prislapp 78000++

[aroma]

No er jeg passelig oppgitt her. Min manns datter kom plutselig her om dagen å ville begynne på skole i Spania. Hun hadde fått lov av moren. Hun skal begynne andre året på videregående, så hun blir 17 år i slutten av dette året. For det første synest min mann hun er for ung til å bo i utlandet, og for det andre koster det ikke mindre enn et sted mellom 78 og 90 000 kroner for 10 mnd.

Så han bestemte seg for å si nei.

Eksen ringte her i kveld for å snakke om det for første gang, og det endte med krangling osv..

Jeg er fullstendig lamslått over at både eksen og jentungen kan i det hele tatt forlange at han skal si ja til dette. Intensjonen er vel at de skal dele utgiftene til dette. Hadde det no bare vært dette ene barnet så kunne det vel kanskje diskuteres hvis man hadde råd. Men her er det 3 andre barn inne i bildet her som vel og merke ikke er så gamle ennå, men hva hvis de også om tre år sier de også vil dette? Da kan vi jo ikke si nei til dem hvis hun får lov.

Dessuten synest jeg det er svimlende mye penger bare for 10 mnd vgs.

Og ikke minst synest jeg hun er for ung ennå.

Min mann er jo selvfølgelig fortvilet over alt sammen fordi han er redd for at han får alle imot seg, og at jentungen ikke vil komme her osv...Min mann har flere ganger sagt at jentungen kvir seg til å spørre om lommepenger, og at hun ikke krever så mye osv.., men dette knuser jo den påstanden fullstendig. Noe jeg faktisk har vært fullt klar over hele tiden.

Hadde det vært jentungen min som krevde dette, hadde vi sporenstrekt sagt nei. Synest det er altfor mye penger bare for et skoleår som hun like gjerne kunne gått på her i Norge. Dessuten hadde jeg aldri turd å sende en 16 - 17 åring alene til Spania for et skoleår.

Dette blir det mer bråk av, det vet jeg. Sukk er helt fortvilet nå jeg..

 

[Anonym bruker]

Nå har det jo vært så mye negativt fokus på nordmenn i Spania i det siste. Bare ta et raskt søk på nettet, så vil dere finne nok grunner til ikke å bosette seg der!!

 

Langt mindre sende en 17 åring alene!

 

Kan ikke skjønne at dette er noe å lage problem av. Tror de fleste foreldre tar konsekvensen av sitt foreldreansvar - da sender man ikke en tenåring alene til Spania.

 

(Mulig jeg er fordomsfull her, men hadde det vært Frankrike eller USA hadde jeg kanskje vært mer villig til å diskutere det).

[Anonym bruker]

Dessuten kan ikke en 17 åring med yngre søsken forvente at foreldrene/faren skal betale 100 000 for et skoleår (må jo ha levepenger i tillegg til skolepenger og husleie).

 

Kan ikke sponse et av barna, og så ikke ha råd til resten avsøskenflokken!

 

Hun kan ta seg fri fra skolen 1 år, og tjene egne penger til å dra. Da kan hun reise når hun er myndig. Og dessuten litt mer moden.

[Gjest marie-s]

Vel for det første hadde ikke jeg en gang sendt min sønn når han blir 17 alene til Spania for å gå på skole.

Men siden dette nå har blitt en stor krangel og kanskje dere ender opp med å måtte betale noe så ville jeg satt med en del krav til jenta på 17: Hun bør ha veldig gode karakterer før hun reiser dit, klarer hun ikke det her kommer hun hvertfall ikke til å klare det i Spania. Hun må få seg en sommerjobb slik at hun kan betale en del av beløpet selv. Hun kan sjekke hvor mye støtte hun kan få fra lånekassen. Nå kjenner jeg ikke deres situasjon, men tror nok at det fleste 17 åringer ramler av desse kravene men gjør hun ikke det og dere ender opp med å betale bør jo eventuelle overstigende beløp fra det hun selv har klart å skaffe bli delt mellom foreldrene.

[Gjest]

Enig med ovenstående her. Hvis jenta er usedvanlig moden, fornuftig og skoleflink, og i tillegg går inn for det med hud og hår, dvs gjør det kjempebra på eksamen til våren og jobber alt hun kan til sommeren: vel, da bør hun kanksje få en sjanse.

 

Men jeg tror ikke jeg hadde tort å sende min datter avgårde når den tid kommer. Jeg var 19 da jeg reiste til utlandet for å ta utdannelse. Angrer ikke på det i dag, lærte masse, ikke minst språk. Men det var narkotika overalt (spesielt amfetamin). Hvis jentungen er normalt nysjerrig, kombinert med blåøyd og naiv, så løper dere jo en stor risiko med å sende henne avgårde. Regner med at det er mye dop i Spania også, og lettere å falle for fristelsen når man er ung og ukritisk.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg forstår deg og mannen din godt. Veldig rart at moren til stedattern din har sagt ja uten å ha snakket med dere om det. Og i tillegg ber dere legge ut halvparten uten å ha snakket med dere først.

 

Jeg hadde heller aldri sendt en 16-17 åring alene til Spania. Litt spesielt at moren hennes klarer det synes jeg.. Hadde aldri klart å sendt dattern min så langt unna.

 

Nei, ting er ikke så lett bestandig

[ana baroma]

ALDRI om min 17-åring hadde fått reise til Spania for å gå på skole!! kanskje hun hadde fått dra som utvekslingsstudent til USA, men bare om økonomien hadde vært OK, og hun selv hadde spart g spart og spart!!!

 

Seriøst, hun kan ikke forvente dette - la henne furte om det er det hun gjør om det blir nei:-)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Dette skoleåret har vi hatt eldste stebarn på skole i utlandet. Samlet støtte fra lånekassen ble på nesten 60.000,- kr. Vi ble enige om å betale 10.000 hver, fra far, mor og barn.

 

Året har vært strålende! Synes dere absolutt bør sette dere ned å se på hva kostnadene egentlig blir - hos oss ble det rimeligere å ha barnet i utlandet enn i Norge, takket være at bidraget ble kuttet ut. Husk på at barnetrygd og bidrag kan brukes direkte til barnet!

 

Håper dere evner å se at dette kan være et veldig viktig år for jenta, dersom det er noe hun har ønsket selv, bør dette initiativet absolutt tas vare på. De lærer og forstår veldig mye av å få ansvaret for seg selv en stund. Vi har slitt mye med manipulering og triksing fra mor - dette er helt slutt nå.

[aroma]

Ja, hadde det no vært "bare" 10000 kr. Men den endelige kostnaden, jo den kom på 100 000 kroner den, og tror du barnebidraget og barnetrygden var inkludert i den summen?? Å neida, den kom utenom den. Dette er grådighet på høyt nivå. Lånekassen er ikke inne i bildet engang. Eksen til min mann regnet antageligvis på dette og fant ut at hun slapp ganske rimelig fra det nettopp pga dette.

Vel og merke måtte hun ha punget ut med ca 30000 for sine "egne" tjente penger. Resten dekket bidraget og barnetrygden. Hun har en NETTO inntekt på langt over 300 000 kroner, og da er ikke bidrag og barnetrygd tatt med engang. Min mann går på skole og har minimalt med inntekter nå. Heldigvis er dette nå lagt på is, og det blir ikke noe av. Jeg tviler på at dere aldri har opplevd maken til grådigere kvinne enn henne. Og skolen, jo det var en vanlig videregående norsk skole i Spania. Det er ikke vært så mye uansett.

[Anonym bruker]

Har dere sjekket rundt det da?

Dere kan jo ta kontakt med lånekassen og undersøke hvor mye hun kan få i stipend og lån, og lage en avtale basert på dette - dersom dette er noe datteren gjerne vil!

 

Siden hun er så voksen (at hun har egne ønsker), bør jo også hun være en part i avtalen mellom dere tre - som må være rimelig for alle parter.

 

Grådig, ja, det er som min manns ex, men hvorfor skal vi la det gå utover barna?

[Anonym bruker]

Men er det lurt å ta opp studielån så tidlig ? Det er vel slik at lånekassen bare gir en viss sum med lån. Og dersom det er slik at det er en vanlig norsk videregående så er det jo kanskje mest for sol og bading da ?

[aroma]

Å ta studielån så tidlig er helt uaktuelt, desuten tror ikke jeg de får for en vanlig videregående i utlandet. Det er nok mest for spenningen og sol og bading ja.

[Anonym bruker]

Hun vil jo få borteboerstipend siden hun oppfyller de kravene, det er på 35.000,-, i tillegg til reisestipend?

 

Det er ikke krav om at man må ta opp lån.

 

Og spenning, sol og bading? Hva så?

[Wopi]

At en 17 åring ønsker seg ut i verden, er jo et positivt tegn - det kan da ikke være et tegn på grådighet?!? Elever på videregående gjør jo stadig sånne "stunt", og opplever å bli mer voksne, se verden og bli bedre i språk.

 

Pengene vil vel i hovedsak bli dekket av stipend og lån. Og her kan det settes strenge krav til at hun jobber og sparer penger selv, frem til avreise.

 

Ærlig talt, jeg synes i alle fall ikke at du skal kalle det grådighet. Som 17 åring drømte jeg selv om å komme meg ut og oppleve verden!

[Wopi]

Usaklig kommentar: "Regner med at det er mye dop i Spania også". Er jamen meg mye dop i Norge også! Wake up!

 

Og selv om vi foreldre følger med så godt vi kan: VI KAN ALDRI VITE!

[aroma]

Kjære dere. Her var det ikke snakk om verken stipend eller lån av noe slag. Heller ikke noe bidrag eller arbeid fra datteren. Her var det press fra både eks og datter om at min mann skulle punge ut på tusenvis av kroner. Og ja vi stilte krav om at hun måtte bidra og gjøre så godt hun kunne selv. Og vi mente at dette ble for dyrt. Grådigheten kom ikke bare fra datteren slik dere fremstiller det. Her ville eksen at vi skulle betale det meste, uten noen form for hverken lån, stipend, eller sparing fra datteren selv. Hvis ikke dette er grådighet vet ikke jeg.

[Gjest]

Enig med deg, aroma. Din manns eks høres ut til å være både frekk, grådig og egoistisk.

 

Jaja. Hvis datteren virkelig vil, klarer hun jo å få ting til for egen maskin. Bedre å støtte barna til å bli selvhjulpne, enn å sy puter under armene på dem ved bare å gi og gi, uten at de lærer seg å yte.

[Anonym bruker]

Men er det ikke da bedre at dere tar saken i egne hender, undersøker og lager en avtale der alle variabler legges inn?

Dersom datteren hans virkelig ønsker dette, vil hun sikkert se nødvendigheten av at alle bidrar - hun også.

 

Jeg synes det blir feil å avvise dette ønsket kun fordi det er "den grådige eksen" som har funnet ut av det.

 

Det er ikke umulig å skrive en avtale som man må forplikte seg til!

[aroma]

Det var nettopp det min mann prøvde. Men det ble ikke noe av fordi han mente akkurat det dere nå prøver å fremstille.