Noen som gleder seg til selve fødselen?

[Puncky med nr tre i magen]

Jeg gleder meg sånn til stemningen jeg. Og spesielt timene etter fødselen. Den totale freden, hele verden er fredelig da syns jeg :-) Det er jo selvsagt forutsatt at man har en grei og "normal" fødsel. Gruer meg egentlig ikke til smertene, vet at jeg klarer det. Gjorde jo det sist, uten smertestillende, så da skal jeg alltids klare det denne gangen og.

[moa_tobias]

Jeg gleder meg til stemningen etter,ja. Ser fram til å se samboers reaksjon når bebisen kommer ut og blir lagt på magen..åååh,som jeg gleder meg til det øyeblikket-kommer til å bli helt magisk:)

 

Selv er jeg førstegangs så vet ikke hva jeg går til når det gjelder selve fødselen, men bruker liten tid på å grue eller glede meg siden alle fødsler er forskjellige. Orker ikke tenke at jeg kan oppleve hverken sånn eller sånn, må ta det som der kommer. Har samboeren ved min side så føler meg trygg der da:)

[fjerdemann...eller dame]

Gleder meg i allefall til å hoppe i dusjen etterpå og føle meg slank selv om jeg har slapp og stor mage!

[fråsk]

På en måte ja! Det er jo en utrolig opplevelse! Litt rart å tenke på at dette er min siste fødsel- vil bare ha to barn. Men samtidig deilig, at etterhvert vil jeg få kroppen min tilbake igjen, forhåpentligvis... Fødte som deg uten smertelindring, og det gikk fint selv om en viss periode var et levende mareritt- så gleder jeg meg ja. Så baby hvis du får med deg dette: kom gjerne ut NÅ! hihi, er rimelig fødeklar nemlig...

[Gjest]

Ja, er forventningsfull og spent, til tegnene som skal begynne å vise seg nå om ikke lenge. Er 39 uker i dag, så det er i allefall ikke lenge igjen. Har hittil ikke merket noe som tyder på fødsel, verken smertefulle kynnere eller murringer, så her er det stille før stormen gitt. Så blir veldig spennende den dagen det begynner å gjøre litt vondt. Da vil det nok bli litt mer virkelig at det snart skal skje noe :o9

 

 

 

[Gjest]

jeg er førstegangs og vet ikke hva jeg går til, men ja, jeg gleder meg veldig til fødselen, og til de magiske øyeblikkene rett etterpå.. Når jeg får holde gutten min for første gang.. Når mannen får holde han for første gang..Når søs som skal være med på fødselen får holde han for første gang.. ja alt.. Gruer meg absolutt ikke.. Vet jo at å føde er vondt.. Men det er så verdt det når man tenker på at ut kommer et lite mirakel:o)

[Gjest]

Jeg er også førstegangsfødende, og kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til SELVE fødselen... Er en uke på overtid og rimelig lei..

Men, jeg gleder meg jo til selve fødselen er over, og vi har barnet vårt hos oss!!!

Selve fødselen tror (vet jeg!) jeg blir smertefull, og det er ikke noe jeg gleder meg til! Men, klare smertene må man jo! Kroppen er vel skapt slik at det skal man som kvinne.

Har vært til overtidskontroll idag, og legen tøyde og dro i livmortappen. Det var VONDT!!! Så egentlig er det vel helt feil av meg å svare på denne tråden idag... Kjenner fortsatt det rykker og er ømt i underlivet etter rimelig hard behandling... Trøsten er at han kanskje har satt igang noe, slik at jeg snart kan bli ferdig. Og det er noe jeg gleder meg til: Å bli ferdig :-)

Så til dere som gleder dere: Det er beundringsverdig!

Lykke til alle sammen!!!

 

 

[Gjest]

Jeg gleder meg veldig!! )

 

"Alle" vet jo at det er vondt å føde, men jeg tror det blir en fantastisk opplevelse ) Hehe, om jeg sier det samme på vei til føden kan jeg ikke garantere da ;oP

[Anonym bruker]

min samboer gruer seg veldig til fødselen sier han..er totalt uforberet føler han.

første gangen var han forberet, andre gangen litt mindre og denne gangen ikke i det hele tatt. guttene har kommet gaanske tette så han har ikke hatt tid til å fått tenkt så mye.

 

da andre mann var på vei, kvidde jeg meg til fødselen, det gjorde jeg ikke med første, for da ante jeg ikke hvordan det kom til å bli.

heldigvis var forge fødsel en kort fødsel, ikke kunne du se på meg at jeg hadde rier. 1 time med intens rier så var gutt nr 2 ute. denne gangen håper jeg det går like raskt.

det jeg aller mest er redd for er å måtte ta keisersnitt, har alltid hatt fobi mot det, når noen nevner ordet, blir jeg svett og skjelven.flesteparten jeg kjenner har tatt det,uten noen problemer etterpå..

 

gleder meg til at gutten kommer oppå magen og snuser rundt, det er bare så deiligt,pappan står så stolt og jubler..å ringer til foreldre med engang..