vanskelig,vanskelig, vanskelig!!!!!!!!

[Gjest]

Hei alle sammen

 

Etter å ha lest litt på disse sider så har jeg sett litt av hvert som kan ligne litt på min situasjon. Derfor har jeg tatt mot til meg for å skrive litt om min egen situasjon så vi blir litt flere med kjempe sjalusi på gang.

 

Er ei jente på 18 år som har en samboer på 24. Vi har nå bodd sammen i ca 2 år og venter vårt første barn i januar.

 

Problemet er da at han har ei lita jente sammen med sin tidligere dame. Denne xn er da helt for jævli etter mitt synspungt.

Typen min må dra til henne for å ha samvær med jentungen sin. Han får ikke låv til å ta henne med ut. Besteforeldrene på hans side har kun sett henne 2 ganger. Siden vi bor sammen så har vel jeg sett henne en del ganger. Dvs de gangene han har tatt mot til seg til å ta henne med seg hit. Han får selvfølgelig låv til å ta henne meg seg ut der xn bor men ikke hjem hit. Hvorfor er det så vanskelig. Kan han ikke bare si at han tar henne m på lekeplassen så drar han hit i stedet? Han greier ikke å lyve for henne (xn). Men kommer med småløgner til meg rett som det er. Synes det er litt vanskelig å forklare dette men det blir nå som det blir.

 

I det hele å store er det en stor påkjenning for meg å vite at han er hos xn annenhver helg og hvær onsdag. Å det gjør meg pottesur. Jeg greier ikke kontrolere disse følelsene. Å vær kveld når han kommer hjem etter å ha vært der så er jeg drit sur å det går ut over han.

 

For det andre så har hun ikke vist om oss før ca en uke siden. Hun ville se hvor han bodde å han ryddet vekk alle tingene mine å tok til og med ned bilde av meg. Synes det var helt forferdelig.

 

En morgenen han skulle dit så hadde jeg ikke mat i huset. Jeg har ikke lappen enda å butikken er et stykke unna så jeg spurte om han kunne bli med på butikken før han dro. Xn hadde da ringt å sakt hun ikke hadde brød så jentungen kunne ikke få frokost. Da måtte han forte seg å kjøpe brød til dem, å jeg ble sittende i 11 timer uten mat.

Sier ikke dette fordi jeg synes synd på meg selv men hvorfor kunne ikke han ha kjørt tilbake hit med litt mat før han dro dit når han likevel måtte på butikken

Det har også vært mange andre slike situasjoner.

 

Det er også vondt at i mitt aller første forhold, så vil jeg alltid være på 2.plass for han. Hans x har faktisk "makt" til å ta ham fra meg. Ikke at det er et sannsynlig scenario, men det er nå en gang slik.

 

Til og med når han tar jentungen med hit så dunker det vilt inne i hode mitt.

Jeg klarer ikke å se på jentungen uten å se eksen hans heller, klarer ikke å bli ordentlig glad i henne - selv om hun er veldig god mot meg, og det faktisk er hun som gjør at det ikke tipper over for irritasjonen som dunker i meg. Jeg klarer ikke å være stemor!

 

Å jeg må også si at jeg satte meg ikke selv i denne situasjonen med vilje. Datteren fikk jeg ikke vite noe om før vi hadde blitt et fast par. Og problemene med xn fikk jeg ikke vite noe om før ca 1-2mnd etter vi hadde flyttet sammen. Da hadde jeg allerede blitt for gla i han til å gjøre noe med det.

 

Det at vi nå venter barn sammen er jeg jo kjempeglad for, men jeg lurer på om jeg hadde rett motivasjon for å få barn å om det ikke bare var for at da måtte denne xn endelig få vite om oss greia som gjorde det slik.

 

Vi forlovet oss i januar å det skulle selvfølgelig typen min si til xn. Han sa til meg noen dager senere at han hadde fortalt det, og at det ble en kjempe diskusjon over det å bla bla bla (fra hennes side)

Men noen dagere senere hadde ikke han logget av msn å da fant jeg ut at han ikke hadde sakt noen ting. Jeg fortalte det da til henne, men senere igjen så fikk jeg høre at han hadde rodd seg ut av det med å fortelle at det var han som hadde tullet.

 

Dette ble kanskje veldig langt og uoversiktlig men skriver som sakt i full fusturasjon og ikke minst sjalusi og kanskje litt sinne!!!

 

 

[Anonym bruker]

Hei

Din samboer bør gå til sak for å få samvær med sitt barn uten x'en!

Min samboer har vært i samme situasjon med en gal x-dame som ville ha samvær med han hun også...( hun brukte ungen som et påskudd til å se ham...) Han måtte til og med være med henne og familien der på ferie!!!! Etter det sa jeg stopp!! Vi gikk til advokat og fikk til flere møter med både advokat og barnevern tilstede. Det endte med at barnet bløe overført til far slik at nå har vi hovedomsorgen.

Ën forelder som ikke ser det beste for barnet sitt er ikke skikket til å ha omsorgen. Sabotasje av samvær gagner ikke barnet og blir sett stygt på i retten.

 

 

[Gjest]

Han har allerede gjort det. Men disse meklingene osv har nå pågodt i over et år å det blir ikke forandring. Advokatene sender brev, å mer er det ikke. Tok det lang tid for dere å komme til den løsningen?

[Gjest]

Dette innlegget gjelder ikke lenger. han har IGJEN greid å rodd seg bort fra mesteparten så nå er jeg i gang med pakkingen. Har fått nok.!!

Råder alle her inne som har samme problem med å gjøre det samme. Ingen ting vil forandre seg uansett hvor hardt dere prøver. Alle fortjener bedre

[Gjest]

Hei ja du veit kæm du e...

Kjæm aldri t å flytt fra han æ. skul bare sje kossn du reagert. Du får nok bare drøm vidre din lille ........

klikkkliikkklikkklikk