Må nok innrømme...

[Storkemor]

...at jeg til tider har vært en av de "bitre bitchene". Har irritert meg over barnefaren, fordi han har brutt de fleste løftene, og ikke skjønner at samværet skal være til BARNETS beste. Det skal sies at han nå bor langt unna og da blir jo dessverre samværet redusert. Men da jr ble født, så passerte han hjembyen vår 2-4 ganger i uka. ! gang kom han innom på 7 uker....Vi hadde avtale om 1 gang i uka... Da han da slutta i jobbe og flytta lengre bort, så kom han med fagre løfter om hvor ofte han skulle komme....Det ble med løftene....Det kjedeligste er at vi krangler om hvordan samværet skal gjennomføres de få gangene han kommer. Sånn vil ikke jeg ha det lenger. Det skal også sies at pappaen er en god "gutt" og jeg ønsker han alt godt, så jeg vil ikke krangle lenger. Ingen er tjent med det. Spesielt ikke guttungen.

Så jeg bestilte time hos familierådet, får og få hjelp til hvordan samværet mellom far og sønn kan gjennoføres så og si smertefritt. Fikk mange gode råd. Så det neste punktet nå er å få en skikkelig samværsavtale! Dessverre klarer vi ikke det på egen hånd, men da ber vi om hjelp, så ikke vi blir uvenner for alltid!

Det er bedre og få proffesjonell hjelp til å løse samværsproblemer enn å forbanne barnets mor/far!

[Methos 15pp]

11