kjærlighetssorg....

[Anonym bruker]

jeg har holdt ut med han i 5 år....han fortjener meg alldeles ikke...men jeg elsker han. HVORFOR elsker jeg en person som bare bortsett fra 3 barn har gitt me sorger...??? Han har vært utro osv osv Men jeg beholdte han. Han har psykiske problemer. Å det har jeg takklet! Jeg har jort alt for denne mannen! Å nå sier han at han ikke elsker meg lengre...

Jeg vet han elsker meg...men det er bare så teit at han må komme bort fra me for å innse det selv. Han er så slitsom... Han sårer meg konstant!!! Ikke får jeg noe kos fra han heller....sex ja men ikke noe kyss eller klemmer...han sier han ikke er e slik kose mann.. HVORFOR ELSKER JEG DENNE IDIOTEN!!!!!?????????????????

 

Sitter her å er så deppa at jeg kunne død...hjerte mitt er i 1000 biter... jeg har ondt å vil grine hevr dag... hater han for at han er slik... hater meg for at jeg elsker han... Er så forvirret og sliten nå....vill bare dø...

 

 

[puskiluska]

Huff da, det hørtes trist ut at du føler deg sånn. Kanskje mannen din rett og slett tar deg for gitt. Prøv å fortell han hvordan du føler det og si at nå er det du som ikke orker mer. Pakk gjerne ned alle tingene hans også så han skjønner at det er alvor. Mulig han da ser hva han har og at han ikke vil miste deg. Det er bare du som vet hva dere har sammen og årsakene til at du ikke vil gi slipp på han, men kanskje du burde stille deg sp. om du er lykkelig med han. Hvis svaret er nei så vet jeg at du fortjener noe mye bedre og at du vil finne det så fort du blir "fri" fra denne mannen.

 

Og så må du huske på at barna dine er mye viktere enn mannen din og at bak skyene er himmelen alltid blå.

 

Håper du har det bedre i dag!

klem

[Anonym bruker]

det er sånn det er du gir å gir å får lite tilbake...

 

vet åssend et er

 

vær sterk det skal jeg

[Anonym bruker]

Ikke for å være for brutal nå; men man vet hva man har og ikke hva man får! Tryggheten i det gamle gode kjente kan kanskje forveksles med de store E-ordet.. Tenk på det i tøffe stunder. Vil du ut så klarer du det.

Når ting er så langt nede kan det bare gå en vei: oppover. Ta tiden til hjelp!

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

Har det akkurat sånn...

Bortsett fra at jeg har kasta han ut, for 2 år siden!!!

Har fremdeles kjrlighetssorg jeg! Går ALDRI over! Men jeg kan ikke ta han tilbake! Da jeg hivde han ut, var det for å såre han det var han som skulle ha det vondt nå... Jeg skulle få det bra...

Men, nå sitter jeg her med skjegget i postkassa da.

[Anonym bruker]

Du har kun dette ene livet. Og tenk når du sitter der som en åttiåring og tenker tilbake på livet ditt og hva du har opplevd og det meste du ser er sorg. Man skal ikke gi opp et forhold for fort, man burde streve noen år, for et forhold går opp og ned, det er en reise. Men når man blir såret år etter år, man bare gir, får ingenting tilbake, hva er det å bli for da. Selv om det er helt grusomt i begynnelsen, så kan jeg love deg det blir bedre, det finnes bedre mennesker. Tror du han kommer til å forandre seg?!

Tror kanskje ikke du elsker han på den riktige måten, du er nok avhengig av han og disse to tingene kan være veldig vanskelig å skille fra hverandre. Jeg gikk fra samboeren min etter syv år, tilslutt så fant jeg ut at jeg var kun avhengig av han.

Lykke til. Håper en dag du er sterk nok til å se at han ikke fortjener deg!!!