Frustrerende å skulle være moderne kvinne!

[rockis]

Jeg har en fin kjæreste. Han har en gutt fra før som nå er 5 år som bor hos oss annenhver uke. Sammen fikk vi en fantastisk liten kar for 6 mnd siden.

Jeg må si...Jeg tror ikke jeg helt visste hva jeg gikk til !

jeg tar meg i litt for ofte å tenke at 'jeg skulle så ønske at det kun var oss'. Mulig jeg er litt sjalu av natur. Det er vi vel alle- Og jeg synes det er noe ordentlig drit at jeg skal måtte forholde meg til eks kjæreste,svigers,onkler og tanter for resten av livet. Jeg blir rett og slett sliten av tanken.

Jeg synes det er det største i livet å ha fått en sønn. jeg skulle bare ønske det var like unikt for min mann. Han er absolutt glad og fornøyd.

Jeg har vært utrolig flink med 5 åringen. Gjort altjeg kunne for han. Faren ble kanskje litt for godt vandt i begynnelsen, ,og nå merker jeg at jeg omtrent ikke har lyst å være sammen med de to...

Er det noen som kjenner litt på dette der ute?

 

[aroma]

Du er helt normal. Typisk at jo mer vi gjør for stebarna, jo mer glad og fornøyd blir mannen. Jeg forstår at du er redd for at mannen din ikke skal føle det samme som deg. Og tror kanskje han har tatt deg litt for gitt iforhold til din stesønn. Uansett hvor mye man ofrer for stebarna, får man ikke alltid det forholdet man ønsker. Rett og slett fordi stebarna er vanskelig.

Derfor blir jeg avogtil oppgitt over de som er så veeeldig opptatt av stebarna sine, og skryter over så godt forhold de har.

Ja, da har de ikke truffet mine stebarn og eksen til min mann.

[aroma]

Skulle vel sagt mitt stebarn istedenfor mine stebarn, for jentungen er veldig grei og lett og ha med å¨gjøre, selv om hun i det siste har vist sider av seg selv som har vært svært negativ og overraskende.

 

[Anonym bruker]

Det hjelper å terpe og terpe på det som er positivt. I ditt tilfelle f.eks. at barnet ditt har en storebror, som er såpass mye eldre at han med tiden kan hjelpe til å passe på minsten, lese for han, hjelpe med lekser etc.

 

Yngre søsken kan få mye glede, støtte og stimuli gjennom å ha eldre søsken. Prøv å se det fra den siden.

 

Du sier ikke hvor ofte stebarnet er hos dere. Hvis det bare er en dag i uken og annenhver helg, så er det så lite at det ikke burde være noe problem. Men tror nok likevel det er lettere på mange måter når stebarnet er oftere hos fars familie....

 

Det er pyton innimellom, skjønner deg godt. Din viktigste støttespiller er mannen din. Han kan ikke ta hverken deg eller det gode forholdet til stesønnen din som en selvfølge. Hvis du føler det slik, er han nok ikke så flink til å se deg oppi det hele. Da må du gjøre han oppmerksom på deg og dine følelser.

 

Det kan være lurt med fam.rådgivning, tidlig, før det hoper seg opp for deg:)

[rockis]

Det er ganske så godt å høre at det faktisk er vanskelig. For det er jo ingen enkel kabal. Det er så mange følelser i et slikt forhold. Jeg lider nok litt av 'flink pike-syndromet'. Vil jo så gjerne at dette skal gå så fint. Og stort sett gjør det jo det. Så lenge jeg gjør så godt jeg kan! OG det er vel der det hele ligger. Jeg merker jeg får en stor klump i magen nå. Vet ikke om den er trist og ulykkerlig, men vond er den. Jeg vet at det er en skjev fordeling. Hva angår praktiske ting som å holde orden i hus og da spes stebarn sine ting. Der blir ingenting gjort om ikke jeg gjør det. Og jeg vet- hadde jeg hatt et barn med meg inn i et nytt forhold,. ville jeg gjort alt for å gjøre det best mulig for alle, og selvfølgelig ville jeg hatt et ekstraansvar for det barnet. Og da ville jeg også handlet deretter. Men her er det lys i alle vinduer, men dessverre ingen hjemme! Han ser det rett og slett ikke. OG det er jo heller ikke så veldig kjekt å ofte skulle ta dette opp som et problem. Jeg forstår jo at barnet ikke må bli et problem. Og DA er det sårende for far. Helvette altså! Jaggu drukner man sakte men sikkert!

Og jeg synes man skal ha lov til å kreve mye av livet og av kjærligheten! Men det er ingne enkel tilværelse. Og de er heldige de som kan prelle alt av seg.. eller kanskje ikke..

[rockis]

Du har helt rett. Og jeg fokuserer mye på det positive! Men av og til bare...da får man litt nok. Og man har lyst å være litt trengende og liten, selv om man er voksen. Stebarnet bor halve tiden hos oss. Annenhver uke. Og det er bra synes jeg. Pappan er intr og følger opp.. men er ikke alltid heelt tilstedet, og da må jeg ordne opp. OG det gjør jeg ofte med glede, men ikke når han ikke engang ligger merke til at jeg feks bet barnehagetur som skulle vært bet for 3 uker siden og sånt! OG det er ikke meningen å være smålig, og det har selvfølgelig ikke noe med penger å gjøre!

 

men tusen takk for gode får og tips!

Sitter stor pris på det!