Jeg er så utrolig ensom....

[Iselin79 og 2 nydelige]

Jeg er ikke redd for at samboer er utro mot meg, han er alltid SKREMMENDE ærlig med meg, så hadde det vært noen andre så hadde han sagt det til meg, det er jeg sikker på.

 

Men greia er at han jobber så utrolig mye. Han har jobbet hver dag OG natt siden tirsdag, kun sovet et par timer hver natt og jeg har omtrent ikke sett han. Greit nok, jeg har masse venner og har vært mye sammen med dem, men jeg føler meg veldig ensom og alene. Om han bare kunne vært med på en grill kveld for eks, men neida...

Jeg prøver virkelig å forstå han, så jeg prøver å ikke mase og sånne ting. Men når jeg prøver å få forståelse av han når jeg nå er kjempe lei meg og bare sitter å gråter går han heller til angrep på meg, og begynner å dra opp at jeg skal snakke hver natt når han kommer å legger seg sånn at han ikke får sove.... Men hallo, når skal jeg få snakke med han... Han har endel gjeld fra før han ble sammen med meg som han må betale, og han sier at så lenge han skylder penger så må han jobbe. Men om han bare hadde kommet bort til meg og sagt at han satte pris på at jeg var der for han. At han syntes jeg var sterk som holder ut med at han jobber sånn...

Jeg er ikke den personen som gir lett opp i et forhold. Man må jobbe for ting. Jeg er utrolig glad i han og jeg er gravid. Jada, han har sagt at når barnet kommer så blir det automatisk at han ikke jobber så mye, men jeg er ensom NÅ.....Også når han er sliten så blir lunta kortere, han er mer selvopptatt. Han for eks snakket hele tiden i dag morges om hvor sliten HAN er, at fler på jobben hans hadde kommentert at han så sliten ut, spurte meg om han så sliten ut, men å ytre et spørsmål om for eks JEG gjorde i går, nei det gjør han ikke....

Mulig at hormonene også går litt løpst her, at jeg er litt følsom men..... Jeg gråter også fordi jeg har vondt at han at han jobber så mye, jeg unner han en grillkveld så mye... Jeg unner han å finne på noe annet enn å jobbe... Jeg unner han alt godt også. Jeg vil jo bare være snill og god mot han, ikke mase og sånn....

Uff, er langt nede akkurat nå.....

Har noen også hatt det sånn...eller HAR det sånn? Hva gjorde dere med det. Samboer sier at jobben MÅ komme først for det er den som betaler regningene...sant det. Han er veldig ansvarsbevist...det er han.

 

[Anonym bruker]

jeg hadde det sånn, men jeg fikk hedligvis sambo til å forstå at barnet våres måtte komme først, å for at barnet skulle ha det bra så måtte mamma til barnet ha det bra å være fornøyd å. plus at vi dro på parkusr så sambo fikk øya opp på hvor feil han prioriterte ting ( er ofte lettere og høre ting fra andre for da oppleves det ikke som et angrep). er ikke bare du som skal være snill og god mot han, dere skal være det mot hverandre. du maser ikke når du vil prate om problemer du føler selv om de kanskje ikke virker store eller viktige for han så føles de det for deg så om han ikke vil bli alene en dag så bør han begynne å lytte til deg å ta hensyn, for en dag så får du nok . håper noe av det jeg sa kan hjelpe deg

[Anonym bruker]

Skjønner akkurat hvordan du har det! Ærligheten, mye jobbing, gjeld, ensomheten..... Kjæresten min har nettopp skiftet jobb for å kunne være mere hjemme, men problemet er at den nye jobben er i sør i landet, og jeg befinner meg og vil befinne meg i Nord trønderlag fram til bebis er født i juli. Jeg flytter da nedover fra familie og venner, for å bo sammen med sambo.

En måned til jeg treffer han nå, og føler meg forferdelig ensom..

Bosted, leie eller kjøpe, og nedbetaling av gjeld er vårt diskusjonstema for tiden, noe som sliter på noe jævlig.

Vi ser liksom ikke ut til å bli enige. Tørr ikke kaste meg inn i noe huskjøp når jeg aldri har vært der, og vet ikke om jeg kommer til å trives. Et huskjøp vil også slite på økonomien, noe som tilsier at kjæresten kommer til å jobbe mer. Men pga en ubetalt regning fra hans tidligere samboer, vil vi muligens ikke få støtte til huslån i senere fremtid. Frustrerende.

 

All jobbingen har også ført til utmattelse, og lite sex. Noe som har gjort at jeg ikke klarer å unngå å spekulere på om vekten min er problemet.

Kjæresten flyttet nedover for en uke siden, og siden januar i år så har vi hadd sex ca. 3 ganger (!). Stoler på han, og vet at han ikke er utro.

Allikevel, - det sliter på.

 

Ensomheten din er forståelig, men du er heldig som har kjæresten din hjemme nesten hver dag, og for at du forhåpentligvis har et normalt sex liv. Og ikke minst for at du har venner som har tid til deg.

Lykke til videre.