gravid og problemer: hvem kan hjelpe meg? er så langt nede

[Anonym bruker]

Jeg har lenge levd i et ulykkelig ekteskap. Men noe sier meg at nå er det nok! Er så deprimert. Gråter og har det så fælt og har innsett at hvis ikke jeg får hjelp nå så går det feil. Jeg lider også fysisk med muskelsmerter. Har ved et par anledninger besvimt. Har lenge prøvd å skjule for omverdenen at livet mitt er herlig. Nå klarer jeg det ikke lenger......saken blir ikke lettere av at jeg nylig har funnet ut at jeg er gravid!

 

Dette er problemer vi har slitt med lenge og har ingenting å gjøre med hormoner grunnet graviditeteten. Jeg er så lei kranglen....det går kun 2-3 dager før han fullstending går amok. For meg så tar det dager før jeg klarer å komme meg igjen. Og hver gang er det min skyld! Jeg provoserer han, i følge ham.

Han tar ikke engang hensyn til at vårt barn er tilstede. Jeg har kun visst om graviditeten i under en uke, og har enda ikke klart å glede meg. Ikke har jeg turt å fortelle nyheten til familien (er redd jeg kan begynne å gråte over det som skjer hjemme). Min mann virket veldig glad over å vite at vi skulle bli foreldre igjen. Og dette ga meg håp om at ting skulle bli noe bedre; han skulle jo ta hensyn til meg nå som jeg er gravid ?. Men der tok jeg feil. Det gikk 3 dager før han igjen kranglet høylytt over en bagatell. Vi har ikke snakket sammen siden i går. Jeg prøver å unngå ham.....kanskje det er beste løsning for å unngå diskusjoner. Hver gang beklager han i ettertid og forventer at ting skal normalisere seg men det er vanskelig for meg. Da prøver han å være snill og hjelpsom med husarbeid og pass av barn.....men jeg tenker det er en hensik med det og.

Innimellom så angrer og gruer jeg meg, med å få enda et barn med han. Men å skille seg har liksom aldri vært aktuelt.....så da var det greit med barn nummer to og. Nå vet jeg det ikke mer.....hva skal jeg gjøre? Ble gravid på et tidspunkt han var verdens snilleste og lovte at alt skulle bli bedre.

 

Dette ble litt rotete....

 

Jeg vil snakke med en profesjonelt person (f. eks. psykolog) som kan hjelpe meg å gå videre med livet. Klarer ikke det lenger selv! Men vet ikke hva jeg skal gjøre?

Hvordan skal jeg gå frem? Må jeg gå til fastlegen min for å få en henvisning?

Problemet er at jeg har ikke stort råd til å betale dyre psykologer. Hvor mye må jeg betale hvis jeg får en henvisning fra legen?

Er det andre instanser jeg bør henvende meg til? Eller må jeg direkte ta konatkt med psykologen?

 

HJELP MEG SNART.........

 

 

[*shedevil*]

Ta kontakt med familierådgivningskontoret, de kan hjelpe dere og det er gratis.

 

Ønsker dere masse lykke til og håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Familievernskontoret er ingen dum ide, men der vil de nok ha inn dere begge og ikke bare du.

Etter det du skriver hørest det nesten ut som det er han som trenger psykolog, men han vil nok aldri innrømme det.

Vel, om du går til fastlegen din og får hennvisning, så får du psykologtimene på egenandelen din, dvs. at du får resten refundert av trygdekontoret. Men for all del si til fastlegen din at det haster, ellers kan det ta veldig lang tid.

Lykke til, håper det ordner seg for deg.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger:

Takk for at dere svarer. Er så langt nede i kveld at har bare sittet foran skjermen og håpe at noe skal hjelpe meg å komme videre. Og da hjelper det litt på vei at noen bryr seg!

 

Jeg lurer på forskjellen med å snakke med en psykolog og familievernkontor? Er det profesjonelle folk på fam.kontor?

Noen som har erfaring? Hvor er det best å henvende seg?

 

Nøler litt med å snakke med fastlegen min, da han har møtt min mann gjentatte ganger og tror at vi er et lykkelig par. Dessuten hvor mye av privatlivet må jeg brette ut for å få psykolog henvisning? Henvisning er vel mer basert på at jeg lider?

Jeg har så mange spørsmål i dag....og dere er de eneste jeg kan spørre ........

 

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje mannen din bør gå til psykolog, og ikke du? Det vil ikke hjelpe deg å gå til psykolog hvis ikke mannen din er villig til å gjøre noe med ekteskapet. Det er jo tross alt han som er problemet. Det er ikke smart å få et barn til inn i et dårlig forhold. Det viktigste du kan gjøre er å beskytte det første barnet ditt. Om ikke du klarer å beskytte deg mot ham, så fortjener barnet ditt noe bedre uansett. Hva med å sjekke med trygdekontoret hvilke rettigheter du evt vil ha som enslig? Det må være bedre å være alene enn å bo med en slik mann.

[aroma]

Dere må snakke rolig sammen. Det er veldig lurt å få en 3 person til å se problemene fra begge sider. Det dere må gjøre er å prate etter tur, og ikke vær redd for å åpne dere for hverandre. Det største problemet i dag er at man ikke er flinke nok til å prate sammen. Du begynner f. eks med å fortelle hvordan du har det, da må han være stille å høre etter. Så kan han fortelle etterpå hvordan han har det mens du lytter. Så fortsetter du med å fortelle hva du ikke liker/ liker med han, og så spør du han innimellom om han er enig eller uenig med konkrete ting. Og etterpå gjør han det samme.

Skulle likt å visst hva dere krangler om, og hvorfor han går amok. Hva mener du med at han ikke tar hensyn til deg? Hvilke bagateller er det han krangler over? Og hva gjør du før han går amok?

Det er mange menn som ikke takler så godt kvinner som kjefter og jamrer litt. Jeg kjenner meg igjen der, for min mann blir helt forstyrret hvis jeg kjefter eller er negativ. Da får jeg kjeft tilbake med dobbel dose, og han kan kalle meg de værste ting som ikke egner seg på trykk.

Si meg viser dere ikke kjærlighet for hverandre? Hvor ofte forteller dere hverandre positive ting? ”Så fin du er i dag, eller jeg elsker deg.” Eller hvor ofte tar dere på hverandre? klapper, gir et kyss osv.

Dette er viktige ting.

Du er ivertfall deprimert og frynsete, det er helt tydelig, og du trenger profesjonell hjelp.

På et familievernkontor kan dere komme med alle problemene deres etter tur. Og en 3 person styrer dere slik at dere får snakke begge to. Blir lettere da uten å krangle. Der kan du komme med alt som er problematisk mellom dere og hvordan han er osv..Det blir mer familieproblemer man prater om der.

En psykolog er en enkeltperson du kan snakke alene om av alt du måtte ha på hjertet, og alt som plager deg.

 

 

[-Hengebuksvinet-]

i første omgang. Siden de fleste problemene dine bunner ut i forholdet deres. Jeg har heldigvis alltid vært sterk psykisk, noe som kom meg godt til nytte i det forrige forholdet mitt. Jeg holdt nok ut altfor lenge pga at vi hadde felles barn, og kanskje også litt pga at man henger igjen i det som har vært bra tidligere. Han hadde alltid lange monologer over alt jeg gjorde feil, og hver gang han var frustrert eller gjorde noe som jeg ikke ville akseptere var det pga at jeg hadde provosert ham til det. Han var lite villig til å jobbe for at forholdet vårt skulle bli bedre, han skulle heller hjelpe til om jeg hadde fikset det. Problemet var jo at de kravene han møtte meg med og som jeg ofte feilet mot varierte fra dag til dag. Men som sagt, hver gang jeg på alvor vurderte å gå fra ham, var han langt mer imøtekommende en periode. Og da var det så synd på han om vi bare flyttet, uten å gi det et siste forsøk.

 

Jeg og eksen gikk til fam.rådg., men det hjalp ikke oss så mye. Da han ikke følte at han fikk nok medhold hos rådgiver, nektet han å gå mer. Likevel tror jeg mange forhold kan ha nytte av en runde hos rådgiver, siden rådgivere ofte er flinke til å styre samtalen slik at begge parter får frem sine tanker og følelser. Vår psykolog var i hvertfall helt nøytral, noe som i og for seg er frustrerende når man er oppe i en så tung situasjon som vi var. Skulle gjerne fått litt mer svar på hva som var rett og galt, men dette er i bunn og grunn en avgjørsel man selv må ta.

 

Jeg tenker at om man vurderer å gjøre slutt på et forhold flere ganger i uka over lengre tid, er det på tide å ta noen grep. Man skal ikke bare gå å vente på at livet skal begynne eller bli bedre. For livet er jo det vi har akkurat nå. Selvfølgelig bør man gi et forhold et seriøst forhold på å ordne det, når barn er involvert, men man skal også tenke på egen livskvalitet. Jeg har aldri i livet hatt en så god følelse som da jeg flyttet inn i egen leilighet etter flere år i et dårlig forhold. Energien kom tilbake, og jeg fikk mye mer overskudd til sønnen min. Nå har jeg funnet meg en super mann, og har to nye. Den nye mannen min har hele veien stilt opp 100%, og selv om vi er uenige er vi hele veien et team. Men det er en annen historie.

 

 

[Anonym bruker]

Vil bare minne om at det finnes krisesentere på de fleste større stedene dersom du skulle ha behov for å komme deg unna når han går amok....

[Ine Amalie's mamma]

Uff, dette er ikke lett. Jeg og min mann har vært i en lignende situasjon. Vi var begge villig til å få hjelp, og det har blitt en god del bedre.

 

Har du prøvd å snakke med han når han i et "godt" øyeblikk? Si til han at dette går ikke lengre, du kan jo være litt "taktisk" å si at det er "oss" det er noe galt med og ikke han. Da tror jeg kanskje han vil være mer tilbøyelig og enig. For det første skrittet på veien mot et bedre forhold må være at begge er enig i at det finnes et problem.

 

Dersom han ikke er med på det kan du begynne, så kanskje han følger etter. Jeg og min samboer har prøvd mye alternativ behandlig. Fordi slike emosjonelle problem sitter som regel veldig dypt. Derfor vil jeg virkelig anbefale deg hjelp fra den litt mer alternative siden. Det hjalpe meg masse!!! Hadde aldri før vært borti det før jeg fikk det anefalt for et par år siden, og livet mitt, eller jeg og sinnet mitt, måten jeg tenker på, er total forandret. De hjelper bl.annet til med å løsne på gamle mønster, spenninger, ting som du kanskje har fra barndommen som du har dratt med deg videre i livet. Ting som egentlig ikke hører hjemme hos deg og den personen du egentlig er idag. Skjønner du hva jeg mener?

 

Av alternativ behandling kan jeg anbefale kinesologi, fotsone, rosenterapi og stillpoint. Kan også anbefale å kontakte noen som driver med ressursutvikling. Kan minne om psykolog, men er mye billigere og går mye dypere i problemene. Mange fotsoneterapeuter behandler ikke gravide fordi det kan føre til spontanabort, men er absolutt et alternativer å anbefale senere. Men kinesologi, rosenterapi og stillpoint er både bra for din psyke og barnets psyke.

 

Jeg kan sikkert finne ut om det er noen velrenomerte behandlere hvor du kommer fra, dersom du skulle vært interessert. Og hvis du synes dette hørtes ut som god hjelp for deg så still meg gjerne spørsmål. om hva som helst.

 

Dersom du vil prøve noe mer tradisjonelt kan du jo prøve gestaltterapi, det skal også være meget effektivt, men det kjenner jeg ikke så godt til.

 

Håper du finner ut av det!

[Anonym bruker]

Fra hoverinnlegger:

 

Kjære Ine Amalie`s mamma

Takk for et belysende innlegg! Og takk til dere alle som prøver å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. Dere er så greie....

 

Ine Amalie`s mamma, har bestilt legetime for å få time hos psykolog. Men jeg er villig til å prøve alle mulige alternativer til å få et bedre liv...

 

Det hørtes bra ut at alternativ behandling kan bearbeide tidligere opplevelser som gjør nåværende liv vanskelig å holde ut. Og jeg er absolutt for å forandre meg selv. Jeg tror alltid på at en selv må ta ansvaret for livet sitt.....det er her en må begynne..

 

Men kjære deg, kan du fortelle meg om behandlingsmuligheter i Oslo/Akershus? Hvordan foregår det egentlig? Har aldri vært borti alt. behandling: Prater man eller bruker man metoder til å løse personlige problemer?

 

Igjen tusen takk for at dere tar tid til å hjelpe meg!

 

[qwana]

Jeg syns du bør komme deg ut, jeg brukte også endel år på en som kritiserte hver minste ting.(pluss ganske mye annet, men det er en annen historie) Har han andre negative sider også? sjalu? kontrollerende? De "symptomen" som du beskriver at du får ut av dette er alarmerende, et forhold skal gi deg energi og glede selv om det selvsagt kan være jobb til tider, men direkte nedbrytende skal det altså ikek være

 

Syns du skal snakke med noen andre som har erfaring med psykisk vold, for det er det det er om det er gjentatte takasseringer.Det er godt å snakke med folk som har erfaring eller har vært i lignende situasjo, de vet at det altid er en utvei om man ønsker å komme seg ut. Heldigvis er det ordninger for at man skal klare seg i slike situasjoner.

 

Jeg syns du skal snakke med fastlegen din, kan være han har oppfattet mere enn du tror, uansett har han ingen grunn til å tvile på deg, de kan endel om det at noen prøver å holde fasaden utad, så det vil ikke bli noe sjokk. Om han ikke er forståelses full så bytt, for det er nok av leger , som tar dette på alvor

 

Både du og ungene har det bedre uten han, jeg fikk ihvertfall livet tilbake når jeg klarte å bryte ut. Selv den sterkeste kan ikke klare å holde på selvtilliten i en slik situasjon.Husk at din helse og trivsel er viktig for at ungene har det bra.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har også vært i en nokså tilsvarende situasjon som din. For meg var det til god hjelp å komme til en (flink) psykiater (kunne like godt vært psykolog), noe helsestasjonen hjalp meg med. Der fikk jeg hjelp til å se klarere hva jeg burde kunne forvente og hjelp i den vonde prosessen det var å måtte bryte ut av et svært destruktivt forhold. Selv om det er flere sider av alt, var det ganske klart at eksmannen min er manipulerende og kontrollerende i forhold til meg. Men det var jeg som trengte hjelp og støtte for å komme meg bort og å stå på egne ben.

 

Kostnadsmessig vil du uansett etter hvert nå et tak hvor du får frikort og ikke betaler noe. Dessverre kan det ta tid å komme til psykolog og å finne en som er flink. Kjenner du noen som kan anbefaler deg noen og kanskje også ringe for deg og få deg inn hos noen? Akkurat sånt har man så lite krefter til når man er deprimert og gravid. Prøv evt å spørre fastlegen din om det eller kanskje en jordmor på helsestasjonen. Du er i risikogruppen for depresjoner knyttet til fødsel og sånt også, og de har ofte litt mer tid enn legene, så det kan være verdt et forsøk.

 

Du kan jo godt prøve familierådgivning samtidig, men sånn som jeg leser dette, trenger du aller mest nå noen som kan se og ta vare på deg (og kanskje også støtte deg gjennom rådgivningen)

 

Ønsker deg lykke til!

[Ine Amalie's mamma]

hei og beklager sent svar!!! har vært borte en god del og ikke hatt tilgang til internet......:\ vet ikke om du ser dette heller men det håper jeg joh vil veldig gjerne fortelle det hvordan det foregår, men veldig greit om du skriver et nytt innlegg til meg så jeg ser du har lest dette. er litt dumt å legge ut her også leser du det aldri vettu men gi meg lyd så skal jeg hjelpe så godt jeg kan!!!

 

ps går ting bedre eller er det ved det samme gamle??