Fint dikt/ordtak til nyfødt barn?

[Fru_Pigalopp]

Sitter her og skal skrive litt i minneboka og kunne tenkt meg å fylle inn litt små-tekster innimellom.

Noen som har noe fint?

[go`mor]

" Et barn er en

gave, og dets

verdi kan ikke

måles noe annet

sted enn i hjertet"

 

 

Det største i verden det er vel

i stille undring å se

Et lite nyfødt vesen

som sover i ro og fred

 

Å vite at dette er spiren

til slektens videre gang

Et frø som har blitt til en gutt

du ser for første gang

 

Som mamma stå der i undring

du kan ikke fatte det helt

At dette fantastiske under

akkurat DEG er tildelt

 

 

[Mariela-har jente05 og gutt07]

Så fine dikt go`mor!

Noen som har flere?

=)

[MintCondition]

LØVETANNENS BØNN

 

Blås på meg barn! Fang mine stigende stjerner og kikk på min gule sol, -som brenner i gressets grønne himmel - med alle de undrende øyne. La de små komme til meg for de vet ikke hva ugress er!

 

MANDAGSBARN

 

Mandagsbarn får vakre øyne.

Tirsdagsbarn blir lett på tå.

Onsdagsbarn får perletårer.

Torsdagsbarn får langt å gå.

Fredagsbarn gjør alle glade.

Lørdagsbarn blir sjelden trett.

Søndagsbarn får største gaven,

alle dyder under ett.

 

MOR.....

 

Si meg er du et mirakel? Jeg vet alt og ingenting. Si meg hva du gjør der inne-hjelp meg nå så jeg kan finne-tankene som raser fort- glede, skrekk, hva har vi gjort?Si meg hva som venter meg- nå som jeg er valgt av deg!?Gi et lite hint, et svar- tilgi at jeg er litt rar.Jeg som boltrer meg i språk- nå blir alt til rot og bråk. Jeg har mistet alle ord- unntatt dette ene: Mor.

 

JEG SETTER SPOR

 

Det hender du blir lei fordi jeg er så liten.

Jeg setter spor overalt og gjør deg ganske sliten.

Men hver dag blir jeg større, ja en dag blir jeg stor,

og alle mine avtrykk blir bare svake spor.

Her er mitt lille avtrykk så du kan huske og forstå,

hvor søte hender jeg hadde den gang de var små.

 

NYFØDD

 

Nå åpner livet munnen sin

og ut kommer jeg med hodet først

så redd og tørst.

 

 

Jeg skriker

til jeg får knoppen min

og varmen ifra kroppen din.

 

 

Jeg suger og puster inn

og ut og er en naken

nyfødd gut.

 

LIVETS HØYESTE LYKKE

 

Den vesle varme ungen min gjør rare lyd med tungen sin -

hun lager merkelige ord - til glede for sin stolte mor. -

Min egen lille deilighet, - jeg har slik gunstig leilighet -

til gransking av den hvite rand - av underkjevens første tann, -

en bitteliten snehvit spiss - av verdens minste tannebiss... -

Du vesle fugleungen min, - den lubbne, skjønne kroppen din -

med de små rare klærne på - og foten din med tærne på -

og hånden din, og armen din, - og farven din og varmen din, -

er som et kjempemessig hav - din mor kan øse lykke av! -

Men uten kamp og uten slag - skal jeg gi slipp på deg en dag

- Hvor MIN du er,- alikevel - skal du bli stor og bli deg selv.

- Nå kan jeg bare pleie deg - og elske deg og eie deg...

- og leke med og ta i deg - og være bunnløst glad i deg... -

 

Men når du selv om litt blir stor - så vil du si :"nei, æsj da mor!"

- Og selvsagt har du rett i det - det finnes ikke vett i det -

Og så en dag om 15 år, - skal denne bylten uten hår, -

som sutter sine egne tær, - si, :"Mor så gammeldags du er!" -

Og ser du mitt fotografi - så vil du le av det og si: -

"Tenk dette her er mor og far! - Å, gid hvor rare dere var!"

- Hvad sorger det vil volde meg - i strid for å beholde deg, -

hvad kamp det enn vil skape meg - så vil jeg SIKKERT tape deg. -

Vi snakker sammen uten ord, - for selvsagt skjønner jeg, din mor,

- allverdens rare skurrelyd... - -Jeg legger munnen from av fryd -

mot nakkegropens myke skinn...

 

 

NYFØDT

 

Gleda er mest alt for stor til å bæra

 

Hei, vesle unge, velkomen til jord!

 

Ubrukt er livet ditt - open ligg verda

 

Ventar, og gler seg til dine spor.

 

 

 

Ble litt rørt selv her jeg gitt... *snufs*

[Vero76 - 30.11.05]

VENTE, VENTE (MOR TIL UFØDT BARN)

 

Vente, vente, Herrens time,

barn, som no blir til i meg.

Mine hender grip all verda

når eg stryk og kjenner deg!

Vente, vente, heilt aleine

styrer du mot denne verd.

Bur i meg bak fjerne himlar,

er ein anan, er meg nær!

 

Vente, vente, livets under

skjedde i ein stall ein gong.

Gjetarar som sov på marka

høyrde englane som song.

Korleis kunngjer Gud sin kjærleik

slik at mennesket forstår?

I ein fattig fødselstime

ser vi kvar hans vegar går.

 

Ingen kjenner Gud i verda,

før det store under skjer:

Gud tar på seg barneskapnad.

Derfor eit vi kven han er!

Vente, vente, la meg vake,

når det sparkar bak mi hud.

Snart kjem barnet, blodig, nake:

Barnegråt forkynner Gud.

 

(Edvard Hoem)

 

 

DEN BAKTALTE

 

Dagar fylte

av trebord og barn

 

Nære kroppar

og lukt

 

etter søvn

etter bad

 

Små varme hender.

Små varme kvardagar

 

Kjærleiken

den baktalte

 

er jo her.

Eg må le

 

(Helge Torvund)

 

 

Og for oss som fekk vinterbaby:

 

VUGGESANG I MØRKETIDEN

 

Natten er så lang her nord.

lengte gjorde far og mor.

midt i mørke, frost og gru,

lille lys - kom du.

 

Himlens dag var tung og grå.

Dine øyne skinnet blå,

blomsterkinden blusset rødt,

lille lys - sov søtt.

 

Ingen sol i morgen gryr,

bare du, mitt eventyr.

bare du skal stråle da,

lille lys - våkn glad.

 

(Nordahl Grieg)

 

 

Og for dei som fekk sommarbaby:

 

LYKKELITEN

 

Da Lykkeliten kom til verden

var alle himlens stjerner tent.

De blinket lykke til på ferden

som til en gammel, god bekjent.

Og sommernatten var så stille,

og alle trær og blomster små

de stod og hvisket om den lille

som i sin lyse vugge lå

 

Og hugs: Var der ikkje småfolk, så vart der aldri store!

 

 

[Vero76 - 30.11.05]

Ååhh....No fekk du meg til å grine, Marthe-mor!

 

Ha ei fin helg! Kos deg med gullet ditt!

[MintCondition]

*uuuææææ* *snufse*

 

Tror jeg må vekke lillemor fra morgenduppen jeg altså....og knusekose henne litt!