Hvor er dere menn?

[aroma]

Blir nesten litt oppgitt over så mye utroskap og elendighet jeg leser her inne. Men den meste galskapen hører jeg fra kvinner som opplever hvordan de har det sammen med sine menn. Det er da jeg forstår hvor heldig jeg er selv om vi har våre feider, mildt sagt vi også.

Skulle gjerne hørt flere menn som uttaler seg i problematiske ekte/samboerskap. Hvordan de opplever kvinnene de har problemer med. Hvordan de er sviktet/lurt eller lignende.

Men de som ikke har problemer i sitt forhold, gidder kanskje ikke å være inne på disse sidene, eller?

[Far til tre]

Det er vel noen av oss som er innom iblant. Selv lever jeg i et ganske bra ekteskap, på ellevte året, så jeg har ikke så mye jeg trenger å lufte her. Vanligvis er kvinnere klokere enn menn, og derfor syns jeg det er interessant å lese her. Skjønt jeg undres over hva en del av dere kvinner faktisk godtar fra partnerne deres, så kanskje er dere ikke så veldig mye klokere likevel.

[Anonym bruker]

Godtar? Vi kvinner har vel mer lett for å ville prøve å ordne opp når noe skjer, enn det menn har. For meg virker det som om menn velger den letteste utveien etter f.eks utroskap (hvor mannen har vært utro). Ikke fordi han absolutt ønsker seg ut av ekteskapet, men for å slippe det helvete som vil pågå fram til alt faller på plass.

 

Har selv opplevd utroskap hvor vi valgte å fortsette sammen. Jeg har overhodet ikke godtatt det han gjorde, og jeg kommer aldri til å tilgi han. Men det handler for meg om å prøve å legge det til side og fokusere på det VI har sammen, barna og alt rund oss ellers. Pluss det faktum at vi elsker hverandre.

 

I mine øyne blir kvinnen dermed noe klokere enn mannen, vi har det ikke så travelt med å kutte alle bånd FØR vi har prøvd

[Anonym bruker]

Heisann du..joda vi er her vi også, men har kanskje ikke så lett for å skrive om slike ting, er blitt skilt for ett halvår siden. Grunnen jeg fikk var at det manglet følelser i ekteskapet, men går men en følelse om at det er mer inni bildet, har også hørt fra felles venner at hun har vært utro, men har ikke bevis så rykter orker jeg ikke bry en tanke, stoler på henne at hun forteller sannheten.(blåøyd og naiv vil nok noen si, men det er sånn jeg er), stoler fullt å helt på henne selv om vi nå er gått fra hverandre. Har aldri sagt noe vondt om henne selv om hun valgte å gå ut av ekteskapet. Har ikke kjærlighetsorg som mange tror men prøver bare å se lyst på livet å ta dag for dag. Har slitt mye med psyken men føler jeg er på rett vei med det nye livet mitt, tomt men bra. Er begynt å håpe å treffe en snill jente(med tid og stunder) er jo ikke klar for noe nytt ennå men vi får se. Er av den typen som gjør mye i hjemmet, både vasker og stryker klær, lager mat og er glad i unger,. Trodde vi hadde det bra sammen, og att ungene tok tiden som vi burde hatt i lag, tok ikke signalene som jeg burde og thats it...

Trodde kanskje det skulle bli ett klageinnlegg, men hva er vitsen, det som er skjedd er skjedd og det går ikke an å gjøre noe med det.

Take care alle sammen..

[♡ [email protected]♡]

For meg virker det også som om vi jenter kjemper og kjemper for barna og oss selv , mens gutta gir opp og gidder ikke..

 

 

(kan hende jeg har feil oppfatning)