Er sex det beste i verden?

[Anonym bruker]

Heisann

Jeg er gravid i 6 mnd og begynner å føle meg som om jeg er gravid. Tidligere har det bare vært følelsen av overvekt. svangerskapet frem til nå har gått greit, men det har nesten ikke vært overskudd eller lyst på sex. Jeg har et fint forhold til kjæresten min, men jeg vil nok betegne oss mer som gode venner enn lidenskapelige elskere. Jeg har hatt forhold av den andre sorten før, og det er jo mer livlig, men har det finere nå, tryggere og mer stabilt. Saken er at vi aldri har sex og siden jeg ble gravid har det bare skjedd 3 ganger. Blir helt stressa med tanke på at dette ikke er normalt, men etter å ha vært sammen i 4 år er det ikke så jeg faller overende av kåthet når jeg ser ham. Vet ikke hvordan jeg skal vekke til live disse følelsene igjen. Føler at det er for mye hverdag og kameratslighet mellom oss, vanskelig å finne tilbake til spenningen. Når vi ligger sammen (lå sammen) er det helt greit, men ikke så taket reiser seg og verden stopper opp. Det blir jo det samme nesten hele tiden, blir ikke så opphisset av det. Sliter også med å få orgasme med ham, den eneste måten jeg får til det på er å drive på med et sånt lite egg jeg har med fjernkontroll, med det kommer orgasmene som perler på en snor, derfor er dette mye mer spennnende. Tenker på hvordan det skal blir når vi får barn, da kommer vi vel aldri til å ha sex mer pga utslitthet, hvordan skal vi komme ut av dette. Vi snakker endel om det og det gjør kanskje at det er enda vanskeligere å gjøre noe med det, vi blir vel litt lei hverandre. Kjæresten min gjør heller ingen forsøk på å få meg igang, det er liksom standard rutine og legge seg, lese og slukke lyset nå.Hvordan er det for dere andre? Er sex oppskrytt eller hvordan kan man få dreis på det igjen?Nå som jeg er gravid syntes jeg også at det hele tiden lukter vondt av underlivet, mye utflod og i det hele tatt udelikat og mindre lekker....Tips og råd, eller dele tanker?

[Anonym bruker]

Hei

 

Svangerskapet er nok dessverre ikke den rette perioden for å få orden på sexen. Erfarer selv sterkere frustrasjon nå enn når jeg ikke er gravid.

Det behøver da vel ikke være noe galt med dere.Hvorfor sammenlikne seg med andre om en er gjensidig fornøyd og har det godt i forholdet?

 

Var selv veldig veldig glad over endelig å ha fått en partner som dette funket med, og jeg er nok en dame som med årene har kommet til å like sex veldig godt. Bare et problem at partneren ikke er der for meg for tiden. Etter at jeg ble gravide har dette bare blitt verre, særlig nå i 3. rimester, for jeg tror bl.a. at han føler både litt redsel for magen og at han ikke synes den er videre stas, jeg er liksom ikke den jeg pleier å være. Men de problemene vi (les jeg) hadde før jeg ble gravid er nå blitt sterkere. Jeg vil, han vil ikke. men til syvende og sist, er en gravid og sågar høygravid, da er nok ikke det tidspunktet for å ordne dette, for mange uvanlige momenter og situasjoner og forstyrrende sparking i tillegg.

[61-modell]

For å spesifisere det jeg sa over her: det funket første året, men så ble han for sliten og var ikke i humør, og jeg ble mer og mer fortvilet, inntil nå, da jeg re superfortvilet. Men dette kan vi ikke komme videre med, tror jeg, under svangerskapet.

[Knoppen28]

hei du:)

 

leste innlegget ditt og må innrømme jeg både kjenner meg igjen samtidig som det akkurat nå er litt fjernt for meg....et viktig spørsmål, men jeg tror nok ingen andre enn du selv kan svare på spm ditt... for meg er sex i et forhold veldig viktig. Jeg synes det beste i verden er sex...er bare, i forhold til deg, halvveis i svangerskapet og får nesten ikke nok sex. Har tidligere hatt et svangerskap hvor jeg også hadde det som deg, men det skyldes et vanskelig svangerskap, noe du ikke skriver noe om. Uansett, gravid eller ikke så ville jeg gjort det meste for å få igang pumpa til både meg selv om samboer om tenninga og spenninga ble borte. Er klart det kanskje ikke er rett tid for en vitamininnsprøytntng, men gjør et forsøk:)

 

For tre år siden kunne ikke jeg sette meg og se porno sammen med mannen, seriøst, det var helt uaktuellt!!! Nå derimot ser vi det ofte sammen og gud så mye moro vi har av det. For ikke å snakke om den deilige sexen i etterkant......har også lest mye noveller, kjøpt mye deilig leketøy for at det ikke skal dø ut mellom oss.. Vi er gift og har vært sammen i 5år så vi er ikke nyforelsket om du skulle tro det:) Jeg har også bestemt meg for å være ærlig mot meg selv og han om mine seksuelle fantasier og drømmer....-var ikke det før og hadde ikke da et like bra sex-liv som nå....

 

lykke til, håper ikke du mister motet, ikke gi opp sexen uansett. Det er farlig det;)

 

klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er i et forhold som ligner mye på det du beskriver (men er ikke gravid enda). Vi er veldig gode venner, men sexlivet har alldri vært supert (vi hadde selvfølgelig mye sex når vi nettopp var blitt sammen, men...). Nå er sexlivet heller ikke-eksisterende. Jeg har også hatt forhold der sex har vært mye mer sentralt, men har aldri valgt å satse på disse... Har blandt annet en veldig god venn som jeg funker utrolig bra sammen med rent fysisk, men som aldri har vært noe annet enne en venn alikevell... Er i det siste blitt litt tvilende til om jeg vil tilbringe resten av livet i et forhold der sex er så underordnet, så jeg har (litt i det stille) lagt prøvingen litt på hylla... (Ikke noe stort problem siden vi ike har sex uansett...)

 

Jeg mener egentlig ikke at sex er det viktigste i verden, men jeg tror det er viktigere for meg enn jeg har villet innrømme for meg selv. Og jeg tror jeg må gå noen runder med meg selv for å finne ut hva jeg skal gjøre...

 

Tror dere at sexlivet kan bli bra etter 5 år, med middels eller dårlig sex?

[LillaPilla]

Når jeg er gravid så er det slutt på sex fra første dag med kvalme og til barnet er nesten et halvt år, noen ganger mer. (Jeg har tre barn) Når jeg ligger der og føler meg oppblåst og illeluktende så er det ikke så lett å bli kåt nei.

 

Og mannen min er jo ikke akkurat noe hjelp. Akkurat når jeg er gravid og jeg trenger ekstra hjelp til å føle meg sexy og ønsket så virker det som om han gir helt opp, enda han er nokså pågående ellers. I kvalmeperioden orker ikke jeg tanken på sex heller da, og han forsøkte jo noen ganger da, men det måtte jeg jo bare avvise. Kanskje det er derfor han gir opp fullstendig?

 

Uansett, hvis han hadde fortsatt å gi oppmerksomhet så tror jeg nok at jeg ville komme i stemning. Hvis han for eksempel kunne lage en deilig middag (etter kvalmen), stearinlys, vaske ferdig huset så jeg slipper å stresse om det og legge ungene først så ville jo jeg være i form til litt hygge om kvelden.

[61-modell]

Hei

 

Jeg har det omvendt. Her er det han som oppfører seg som om det er han som er gravid.

[61-modell]

Hva er middels eller dårlig sex, anonym?

[Anonym bruker]

Sjelden sex, som noen ganger er helt ok og andre ganger bare kjedelig...

[Anonym bruker]

Jeg er alltid klar for sex med kjæresten min men det er han som er kjip. Jeg må alltid mase, hinte, be om det osv og det er jo ikke akkurat styrkende for selvtilliten min. Både før, under og etter graviditeten var/er han sånn. Han har alltid en unskyldning. Trøtt, ikke i form, dårlig tid, "rart" med baby i magen min, ubekvem med tanken på at jeg har født osv osv. De få gangene han tar initiativet føler jeg det bare er for å holde krangelen med meg unna. Jeg har prøvd å være avholdende, ikke mase, være sexy, være narurlig, sex leketøy, være grisete bla bla osv. Ingenting funker. Han påstår at vi har sex hele tiden, noe som bare er sprøyt. Flaks hvis det blir en gang i uken. Og da blir det ikke gøy en gang for jeg ligger bare og tenker på at gudene vet når neste gang blir. En gang i uken fortoner seg sikkert som 5 ganger til dagen for han. For meg er det som en gang i året.

 

Sex blir ikke noe deilig heller for jeg blir mer og mer full av psykiske sperrer når det er sånn. tror jeg er ekkel, stygg, feit, iulleluktende osv for å fine mulige forklaringer. Han er jo absolutt interessert i sex, men tydeligvis ikke med meg.

[Anonym bruker]

oi oi oi akkurat som å lese om meg selv.

Hva skal vi gjøre?

Kan de ikke bare av og til ha sex med oss for å glede oss.....er det ikke herlig å se at kjæresten har det deilig? Jeg bare lurer....jeg synes det er egoistisk å ikke tenke på den andre parten som faktisk har veldig lyst.....når det ikke er unormalt mye lyst selvsagt?

 

[Anonym bruker]

Jeg begynte først å tenke at en gang i uken var fryktelig sjelden. Så var jeg glad når det ble en gang hver helg. Så begynte jeg å frykte at det skulle bli enda sjeldnere, f.eks. når han ikke lenger var ivig som før etter hver mens. Så ble jeg desperat når det gikk opp mot 2 uker. Nå har det ikke skjedd noe her siden en gang i påsken, og før det var vi syke. Men tidligere ville han gjerne selv om han var litt syk. Nå er han ikke bra, og legen mener det er noen problemer med prøvene hans, så jeg får bare akseptere dette, mer bekymret for helsen hans akkurat nå. Dessuten er jeg nå såpass tung, og det er ca. 1,5 mnd til termin. -- så da roer jeg meg, føler meg overtatt av en annen person (babyen) akkkurat nå. Men tenk om det blir slik for all fremtid. Er helt depserat bare ved tanken.

[Anonym bruker]

Må kryddre litt da...

Finn på noe pirrende, utforsk noen grenser.

Er veldig spennende å bryte noen grenser du egentlig ikke vet om du vil bryte....

[Anonym bruker]

Hjelper ikke å krydre når noen er syk. Hjelper ikke med min mann. du mener kanskje etter fødselen. Har forsøkt alt før jeg ble gravid, men en en slutter raskt å ta på noe spennende når han ikke ser i min retning en gang. Ser bra ut, jeg, både med og uten f.eks. spennende undertøy.

 

Nei, det er rett og slett slutt. Ingen reaksjon i retning av et "normalt" samliv. Merker at jeg begynner å tørne pga. det. Mulig han er alvorlig syk, og det er jo mye verre enn noe annet. Da får jo dette problemet langt mindre dimensjoner.