Lurt igjen..

[Anonym bruker]

Hvordan er det mulig å bli så kraftig lurt to ganger? Fikk første barn i aug. 2003, og bare to mnd. etter fødsel fant jeg ut at samboeren min hadde vært utro gjennom hele svangerskapet. I tillegg var dette med ei jeg kjente fra før..Etter fødselen var han helt knust, for det å bli far var en så stor opplevelse. Vi gikk på familievernkontoret for å få rådgiving, da han for mange år tilbake hadde vært utro med meg på samme måte, men da var vi jo barnløse. Rådgivingen fungerte greit, vi har hatt det bra, kjøpt oss hus, og ble gravid pånytt, uplanlagt. Etter dette begynte vi å streve litt i forholdet igjen. Han prioriterte jobb foran familie, jeg gikk på videreutdanning (heltid) samtidig som jeg jobbet 40 %, hadde ansvaret for alt husarbeid og sønnen vår. Han meldte seg liksom ut på en måte. Jeg ble sliten og gretten av aldri få noe hjelp av han og vi kom inn i en vond sirkel. Tok opp med han flere ganger om hvorfor vi hadde det slik, at vi måtte gjøre noe med forholdet, for vi skulle jo få et barn til. Spurte flere ganger om han hadde noen andre, men dette hevdet han at han ikke hadde. Helt til jeg fant ut igjen at han hadde tatt opp igjen kontakten med hun dama fra forrige utroskap!!!! Han hevdet først at de bare var venner, men så kom det fram at de også hadde hatt sex et par ganger. Det som irriterer meg er at også han har hatt med sønnen vår en del av de gangene de har møttes. Han har blitt kjent med hennes tre barn fra hennes forrige forhold. Hvordan går det an å tenke så kort!!! Samboeren min flyttet ut fra meg, og vi har sånn passe grei kontakt. Har funnet ut i ettertid at han har tatt med sønnen vår å møtt hun andre flere ganger, og det provoserer meg. Får også høre fra sønnen vår at de har vært der og der med hun andre og ungene hennes. Ble langt dette her, men er det noen som har vært borti lignende?? Det verste av alt er at samboeren min sier han ikke har dårlig samvittighet for at han har tatt opp igjen kontakten med henne, men bare for at de har hatt sex. Hvordan kan han si noe sånt? Han klarer ikke sette seg inn i min situasjon og forstå at jeg har vanskelig for å akseptere at de har kontakt? Han hevder de ikke har noe forhold, men at de bare er venner..men det har jeg veldig vanskelig for å tro. Jeg føler jeg ikke kjenner han lenger og har veldig vanskelig for å stole på han. Tenkte imidlertid å ha han med på fødselen, men ga han da valget selv. Sa jeg ikke klarte tanken på at han kanskje skulle komme rett fra henne til å være med på fødselen med meg, og at hvis han ville ha med seg fødselsopplevelsen, så burde han klare å holde seg unna opplevelser med henne de siste 4 ukene før fødsel. Jeg synes ikke det var for mye forlangt. Vi har vært ilag i 10 år, bare så det er sagt. Har nå en uke igjen til termin og fant ut i påska at han hadde møtt henne både en og to ganger og vært på ski etc. dermed får han ikke være med på fødsel heller. Går det an å være en sånn idiot? Er fødselen ikke mer verdt for han?? har vanskelig for hvordan jeg skal forrholde meg til han. Noen som har gode råd?? Er veldig lei meg, skuffet og bitter på han for tida. Skjønner ikke at dette er mannen jeg forelsket meg i for 10 år siden....snufs... Men det er jo tydelig at han har vært ferdig med meg følelsesmessig i lengre tid..

 

Gode råd fra anyone??

[Anonym bruker]

vet ikke hva jeg skal si.. jeg..

 

drit i han fullt å helt ha kontoakten som foreldre og ikke noe mer.. han kommer til å innse sitt tap en gang....

 

alt løser seg til slutt=)

 

det er vondt og jævlig jeg vet... men han fortjener deg ikke!

kos deg med barna når det kommer , trist å ikke ha noen å dele det med men håper du har venner og familie som stiller opp for deg=

 

klemmer fra meg...ht.