Når kjæresten krever abort

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med en mann i 7 mnd. Vi har hatt det kjempe bra, og forelskelsen har vært stor. Vi hadde en avtale om abort hvis jeg ble gravid, da vi begge har barn fra før. Men ting forandret seg underveis og de siste månedene da jeg fikk menstruasjon ble han lei seg. Mars måned ble den måneden jeg ble befruktet. Da ble han hytsterisk, og sint. og sa jeg måtte ta abort for han skulle ikke ha flere barn. Han sier han kommer til å støtte meg og være ved min side hele veien gjennom inngrepet. Jeg på min side kan ikke tenke meg å ta abort lengere, og forteller han at jeg klarer meg selv og han trenger ikke å tenke på dette mere. Han er deprimert, og bekymret og jeg føler meg forvirret. Jeg skjønner faktisk ikke hva som skjedde her... Kanskje noen menn der ute kan svare meg:)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke mann..men jeg vil bare si en ting for det..Jeg har tatt abort,og gått gjennom det som følger med der!ALDRI la noen overtale deg til abort,er du i tvil-la vær!!!La hvertfall ingen "tvinge" deg!!!Det kommer du til å angre på....

[Happyfeet;)]

Et lite svar fra meg og!

 

 

Er ikke noen mann, men har vært i en ganske lik situasjon for noen år siden.

Var sammen med en gutt jeg var veldig forelska i.

Ble gravid etter noen måneder, Og fortalte det til han.

Hadde alltid tenkt som så at jeg var for ung til å få barn(Var nesten 21)

Men da hormoner og følelsene etter å ha sett den positive testen begynte å virke, forandret alt seg. jeg fikk et morsinnstinkt som omtrent kunne gjort meg i stand til å drepe for å beskytte livet i magen min.

Når jeg fortalte om testen og det at jeg helst ville beholde barnet, fikk jeg beskjed om at hvis ikke jeg tok abort ville han ta livet av seg.

Jeg var dessverre alt for glad i han, så jeg endte med å velge abort!

Det er det verste jeg noen gang har gjort.

Hormoner som hoppet opp og ned og sinnet over valget jeg måtte ta, gjorde at det ble veldig mye krangling i ukene frem til inngrepet.

Hadde vel håpet at han ville forstå litt av hvor vanskelig dette var, og kanskje sette pris på at jeg gjorde et så vanskelig valg for han sin del.

Men neida... Da aborten var over fant han ut at nå skulle han ta igjen for det ustabile humøret mitt, så han kom kun med drit og negative komentarer de 2 neste ukene.

Det hele endte selvfølgelig med et brudd.

Jeg har aldri kommet over at jeg tok livet av barnet i magen min til ingen nytte. og kommer nok alltid til å slite med det som skjedde.

 

Moralen er vel egentlig. La deg aldri tvinge til noe som helst.

Som regel ender en bare med å angre noe forferdelig.

Vil nok tro at selv om han er deprimert og bekymret nå, så vil det snu seg når knøttet er født.

Håper alt ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Kvinne her også...

 

..men har vært i dine sko...

..hadde i mange måneder ubeskyttet sex med kjæresten - noe vi begge visste - og tok dette som et tegn på at han også ønsket seg barn...vi "tulla" liksom med at vi visste konsekvensene...

Så plutselig, da jeg ble gravid, var han ikke glad for det!??! Synes abort var den beste løsningen han da....IKKE TALE OM....sa jeg...

 

..spesielt ikke siden jeg var blitt "pusha" til en abort en gang før....ALDRI IGJEN...føler jeg har tatt et liv....

[Anonym bruker]

Abort eller ikke, jeg synes det er dårlig av han og ikke være med å støtte deg hele veien. Det er jo trossalt noe han vil at du skal gjøre. Da bør han i det minste være der for deg. At du ikke vil ta abort, er nå en annen sak. Jeg selv mener at dere hadde en avtale og den skal vanskelig brytes! Men sef er det mange forhold i denne saken, og abort er ikke noen enkel sak. Men jeg spør meg litt, har du brukt p-piller eller han bruk kondom el. Eller er det typisk å bare gjøre det i "sikkre" perioder, da går det galt en dag! Jeg vil ikke si for mye, jeg vet selv at denne situasjonen vil jeg nødigst oppleve for det er valg som er store og vanskelige. Alle har meninger og ekelte er fæle til og fordømme om du gjør det ene eller andre. Så se på det slik, om noen sier noe så gjør hva du føler. Gjør hva du mener er riktig, å ikke hør så mye på andre som blander seg i dine og deres privatsaker. Hmmm... føler jeg biter meg selv i halen her, når jeg snakker om å blande seg... he he...

 

Lykke til skal du nå hvertfall ha

 

Hilsen

Kommende far! ;o)

[Anonym bruker]

FØLG HJERTE. DET ER ET LIV DET ER SNAKK OM IKKE EN FØFLEKK. HVA SLAGS MANN ER HAN SOM KAN TRUE MED NOE SÅNNT? IKKE EN JEG VILLE HATT MED OG GJØRE . OG TAR DU ABORT MÅ DU LEVE MED DET RESTEN AV LIVET.OG VELGER HAN OG GÅ FORDE DU BEHOLDER DET ER DET HANS TAP VED OG BEHOLDE BARNE VISER DET DU HAR MASSE KJÆRLIGHET OG GI. OG ØKONOMISK HJELP FÅR DU .SÅ IKKE LA DEG PRESSE. JEG ER SELV I EN SITUASJON HVOR JEG IKKE VET OM DU JEG KAN FULLFØRE SVANGERSKAPET OG DET ER FORFERDELIG OG TENKE PÅ. SÅ STÅ PÅ DU VENNEN

[Anonym bruker]

Du må ikke la han presse deg! Jeg har vært igjennom en lignende situasjon. Jeg tok abort fordi jeg følte meg presset og også var redd for å miste han. Han var het hysterisk.

Det er 7 år siden. Vi er fortsatt sammen, men nå har vi prøvd å få barn i 3 år uten å klare det. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på at jeg kanskje kunne hatt en 6 åring. Nå får jeg ingen. Dette preger hele forholdet vårt.

En del av meg hater ham fordi han presset meg. Jeg klandrer selvsagt meg selv også. Jeg kommer aldri over det, og kommer alltid til å angre. Det finnes tross alt andre menn der ute, som ville tatt ansvar!

[Anonym bruker]

Men brukte dere ingen form for prevensjon? Var abort et alternativ til vanlig prevensjonsmidler? Med mindre det skjer et uhell så blir man jo ikke bare gravid uten videre... Og om avtalen var at dere ikke brukte annen prevensjon, men at du skulle ta abort hvis noe skjedde så må du enten forholde deg til den avtalen eller reise fra ham...

 

Jeg må innrømme at jeg synes denne historien din er litt utrolig (at han ble lei seg for a du fikk mensen i flere måneder tyder jo ikke på at der beskyttet dere særlig godt...), og dere virker i grunn litt dumme begge to...

[Anonym bruker]

Hvis dere har hatt en gjensidig avtale om at dere skal ta abort og du plutselig nå ikke ønsker abort synes jeg du skal ta abort. Forstår at det er vanskelig å ta abort og spesielt når man egentlig ikke ønsker det også. Men avtaler er til for å holdes ikke for å brytes.

 

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg synes han virker litt ustabil. Først er han lei seg fordi du fikk mensen, og nå er han sint?? Men lurer også på om dere har brukt prevensjon oppi alt dette..