De kommer i helgen....Fy F..... hvor jeg gruer meg.

[Anonym bruker]

 

Får sikkert mye pes på meg nå men det får heller være.

Jeg gruer meg til de kommer og sånn er det bare.

Og jada, jeg vet at det ikke er lett for barna heller og måtte dele far med en annen. at de hadde han først osv.

Men det hjelper ikke, jeg gruer meg uansett...

Hvorfor???

Jo det er mangen grunner...

For det første så er de blitt totalt hjernevasket av moren ang hvorfor det ble slutt mellom de.

Hun har løyet og sagt at det var faren som ikke var interresert, men fakta er at hun dumpet han til fordel for en annen.

Hun nektet han farskap og istedenfor å forklare ærlig om hvorfor han sjelden kom på besøk(de bor på hver sin kant av landet) så har hun hele tiden sagt til ungene at han ikke er interresert.

Hun har aldri gjort noe eller pusjet på for at de skal ha kontakt med han oppigjennom årene.Ikke før de ble så stor at hun plutselig fant ut at de var litt krevende og ville ha fri.

Itillegg så er de de lateste ungene jeg vet om.

Sitter på ræven hele dagen og gidder ikke hjelpe til med noe.Er vi så syndig å spørre om de kan se etter broren sin en liten stund, så får vi til svar at de er F... ikke kommet hit for å passe unger...

Nei, jeg er faktisk evig takknemmelig for at de ikke er her så ofte, da hadde dette forholdet vårt gått til h..... for lenge siden for skulle jeg hatt de annenhver helg så hadde jeg eksplodert.

Og ja, jeg har "snakket" med de mangen ganger.

Forklart at her er samme regler for alle barna.At alle må hjelpe til og at alle må vente på tur.Men det siger ikke inn i hodene deres.

Ene barnet mitt har prøvd fortvilet hver gang å få de med seg på aktiviteter, treffe venner osv men de gidder ikke,.

Eneste de er fornøyd med er Kino, McDonalds og shopping.

Og de eneste gangene de tar kontakt med oss er når de skal ha noe.

En gang de var her gjorde vi mye med de.Kino, besøk, grilling turer osv. Ting som der sa ja til når vi spurte.Og hva skjedde.Jo de sendte melding til moren om å hun kunne sette inn penger på konto til de for de kjedet seg sånn og ville på Kino.

Da hadde vi nettopp vært på Kino, var ikke gått en time siden vi kom hjem engang.

Og når vi tok det opp med de så bare trakk de på skuldrene som om de ikke brydde seg og sa at de ville ikke opp her til oss.

Også..... Skal de få lov til å gjøre alt de vil liksom bare fordi de ikke vil på besøk til oss?????

 

Sånn,..... fått ut litt frustrasjon....

si hva dere vil, det hjelper ikke, det er mine følelser uansett hva dere sier.

 

Og det verste er at faren begynner å grue seg til hver gang de kommer også.

For han føler de kun kommer fordi moren sier de skal og ikke fordi de vil og det mener vi er helt feil.For da føler de det som en tvang og sitter å er sur istedenfor.

Og det går utover hele familien.

 

Huff det ble langt......

 

 

 

[Anonym bruker]

Selv om det er vanskelig så prøv å være imøtekommende og hyggelig mot de. For å gjøre det lettere for deg og ditt barn så kan du, med god samvittighet, finne på artige ting med han/henne selv om stebarna ikke vil være med. Benytt anledningen til å la far ha sine barn for seg selv en stund mens du får gjort noe kjekt med ditt barn.

 

Om de er så store at "alt" er kjedelig så er de som unger flest i den alderen. Min datter vil også aktiviseres og har en lav terskel for å kjede seg. Det betyr ikke at hun får det som hun vil. Barn dør ikke av å kjede seg litt:)

 

Om du gir de noen valg, og de ikke vil, så har du i alle fall prøvd å få de med. Om huset flyter litt over så la det bare gjøre det. Det er ingen krise. Moren oppdrar de hjemme og om de ikke vil hjelpe til så vil "mas" fra dere forsure stemningen for alle sammen.

 

Hadde dere hatt de ofte så er det lettere med felles regler, men noen ganger er det lettere å gi etter for husfreden.

 

Se det positive i de og om du kjenner at du har fått dosen, så overlat hus og unger til faren og finn på noe kjekt. Har du familie/venner som kunne hatt ditt barn en stund mens faren får konsentrere seg om sine?

 

Kom deg ut og kos deg med god samvittighet. Om situasjonen var omvendt slik at det var dine barn som kom på besøk og din mann gruet seg, tror du da at han hadde vært hjemme hele tiden? Menn er flinkere til å ta vare på egne behov:)

[Anonym bruker]

Jeg prøver alltid å være blid og imøtekommende, selv om det holder hardt mangen ganger.Og kjenner jeg at jeg har fått nok så trekker jeg meg unna.

Ja de er store, snart voksne og da synes jeg det er rett og rimelig at de rydder etter seg.

Når de er her har vi 6 barn tilsammen og da kan jeg ikke la de 2 slippe unna, for da blir det urettferdig for de andre.+ at det blir meg som står igjen med arbeid i mangen timer når de har dradd hjem.

Og det har jeg ikke helse eller overskudd til.

Mitt barn er på samme alder som de og hverken mitt barn eller vennene er i nærheten av den latskapen.Det er stygt å si det men det er sant.

 

Mine barn er hos faren sin jevnlig og kan ikke skjønne at disse ikke vil ha mer kontakt med sin far.

Og tro meg, faren prøver og prøver og prøver....Men får aldri noe igjen, annet enn Jeg vil ha.....

Har prøvd i flere år å se det positive, har bitt tenna sammen og sagt til meg selv at dette går bra.

Det ene barnet bør ta seg sammen iallefall ellers så kommer det til å bli ett tøft liv når H*n oppdager at det ikke går an å grine seg til alt i den voksne verden slik som h*n har gjort igjennom barndommen.

Ikke kan jeg ta meg en tur alene heller denne helgen for det skal være stort besøk som vi skal arrangere og derfor guer jeg meg ekstra for jeg vet at vi ikke får hjelp av de.Mine har ikke noe valg og det vet de.Men det er jo ikke gøy for mine å måtte hjelpe til når de andre sitter på ræven å ikke gjør noe.Så jeg må vel stå til langt på natt å pynte og ordne for det blir jo ikke mulig før når de bare sitter i sofaen.....