Noen med erfaring?

[Gjest]

Jenta er snart 9 mnd, far bor langt unna. Far kommer på besøk og blir ei helg i ny og ne.. Vi drar til han også.. Men jeg lurer på, når kan man forvente at barnet er trygg nok til å overnatte en lengre periode (1 uke f.eks) hos far. Vet at det er vanskelig å si eksakt, alle barn er forskjellig. Men noen som har litt peil på hva som blir anbefalt? 1 år , 2 år, 3 år...jeg har ingen anelse. Men er veldig oppatt av at hun skal være klar for det. Er redd pappaen skal presse igjennom samvær med barnet for tidlig. Han forventer å få henne før hun er 2 år. Noen som kan gi noen gode linker om barnepsykologi, så jeg har noe svart på hvitt til han...?

[Anonym bruker]

kan ikke vise til noe konkret, men jeg syns at hvis det er snakk om over lengre tid, borti en uke, så syns jeg minst 2 år. En uke er leeenge for en liten tass. Og da bør hun være helt trygg på pappaen sin, og ha sett han forholdsvis ofte.

hvor ofte sees de nå da'

 

[Gjest]

Noen ganger går det en mnd mellom, andre ganger mer...

[Gjest]

Farmor til mitt barn sier at psykologer ikke anbefaler overnatting før 3 år.... dette synes jeg var litt drøyt men er litt enig i at barnet bør være klar for overnatting og være trygg på personen h*n skal overnatte hos. Og ikke minst, DU skal være trygg på personen du overlater barnet til...

[Mulan - Og to søte trollunger!]

hvis det går så lenge mellom hver gang de sees, ville jeg ventet leeenge med at hun skal være der så lenge av gangen. Rekker de bli ordentlig kjent da'

Hun glemmer han vel nesten fra gang til gang, 1 mnd er sikkert som et helt år for de små.

Hvis han skal ha henne en uke av gangen o.l ville jeg isåfall sørget for at de hadde møttes mye i forkant og vært masse sammen, så hun blir heeeeelt trygg på han.

[singel-mom]

Jeg har en gutt på 2 år, og jeg har ikke bodd sammen med barnefar siden jeg var noen mnd på vei. Når gutten ble født gikk vi igjennom hele registeret. Krangling, familievernkontoret når han var 3 mnd, og rettsmøte når han var 6 mnd. Der hadde vi en barnepsykolog, og vi fikk klar beskjed av dommeren å høre på henne for hun var dyktig.

Hun anbefalte hyppige og små samvær frem til barnet var 1 1/2 år- 2 år, og begynne med litt overnattingssamvær når barnet var nærmere 2 år. Dette fordi barnet ikke har tidsperspektiv før det er nærmere 3 år.

Jeg har ikke noe svart på hvitt, men som jeg har anbefalt en del andre i lik situasjon som din- ta kontakt med helsesøster. Prøv å få faren med, det er viktig å føle seg inkludert, og få informasjonen direkte fra helsesøster. Han vil da slippe å få følelsen av å få noe tredd nedover hodet.

 

Barnefar i dette tilfellet bor to timers reis fra oss, og det er endel kostnader forbundet med samværet. Men fra gutten var 10 mnd så reiste vi til han for at han skulle ha dagsamvær i farens hjem. Dette for at han skulle bli trygg i farens hjem. Fra han var 1 år så begynte vi med en natts overnatting + dagsamvær.

Vi trappet det opp til vanlig helgs samvær når han nærmet seg halvannet år. Nå når han nærmet seg 2 år har vi trappet opp til en langhelg i mnd.

 

Dette har fungert utrolig bra, vi har nå en trygg og god gutt som er veldig fornøyd når han skal til far og hans samboer. Jeg får en god klem og han sender slengkyss når jeg går. Da er det deilig å bruke helgen på å slappe av og kose meg med mine ting. Det er klart det er tøft innimellom å være alene med ansvaret, så en skal ikke undervurdere verdien av avlastning.

 

Dere har en lang vei å gå, men ting kan bare bli bedre

[Gjest]

Takker for svar.. ; )