Vi skal fortelle barna til min mann at "vi" nå venter barn

[Anonym bruker]

Jeg lever i en nyfamilie, og mannen min har 3 barn. Barna er hos oss annen hver uke og de kommer hit i morgen. Vi har bestemt oss for at vi nå skal fortelle nyheten.... Det er en gutt på 16 år, jente på 13 år og en gutt på 9. Vi er litt spente og har ikke noen forventninger om stor glede, men det kunne ha vært gøy å høre om noen har noen erfaringer.

 

 

[Made in Oman]

Vi fortalte det til min manns datter (11 år) bare etter 5-6 uker ... Det gikk greitt, hun ble ikke overbegeistra, men syntes det var greitt nok. Niesene hans derimot, tok nyheten med STOR begeistring! Tror nok datteren hans behøvde tid til å fordøye nyheten. Hun har alltid hatt full oppmerksomhet både hos mamma og pappa (enebarn), og plutselig ble hun veldig engstelig for at hun måtte "dele" ting med den kommende lillebroren! Men nå, 4 måneder senere, snakker hun om halvbroren sin og ser ut til å glede seg litt mer.

 

Jeg mener det viktigste er å ikke tro at barna gleder seg like mye som oss voksne. Denne jenta så i alle fall umiddelbart en trussel i han som skal komme, og det kan jeg forstå når hun i 11 år har fått regjere i hjemmet - alene som barn. Det viktigste er å forklare barna at alle følelser er lov å ha - både glede, frustrasjon og det som måtte komme.

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Her kom vi litt galt ut,min samboer valgte å fortelle det til barnas mor....først, det må jeg si var litt skuffende, den andre skuffelse kom da han valgte å fortelle det til barna en kveld jeg var på jobb, ville jo gjerne være der jeg også, dette er jo en ting vi er sammen om. Jeg spurte da selvfølgelig hva reaksjonen var, og han sa de syntes det var spennende, thats it.

Jeg må si jeg ble veldig skuffet over måten han valgte å gå frem, og at han valgte å fortelle det til eks samboeren aller aller først, med den forklaringen om at: det er jo moren til barna mine. Ja, det har du rett i, men hva har hun med vår baby å gjøre?? Dette kunne jo barna ha fortalt henne syntes nå jeg. Men det er mulig noen syntes jeg overreagerte her. I såfall, den opplevelsen var ikke positiv for min del.

Lykke til, de kommer helt sikkert til å syntes det er stas...om ikke trenger de sikkert bare litt tid på å vende seg til tanken.

[Lis67]

Hei!

 

Gratulerer med graviditeten! Håper alt går bra med deg og den lille i magen.

Det er veldig, veldig klokt av deg å ikke forvente de store jubelropene. Barn reagerer forskjellige, noen trenger litt tid på seg, andre blir umiddelbart veldig glade.

Da vi fortalte det til min manns tre barn fikk vi tre forskjellige reaksjoner; ei ble sur, ei ble kjempeglad og heiv seg rundt halsen på meg, og ei ble litt stille, men smilte og sa gratulerer. Hun som ble sur brukte lang tid på å venne seg til tanken, og vil visst ikke helt innrømme overfor oss at hun er spent, men vi hører fra andre at hun knapt prater om annet enn nå - på en positiv måte.

[Anonym bruker]

Vi valgte å fortelle hans datter på syv om den nye babyen i uke 13.

Hun ble helt propell og landet knapt på flere timer av lykke:)

Med hennes mor var det en helt annen historie...

Også min samboer hadde sagt det til henne først, (uten at jeg visste det). Av en eller annen grunn tror jeg hun hadde sett for seg at hun skulle fortelle datteren nyheten sammen med min samboer, og ble hysterisk rasende for at vi ikke hadde fortalt henne at vi skulle fortelle datteren denne dagen......

Jeg tror at også hun har vent seg til tanken nå. Datteren stor gleder seg i allefall til lillebror kommer til sommeren.

 

Det ordner seg nok når det gjelder stebarna dine også, hvis de ikke skulle reagere med overlykke med en gang så vil de nok uansett venne seg til tanken, og bli kjempe glade når babyen kommer:-)