FLOTTE OG RESSURSTERKE ALENEFORSØRGERE!

[Anonym bruker]

Inspirert av platonica sitt inlegg vil jeg komme med en liten kommentar.

 

Slike fordommer som er beskrevet av henne vil jeg ikke se på denne siden. Det er akkurat slike fordommer jeg mener det børe være en

endring på i samfunnet. " Alle er bitre" " Alle er ute etter penger" osv osv

 

Jeg gjør en tredobbeljobb dobbeltopp, søren at ingen skjønner det, i stedet får man dårlige gammeldagse holdninger slengt mot seg...

 

Vel, ingen kjenner fremtiden, i morgen kan det være dere som er alene med ett barn.................................................................................

[*ulvemor*]

signerer

 

dere gjør en flott jobb alle sammen:)

 

[LykkeligAleneMedDeSmå]

Jepp Stiller meg i denne rekken!

 

[Mulan - Og to søte trollunger!]

Signerer jeg og

Flinke er vi alle sammen!

[Anonym bruker]

Klart de aller fleste skjønner at aleneforsørgere gjør en himla god jobb!!!

Men det er jo noen som helst ikke vil at ungene skal være så mye sammen med pappan, og jeg vet om tilfeller der dethar blit fabrikert historier om misbruk og vold for at mor skal slippe å sende ungene avgårde til far. Hvorfor vet jeg ikke helt, men antar at det kan ha mangå årsker.

 

jeg stigmatiserer ingen, mamman til mitt stebarn gjør en fin jobb - men hun nekter å diskutere økt samvær med min mann. Og det er klart at det blir litt frustrerende for han!! rettsak er jo ikke det man helst vil gi seg i kast med...

 

Det er mye syting her inne, som det er på mine dine og våre barn også. Og det er godt å få det ut av og til:-)

 

Jeg tror at man vil få det bedre om man faktisk tenker over om det er noe en selv gjør som kan ha innvirkning på fars engasjement. jeg synes dere gjør en flott jobb, men for de mange så finnes det en far som også kan stille opp, om han får lov...

 

Forøvrig er det jo naturlig nok mange spm om støtteordninger osv her inne:-) Så det kan nok virke som om mange er litt griske her uten at det er ment sånn...

 

Hilsen stemor

[Anonym bruker]

Men har du tenkt på at barnets mor kanskje ikke tenker på å ha ungen for seg selv, men er opptatt av at barnet skal ha et stabilt hjem. Et sted å slappe av, å kjede seg, å være sammen med andre venner etter barnehage og skole. Et sted hvor ungene i gata ringer på døren fordi barnet stort sett bor der.

 

Det kan jo være at fars ønske aller mest er bra for far. For barnet er det viktig å ha stabil og god kontakt med far og mor, men at det beste er en kvantitesmessig likedeling er jo ikke sikkert. Det er en grunn til at fagfolk som spesialiserer seg på barn (og ikke på likestilling mm) er nokså skeptiske til delt omsorg mm.

 

Selv ser jeg at det er en del unger som det blir veldig mye oppstuss om og som blir veldig i fokus hele tiden, fordi tiden både her og der blir veldig knapp. Jeg har ikke svaret, men synes det blir alt for lettvint å si at mor motarbeider far for å gavne seg selv.

 

Selv har jeg en barnefar, som etter at han stakk ved fødselen, plutselig ble veldig interessert og krevde en ettåring på 14 dagers besøk som "kompensasjon" for at vi hadde vært borte noen uker på ferie mm. Åpenbart ikke bra for ungen. I dag er det noe mer moderat og litt bedre samsvar mellom bra for ungen og bra for ham. Men jeg føler et stort ansvar for å ivareta barnets interesser og rom til å være for seg selv og del av et stabilt barnefellesskap også, i tillegg til samvær med far og annen familie. Det er ikke for å motarbeide far (selv om han fremstiller det slik for andre) eller få mer bidrag (noe som er et veldig lite tilskudd uansett)

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg jo tenkt på... men et barn kan jo like godt være hos far som hos mor? Jeg er veldig spent på å se forskningsresultater på hva som er mest skadelig for barnet - å farte fram og tilbake en dag her - en dag der - for så å ha tre dager her - så tre dager der - så en dag her - osv... Noen forutsetninger er jo viktige å ha med seg, som at man bor nært og samarbeider bra...

 

Det finnes så klart menn som ikke tenker langt, men du verden det finnes da kvinner som også er ganske korttenkte:-)

 

Det viktigste er at et barn får foreldre som bryr seg, men da må de jo nesten få lov til å bry seg også da:-)