Jeg innbiller meg at lykken ligger i en mann

[Anonym bruker]

Tragisk? Ja, det synes jeg også.

Jeg kan jo fint klare meg alene, jeg gjør jo det forsåvidt. Jeg har en grei økonomi, jobb og en herlig liten gutt.

Det som plager meg, er at jeg alltid har det så travelt. Jeg jobber, går hjem, lager og spiser middag. Hvis jeg er heldig, får gutten tid til å leke litt før han må legge seg.

Nå i dag, skal jeg egentlig rydde og vaske og jeg får ikke gjort en dritt, sorry språket.

Jeg er sur fordi han ikke hører på meg og han er sur, siden han ikke får være inne i det fine været. Nå sitter han på altanen og sturer.

Jeg skal rydde og vaske, klargjøre til visning. Leiligheten skal selges og i morgen er det visning.

 

Hadde jeg hatt en mann, kunne en av oss vært med gutten, tatt han med på noe gøy, så kunne den andre klargjort til visning.

Hadde jeg hatt en mann, kunne han hjulpet til med både tidspress og økonomi, så hadde jeg sluppet å jobbe 100%.

Da kunne jeg også tatt meg litt mer av gutten min.

 

Jeg føler meg ikke klar for et forhold, men en pappa til gutten min, en hjelper i hverdagen, det er noe jeg savner.

 

Hvorfor jeg ikke føler meg klar for et forhold? Fordi jeg er livende redd for at det skal skjære seg, tenk om det går galt...

Da sitter jeg der, med en trist gutt som har mistet pappa nummer 2.

Nei, det orker jeg ikke.

 

Hvorfor må alt være så vanskelig?

[Anonym bruker]

Har han ingen barnefar??

 

Tenker ofte som deg, at lykken ligger i en mann. Tenk, være to om alt igjen, være en støtte for hverandre og slippe alle økonomiske byrder på egenhånd

 

En som kan gjøre ting sammen med barna mine når jeg trenger å gjøre noe annet..

 

Vi mennesker er ikke skapt for å være alene, det er helt sikkert!

[Anonym bruker]

Han har en pappa, på papiret. I praksis er han en fjern onkel som minien er veldig glad i.

Nå har jeg vært ute noen timer, huset ser ikke ut i måneskinn og jeg har en lang kveld forran meg.

Det positive er at nå slipper jeg å bekymre meg for en sur og grinete unge, siden han er hos besta.

 

h.i.

[Anonym bruker]

flere i samme båt..

 

Og det er ikke alle som har en barnefar som er der for ungene sine til minstesamvær en gang.. dessverre

[Anonym bruker]

He he gjør som meg.....les litt på parforhold-siden så forsvinner nok lysten fort, siden det der klages ovar at typene ikke gjør noe som helst hjemme;-)

[Anonym bruker]

har det litt på samme måte her

Innbiller meg at alt hadde vært sååååå mye lettere!!

I noen situasjoner er det selvfølgelig det, det er ikke til å komme unna, mens i andre situasjoner har vi det kanskje lettest når vi er alene?!

 

[Anonym bruker]

Skjønner at du savner en pappa til barnet ditt! Men jeg har lyst til å si til deg at det ikke nødvendigvis blir noe mindre travelt av den grunn....

 

Har levd som alenemor, og ja, det var tøft, men jeg har ikke mer tid nå som jeg har en mann - og ends flere barn - å ta vare på...

Å være to er godt, ja, vel og merke hvsi det er den rette mannen!!! Pass på det da, så du ikke kaster deg inn i et forhold bare for å være to!