noen fler som ikke har kontakt med foreldrene sine her?

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

joda, min mann har ikke kontakt med foreldrene sine fordi de skjelte meg ut på sommerferie i Danmark.

Jeg har et barn fra før og hun fikk gjennomgå hun også.

 

Vi var på ferie med hans søster med 3 barn og hans foreldre.Hans søster tok fullstendig ferie slik at jeg ble stående å lage mat til ca 10 pers.(hennes kjæreste med ett barn var også med og vi hadde med barn)Da sa min mann fra til sin mor om at dette var urettferdig og det tålte hun ikke at han "klagde" på sin søster.Dermed ble det til at jeg hadde satt min mann opp mot hans familie.

Det har gått 1 år nå siden sist han vi har hatt kontakt med dem.

[Anonym bruker]

Pappa'n min fikk beskjed av kona si at han ikkje fikk ha nåkke med meg å gjere når eg fyllte 18år! (Foreldra mine er skild, å han gifta seg oppatt) Synd, sia eg og pappa alltid har hatt et godt forhold..

 

SÅ han kutta kontakta med meg.. dette er smart 5 år sidan... ikkje fikk eg ha kontakt med brorane mine heller....

 

..................................SUKKEMASSE........................

 

SYKE FOLK SO FINNS????

[Anonym bruker]

v ihae overhode ingen kontakt med mora mi og broren min,dette pga av at det er broren min som er favoriten og det er alltid noe galt med meg og min familie,jeg orket ikke mer så jeg brøt tvert kontakten,dette er ikke noe savn for ungene mine da dem egentlig aldri har hat noe kontakt,men det er på en måte sårt for meg med tanke på at jeg ble tante i dag

[Anonym bruker]

Har ingen kontakt med min far siden han sa rett ut at han ikke brydde seg om hva som skjedde med barnebarnet sitt (det eneste han har) Han gir f i han og hans foreldre (meg og sambo)

[dinforalltid]

Å ja da, det er flere av oss.

Mistet mamma for ti år siden, så den er jo sånn sett forstålig. Men pappa avsluttet all kontakt da min sønn, hans første barnebarn, ble døpt. Grunnen er visstnok at jeg ikke har oppkalt han etter mitt etternavn, men min samboers etternavn. Så gamlefar stakk av etter dåpen/kirken uten å si hadet. Det er nå syv mnd siden.

 

Jadda....

[Anonym bruker]

Jeg kuttet all kontakt med mine foreldre og mine to ungkarsbrødre (som henger i rumpa på våres foreldre) i sommer etter en forferdelig krangel.

 

Det er bare jeg som har egen familie og det er alltid noe galt med oss. Nå orket jeg ikke lenger og ga de beskjed om at jeg meldte meg ut av familien.

 

Det er en riktig avgjørelse jeg har tatt, har vært litt vondt og da, men livet våres har blitt mye mer harmonisk nå som vi slipper å forholde oss til de og deres vaner og uvaner.

 

De har aldri brydd seg om mine barn og har faktisk sagt at de selv angrer på at de satte meg og mine to brødre liv livet!

 

Min far har alltid hakket på meg også etter at jeg giftet meg med min mann for over 21 år siden. Vi har meget god økonomi, noe som min far alltid har irritert seg over. Han selv har ennå lån til angt over pipa i en alder av 71 år og sier at han ikke ska etterlate seg så mya som ei krone til oss tre barna, min mor er enig i det!

 

Mine svigerforeldre er desverre døde og vi har liten slekt ellers men vi klarer oss godt med de to flotte gutta våre.

 

Dette blir den første jula vår i vårt eget hus, det skal bli deilig å kunne slappe av og endelig kunne kose oss over julemateni stedenfor å sitte hos mine foreldre hver jul og tørrprate over temaer som de bestemmer!

 

 

[Bruble]

Jeg har ikke snakket med min mor på over 1 år pga ting hun har sagt og gjort som har såret meg dypt. Hun islikte min kjære fra første dag. Hun visste ingenting om han, ikke navn, alder, yrke. ikke noe. Da jeg ble gravid påstod hun at han hadde gjort meg gravid for å slå kloa i barnetrygda (ja for den er jo noe å bli rik på! ). Og det forsatte med syre ord og handlinger hele sangerskapet. Da lillemor ble født, kom de på besøk da hun var 1 mnd gammel. og hun påstod at jenta var så innmari tynn, og med det sa hun til alle at vi var dårlige foreldre. Etter den episoden har jeg ikke snakket med henne.

 

Snakker med min far en gang i blandt, men ikk epå langt nær sånn som det var før min mor begynte å lage et Hælvete!!!

 

Hun skal bare sitte der å sture for seg selv!!!!

[Anonym bruker]

For meg er det utenkelig å ikke ha kontakt med min familie.

Vi har veldig godt forhold.

Men min mann har ikke kontakt med sin familie.

Moren er død, og søsteren kuttet han da hun forsøkte å lure til seg mestparten av arven etter deres mor.

Faren kuttet han kontakten med for mange år siden, men gjenopptok den da moren døde.

Men nå har han kuttet kontakten med faren igjen.

grunnen er at faren bare kritiserer mannen min. Ingenting er godt nok, og alt er gale.

Han er direkte frekk mot mannen min, og ignorerer ham når han snakker.

 

Jeg synes det er litt vondt å tenke på.

men som mannen min sier, han gav ham en ny sjanse for å se om faren hadde bedret seg, men det hadde han altså ikke.

Og han mener at faren er for gammel til å lære seg å respektere sin sønn.

 

Jeg kan forsåvidt forstå mannen min også, ingen aksepterer å bli behandlet respektløst, og når det er familie som behandler en respektløst er det egentlig verre.

 

Men alikevel føler jeg litt med den gamle mannen.

 

 

[*Lissi*]

Foreldrene mine er skilt, og jeg har ikke hatt kontakt med min mor på snart 1 år.

Hun lot meg og barna bo hos henne pga flytting, mens hun var på jobb. Sambo overnattet noen få dager, og det var hennes forslag. (han bodde resten av tiden hos sine foreldre) Da hun kom hjem klikket hun når hun skjønte at han hadde overnattet... Hadde en skikkelig krangel. Har alltid vært veslejenta så takklet vel ikke at jeg motsa henne.

Har ikke snakket med henne siden. Tror aldri forholdet mellom oss kommer til å bli bra. Og merkelig nok er jeg glad til. Vi er helt forskjellige, og hun elsker å rakke ned på andre folk.

[Anonym bruker]

her er det og flok i familien som lever for det,har en svigerinne som er psykopat osv

savner dem ikke,har ett bedre liv uten dem

[Anonym bruker]

hvorfor er hun psykopat? bra du har det bedre uten dem, jeg har også mye tull i familien nå, og er glad kontakten ikke er så bra.

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

jeg har ikke kontakt med min mor fordi hun er egoistisk og barnslig. hun hater samboeren min og har til og med sendt politiet etter oss, og truet med anmeldese.

min far har jeg ikke snakket med på over to år fordi han bare dilter etter min mor (de er skilt) og er enig med henne om alt.

 

min samboer ble slått av faren da han var liten, og hater faren som pesten. i tilleg sendte faren brev til moren hans om at han ikke lenger ville ha kontakt med sine to sønner fordi han ikke hadde fått farsdags-presang (samboer var da ca 5 år, og faren hadde ikke gitt han penger til presang)...

 

vi har det mye bedre uten foreldrene våre, og vi trives bedre med resten av familien som aksepterer oss for de vi er, og de valgene vi tar.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke kontakt med de, men nå er det blitt bedre..

[Gjest]

 

Jeg kutta ut moren min for fire år siden. Da hadde det vært et helvete gjennom hele oppveksten, og hun toppa det med å slå 5åringen min.

Jeg ble misbrukt av faren min, og moren min visste det godt, men hindret det aldri.

Jeg venter på voldsoffererstatning for tapt inntekt, er helr fucked av angst og tilpasningsvansker pga foreldrene mine.

Angrer ikke et sekund på at jeg kom meg vekk fra henne.

Heldigvis har jeg fantastiske svigerforeldre.

[KariMari]

Slå kloa i barnetrygda?? Det var jo også et argument...he-he....Kunne nok ikke kommet på noe smartere:-)

[2jenter1gutt]

Har ikke kuttet tråden helt ennå, men vurderer det sterkt ja.

Er bare så mye en aksepterer, og når begeret er fullt, så er det fullt. Mitt er i ferd med å renne over, men faren min ser det ikke selv ennå. Trenger bare ett lite puff til så sprekker det. Da blir det nok ikke så vakkert, men med så lite kontakt vi har hatt de to siste årene, så blir det ikke noe stort savn, eller store forandringen allikevel.