Gå til innhold

Oppførsel i selskap


Makka Pakka

Anbefalte innlegg

Hei godtfolk. Jeg har en smaboer med en datter på 16 år. Hun var allerede 12 år da jeg ble kjent med henne og selv om hun er mye hos oss har jeg liten/ingen innflytelse på oppdragelse av henne. Egentlig er det like greit (stort sett da) for det er jo en vanskelig greie. Men jeg må bare spørre dere som selv har tenåringer, hva er vanlig oppførsel og hva tålereres?

 

Det jeg mener er at vi var i konfirmasjon i dag. Hun kjente ikke så mange der og er heller ikke så glad i slike forsamlinger,. Men hun ble med helt frivillig og ble ikke tvunget med. Under hele konfirmasjonen sitter hun mutt og stirrer ned i bordet. Hun vil ikke spise og sier hun ikke er sulten. At hun ikke liker å være der vises svært tydelig og kommer med noen sure grynt innimellom.

 

Jeg ble pinlig berørt og hadde lyst til å be henne skjerpe seg eller kjøre henne hjem, men det er tross alt farens oppgave dette her. Kan man godta slik oppførsel fra 16 åringer? Er det normalt og vil det gå over?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her hadde det ikke blitt tolerert!

Selv ikke av min gjest heller! Hadde jeg fått en slik på besøk i min datters konfirmasjon, hadde jeg tatt foreldrene tilside og bedt dem stramme denne gjesten opp! Hadde ikke funnet meg i en slik mangel på respekt. Ikke fra mine barn, og ikke fra mine gjester.

Vil man ikke være der får man gå. Eller oppføre seg.

 

Men nå er kanskje jeg litt streng da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Jeg er selv ganske strengt oppdratt og vet at min mor aldri hadde tillatt at jeg hadde oppført meg slik. Men så tenkte jeg at jeg kanskje er for streng, at andre folk helt fint klarer å overse dette. ??

 

Jeg nevnte dette for min samboer men han synes at jeg er for pirkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Dette er nok dessverre nokså vanlig i den alderen.....Tror det er et utslag av usikkerhet- "gjengen" er jo ikke der og kan støtte opp.

 

MEN man skal ikke dermed tolerere det nei. Min datter får klar beskjed om at dette ikke aksepteres,og vi har tilogmed kjørt henne hjem et par ganger. For så å returnere selv til selskapet.

 

Syns godt at du kan si fra når far ikke gjør det selv. Hun må jo få tilbakemelding på hvordan hun virker på sine omgivelser. Vi får trøste oss med at det blir folk av de fleste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok sagt noe strengt til henne, hadde det vaert datteren min, ja.

Man sitter ikke og takker nei til maten som er servert i noen selskaper! Det kommer inn under skikk og bruk, og en 16 aaring burde vite bedre.

 

Mener det virker som om hun er vant til oppmerksomhet, og kanskje ikke fikk det saa mye denne dagen??

Kan jo vaere andre ting selvsagt, som kjaerlighetssorg, eller rett og slett en sur PMS dag, - 16 aarige jenter er ikke alltid de enkleste aa forstaa seg paa.

 

=)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir dumt å lage en stor sak ut av det. Tenåringer er usikre.

Synes du/far burde ta en liten prat med henne etterpå for å prøve å forstå hvorfor hun oppførte seg slik - uten å bli sinna!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er enig i at det er dårlig oppførsel å ikke spise og prate med de andre i selskapet, men å bli sint er vel aldri en god løsning når det gjelder tenåringsjenter.

Prat med henne. Forklar hva som forventes av henne i et selskap. Spør om noe er galt siden hun ikke vil spise.

Tror det er viktig å være tolerant. Å skjelle henne ut gir henne neppe større selvfølelse.

Min 14-åring, gutt riktignok, er heller ikke særlig pratsom. Spise er stort sett ikke noe problem så lenge det er noe han liker. Men hans stefar sier i fra dersom han ikke synes han oppfører seg bra, endten til meg eller direkte til han. Det må jeg bare finne meg i. Og jeg synes det er bra. Spesielt fordi de er gutter begge to og snakker sammen på en annen måte. Bruker litt mer humor. Jenter er ofte strenge og sinte, det er ikke alltid en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Du sier at denne 16åringen ble med helt frivillig i konfirmasjons-selskap.

 

Frivillig at hun var der heller enn "hjemme" i fars hus, ja.

 

Men kanskje ikke helt frivillig at hun var hos dere? Kanskje hun MYE heller ville vært ute i nærmiljøet og med venner rundt der hun bor i sin mors hus?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun ikke hadde hatt to hjem hadde man ikke nølt med å fortelle henne at slik oppførsel tolereres ikke: er man med i selskap har en 16-åring å oppføre seg slik at hun bidrar positivt til at det blir et hyggelig selskap. 2- og 4-åringer er ofte så sosialt umodne at de ikke evner å ta ansvar for at deres egen selvsentrerte oppførsel kan ødelegge for andre, av 16-åringer forventer man noe helt annet.

 

16-åringer er også gamle nok til å bli hørt mht. hva slags samværsordning de vil ha, hvem de vil bo mest hos og hvor mye hos den andre: på generell basis. Men når man har en avtale om samværsfordeling så forplikter den: både for hjemmene og 16-åringen. 16-åringer som er del av et hjem, blir med i konfirmasjonsselskap og klarer å oppføre seg. Om man lar det være opp til henne å hele tiden skulle få lov til å kjenne etter hva som behager henne selv aller mest, lærer hun ikke å selv ta ansvar for at hun må bidra positivt selv . Om forpliktende relasjoner skal fungere (om hun skal forvente at de andre forplikter seg), må hun gjøre jo skjønne at det forplikter henne også.

 

Om vi skjemmer bort skilsmissebarna våre til å bli selvsentrerte manipulatorer uten normal folkeskikk - enten for å degge for dem den tiden vi har dem og ta igjen for at vi har savnet dem, eller for å kompensere for vår egen skyldfølelse for at vi har påført dem det å bli skilsmissebarn - så gjør vi det jo bare enda vanskeligere for dem på sikt!!

 

Men om forholdet deres (ditt og pappaen hennes) er ganske nytt (?) og dette var en konfirmasjon på din side av familien (?) kan det jo hende at hun kjente seg litt utenfor / evt. også kjente på en slags lojalitetskonflikt mot sin egen mors familie (?). Men da burde det vel vært avklart da dere fikk invitasjonen og hun skulle bestemme seg for om hun ville bli med ("jeg vet du ikke kjenner noen av de som kommer, men jeg synes det er veldig hyggelig om du blir med og blir litt kjent med min familie også")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun ikke hadde to hjem...

 

 

 

 

 

hadde hun blitt hjemme. Og altså ikke provosert noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedinnlegger her.

Hlet sikkert, 100% sikkert, hun ble med frivillig!!!

Hun har to hjem ja, forholdet mellom hennes far og meg har vart noen år. Hun er her ca halve tiden og kommer ofte hit utenom disse faste tidene. F eks om sommeren kan hun selv bestemme hvor hun vil være, og kommer likevel hit. Mao føler hun seg hjemme her i sin fars hus, det er da hennes hjem også!! Det er ikke langt i fra der moren hennes bor heller.

 

Jeg tror, dvs jeg vet, at hun ikke MYE heller ville vært hjemme hos moren. Og hun trives godt alene i sitt selskap her også når anledningen byr seg Synes det er litt merkelig å trekke den konklusjonen at hun ikke liker seg her hos faren sin (pga meg, den onde stemoren liksom??), og at DET er grunnen til at hun oppførte seg dårlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som gjettet at jenta bor mest hos mor, og heller ville vært hjemme der.

 

OK, jeg tok feil, denne jenta er faktisk mer hos far og HI enn hun "må".

 

Uansett mente jeg ikke at dette skulle være pga "den onde stemoren liksom", men at hun som tenåring skulle være knyttet til venner og stedet hun bor.

 

Altså ikke denne jenta, men svært mange barn fra 10-11 års alderen og oppover KJEDER SEG hos den de bor minst hos, p.g.a. mangel på de faste vennene. Dette er ingens "feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes du skulel sagt det til henne.søsteren min er slik.hun er minst av oss og har alltid fått det som hun vil.dette har resultert i at hun er bortskjemt og oppfører seg slik når det passer henne.

i sin egen konfimasjon satt hun bare der og var dritsur.fikk gavene,mumlet et takk og satte seg i en krok.det som var mest irriterende var at mor bare smilte og lot som ikke no.

det kan ha med usikkerhet,men ikke i alle tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...