Jeg er lei av alle fordommene!

[Anonym bruker]

Jeg er alene med min nydelige sønn på 2,5 år. Har vært alene fra han var 3 mnd, vi har hatt det tøft grunnet sykdom og pappaen hans forsvant fra oss i denne perioden. Nå har vi en samværsavtale som fungerer noenlunde greit. Jeg har hatt døren oppe for han hele tiden, men han har ikke hatt lillegutt mer en annenhver helg og en kveld i uken. Han har hatt en annen hele tiden, og det er heller ikke noe problem. Jeg stiller opp 100 prosent, tar meg av alle avgjørelser i lillegutt sitt liv, og stortrives sammen med han. Livet er blitt bedre, han er blitt større, vi har en fin leilighet, jeg har venner, og familie. Og jeg har tid, for heldigvis er samfunnet vårt innrettet slik for oss som trenger det.

Men....det som jeg føler sliter meg ut er alle rundt. Når jeg kommer med lillegutt på diverse aktiviteter blant får jeg kommentarer som "herregud, du må jo være utslitt". Ok, det er mye ros, og de sier de sender meg tanker hver gang ektemenn eller koner forsvinner for en helg. De tenker på meg om nettene når de har våkennetter, for de vet at jeg hadde lillegutt alene i 1,5 år og jeg var oppe 4 timer hver natt. Når de snakker med meg sier de at de skal ikke klage, for "du har jo hatt det så ille".

Jada, det har vært tøft, men MOVE ON! Jeg vil gå videre, jeg orker ikke mer medlidenhet! Det er ikke synd på meg, men jeg blir helt satt ut av alle kommentarene! Er jeg bare utakknemlig ved at jeg lar meg såre? Jeg føler bare at vi mammaer som er alene blir sett så ned på av samfunnet. Blir man ikke likeverdig med andre i samfunnet før man evnt finner en ny? Jeg har vært alene lenge nå, og på mange måter har det vært godt. Å få tiden til å lege sår, men hvordan komme videre? Ut av dette triste? Setter pris på gode råd fra dere med erfaring...

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har opplevd det samme på mange måter. Jeg synes ikke det er tøft å være alene med sønnen min. Derimot er det tøft og møte alle fordommene som aleneforsørger. Blir på en måte stigmatisert som " en gruppe i samfunnet" føler nesten man mister sin identitet som enkeltindivid- istedet for blir man en del " av en stor gruppe" på en måte. Og den gruppen er det " synd i" " vi er bitre" " vi er sliten" " stakkar deg" OSV

 

Det er til å spy av.

 

 

[Anonym bruker]

Det er fordommer mot mange grupper i samfunnet, alkoholikere, ulike yrkesgrupper, homofile, adopterte, skilte, gifte, kristne hadikappede osv.... Så ikke ta deg nær av det, lev videre - og drit i de som sier noe. Det er ikke vondt ment, det er faktisk bare godt ment som regel. Si heller fra om at du ikke er sliten, at du synes dette er helt greit, og at du og ungen har det godt.

[Gjest marie-s]

Vel jeg bryr meg ikke om slike fordommer for jeg føler ikke at det gjelder meg i det hele tatt.

Men må si at mange av desse fordommene desverre er skapt av aleneforsørgere selv. Jeg vet om de som hevder å være alenforsørgere selv om de bor sammen med barnefaren, de som tar utdanning ikke for å få seg jobb men for at de "må" for å ikke "miste" OS også vet jeg om det som "uheldigvis" blir gravid for å kunne slippe å jobbe og forsatt få OS. Dersom man hører på desse når de snakker så hører man hele tiden hvor vanskelig alt er, hvor synd det er på de, hvor sliten de er osv.

Selv synes jeg det er greit å være alene med en sønn samtidig som jeg tar en krevende utdanning som senere gjør meg i stand til å forsørge både sønnen min og meg på en tilfredstillende måte.

[Anonym bruker]

ja, kanskje mange fordommer mot oss, men jeg har det JÆVILG tøft, er dønn alene med guttungen, nesten ingen venner eller familie! dag ut og dag inne er det kun meg og guttungen sammen ( hender av og til besøk) synyes det er kjempetøft å være aleneforsørger, folk må si og mene akkurat hva de vil, for jeg bryr meg overhode ikke hva andre mener. hvist jeg hadde tatt til meg alt hva andre mener og syntes, hadde det ikke gått bra med meg. alle burde overse hva folk mener, så lenge du gjør det DU selv er riktig. men som jge leste lenger her opp, det vil ALLTID være folk som fordømmer alt og alle , må bare heve hodet over det!!

[Anonym bruker]

Vi kan ha det tøft, speseillt vi som er helt alene og ikke så mye familie. Men vi har tross alt ikke tatt abort og stått for våre handlinger, det står det respekt av uansett. Så får de andre si hva de vil- jeg ender mitt døve øre til!