for det er han det er noe galt med og ikke deg. Oki?

Så fint at du har familien din i ryggen som støtter deg. Jeg synes absolutt du burde komme deg bort fra han med dattern deres. Ingen av dere har godt av å ha det sånn..

 

Håper alt ordner seg for dere

[Anonym bruker]

Har det veldig likt som deg, men jeg har gjort det slutt nå (i går morges). Sa til han at om han vil drepe meg, så får han heller gjøre det for ingenting er verre enn slik livet er nå! Og det mener jeg virkelig! Han prøver alt, både å true og å lokke. lover bedring, men det ti minutter etter at han har sagt han skal "slå inn trynet mitt". Han er jo rett og slett ikke veldig lur når han tror at han kan true meg til å bli hos han, når grunnen til at jeg ikke orker mer hovedsakelig er pågrunn av de konstante truslene hans. Jeg forstår ikke hvordan han i det hele tatt kan ønske å være med meg når han vet at jeg bare er med ham fordi jeg "må". Men nok er nok, og nå vil jeg bare se fremover. alt er bedre enn hva det har vært. Heller uglesett alenemor som sladderen går om (bor i ei lita bygd), enn å konstant gå på nåler i frykt for når det "smeller" igjen. Jeg er håpefull jeg nå!!

[qwana]

du skal ha ros for at du ser at du må komme det unna her. Syns ikke du skal være sint på deg selv, dette kan skje de beste. De tar over makten nesten uten at man merker det og spiller på normale mennesker samvittighet, slik at man til slutt tror på at man virkelig er den som det er noe galt med. Syns du skal tillate deg å være sint på han, det har ihvertfall hjulpet meg å bli ferdig med min eks, jeg måtte plassere skylden der det hørte hjemme...hos HAM.

 

Vær heller stolt over at du kommer deg ut nå, selv den mest oppegående person kan bli fanget i psykopatens nett. Jeg trodde selv aldri jeg kom til å finne meg i slikt, men nå vet jeg bedre, og har mere forståelse for andre i vanskelige situasjoner. Flott at familien din stiller opp.

 

 

Var selv i forhold, med både fysisk og psykisk mishandling. Den psykiske volden var det som henger lengst i. Tror aldri man blir helt den man var før, men man får livet tilbake!!!!

plutselig kunne man besøke hvem man ville, gjøre det man ville og si det man mente uten å forvente utbrudd.

 

Jeg flyttet langt bort, startet utdannelse og et nytt liv.

Jeg har aldri angret, livet er virkelig godt slik det er nå

 

Ønsker deg alt mulig godt, dette klarer du ! Dette er starten på noe nytt og bedre!!

 

klem

 

 

 

[puskiluska]

Så sterk du er!!! Synes du virker veldig reflektert og sikker i din sak, kjempe bra for deg! Du kommer nok en tøff tid i møte, men husk da på at du etterhvert vil føle deg sterkere enn noengang og at du vil vil finne tilbake til ditt sanne jeg. Det er jo ikke rart at du føler at du nå har mistet mye av deg, slik som han har hersjet med deg. Og som en annen sa, dette er ikke din skyld. Kjempe bra du har tatt valget med å gå fra han, det er det rette. Godt du har familien din rundt deg, dette kan bare gå en vei - oppover!!!

[Anonym bruker]

For all del...kom deg bort ifra han. Tenk på barnet...Plutselig en dag så er det hun som får ett slag for at hun irriterer han eller noe sånt...

[♡ [email protected]♡]

dere er sterke stolt av dere=)

 

klemmer