Attpåklatten :-)™ Skrevet 24. april 2006 #1 Skrevet 24. april 2006 Nå har jeg hatt en diskusjon med min nyyyydelige 12, snart 13-åring:-( Tydeligvis i superdårlig tenåringshormonbombe humør idag hun ja.... Ikke sulten, gidder ikke spise middag, gidder ikke ditt og gidder ikke datt....Kjenner at jeg GIDDER ikke jeg heller....hun skal ikke få trukket meg opp som en annen kjeftesmellemammadokke nei! Så nå skal jeg være like blid og late som ingen ting og overse nykkene hennes fullstendig, ny strategi, kanskje det funker, kanskje det ikke funker, det er det som er så trist, kanskje aldri..... MEN det hjelper faktisk på mitt humør å skrive det ned....kjenner at jeg ikke vil og kan bruke energien min på å irritere meg over det som egentlig er bare bagateller....Hun får lage sin egen mat da - når det passer henne, så får hun ta oppvasken og ryddingen som følger med også, helt greit for meg:-) Nå skal ihvertfall vi andre kose oss med deilig grillmat..... Ha en fin ettermiddag/kveld jenter! Med eller uten hormonbomber:-)))))
Northernlights Skrevet 30. april 2006 #2 Skrevet 30. april 2006 Jeg har to saanne hormonbomber, men den eldste er verre enn hun som er 14. Giddeslause er de begge to, men det kan jeg takle bedre enn frekke svar...Det er hun som er 17 som gir meg saanne problemer. Naa "truer" hun med aa flytte ut naar hun fyller 18 i sommer. Og vet du hva svaret mitt var: "Den er grei, du!" =)
Ronja65 Skrevet 30. april 2006 #3 Skrevet 30. april 2006 Det kan jeg skrive under på..... Min snart 16 årige datter er noen ganger et sant mareritt. Hun oppfør seg eksemplarisk på skolen, blandt venner og deres foreldre og hjemme hos sin far. Han sier hun ALDRIG krangler med han. Men mot meg er hun både frekk og sint, så ofte hun kan... Lover ting hun ikke holder...etc, etc.. Men jeg kan selv huske at jeg var et mareritt mot min mor og hadde stor respekt for min far... Ja, ja det er vel deres måte å klippe siste delen av navlestrengen på???? Men heldigvis så har vi innimellom noen fine stunder sammen:-))
Attpåklatten :-)™ Skrevet 30. april 2006 Forfatter #4 Skrevet 30. april 2006 He he...ja er de ikke søte disse barna;-)
temasti - vil ikke ha nr 4 Skrevet 30. april 2006 #5 Skrevet 30. april 2006 Mine hormonbomber av noen jenter vet å tøye hverandres og min strikk i lengste laget nesten daglig... merkelig at "strikken" ikke ryker! Jeg er som regel ikke sliten av min lille prins, men av krangling, kverulering, furting, fnising osv... Disse hormonbombene tar i grunn stor plass uansett hva slags humør de er i!!!
Ronja65 Skrevet 5. mai 2006 #6 Skrevet 5. mai 2006 Har en 14 snart 15 årig sønn... Føler han er mye enklere å handskes med. Kanskje det er for at mitt mas, går in i det ene øret og ut ur det andre:-)) Hvis jeg ber han rydde rummet så sier han ja det skal jeg gjøre...... men inget skjer, hverken krangling eller rydding av rom... Hvis jeg ber eldstedattra, får jeg et langt utlegg om lekser, trening bla, bla, bla. så skriker hun lit om at jeg maser..... Ja jenter.... nå har jeg 3 st:-))))
mamman til Denise 26.10.05 Skrevet 5. mai 2006 #7 Skrevet 5. mai 2006 jeg har 2 sånne tenåringshormonbomber her hjemme, ( 2 jenter på 12,5 år og 14 år).det er som om jeg skulle ha sagt det Attpåklatten!!! er enig med at det er mye lettere å håndtere lillejenta på 6 mnd!!
prekæs Skrevet 10. mai 2006 #8 Skrevet 10. mai 2006 hørte en si engang: når de er bebier er de til å spise opp, når de blir tenåringer angrer du på at du ikke gjorde det. he he. Se på det som et sunnhetstegn at de er litt "vrange". Hadde mine hatt en sånn "unnskyld at jeg lever " holdning hadde jeg virkelig hatt grunn til bekymring. tar jeg ikke feil er det sikkert mest glede med dem.
temasti - vil ikke ha nr 4 Skrevet 12. mai 2006 #9 Skrevet 12. mai 2006 Edvards mamma; den var god! Midt oppi all frustrasjonen fikk jeg meg nå en skikkelig god latter!!! Og, ja, det er mest glede med dem, men akkurat nå er vi inne i en litt dårlig periode... Og jeg får sannelig føle på min "mislykkethet" som mamma...
Gjest Skrevet 12. mai 2006 #10 Skrevet 12. mai 2006 Jeg kjenner igjen det Påske -06 skriver! Jenta bråkte masse (og fikk meg til å bråke en god del, også!), mens gutten sa "ja, selvfølgelig, mamma", og gikk og satte seg på rommet sitt og glemte alt jeg hadde sagt. De har blitt ganske så greie nå, stort sett i alle fall. Men jeg kommer nok aldri til å glemme skjellsordet datteren min likte aller best å kalle meg: PSYCHOBITCH! ;-) En gang kalte jeg henne bitch tilbake, da fikk hun fullstendig sjokk! Det fikk jeg høre mange ganger etterpå: "Mamma, du sa bitch til meg!!!" Hva hun pleide å kalle meg, hadde visst ingenting med den saken å gjøre. Stakkars moren min, som hadde tre tenåringsjenter med et års mellomrom... !
Attpåklatten :-)™ Skrevet 12. mai 2006 Forfatter #11 Skrevet 12. mai 2006 Edvards mamma sa det på en artig måte, den lo vi godt av her i huset ja, til og med hormonbombene lo:-) Min mor påstår at jeg var en skikkelig hormonbombe i tenårene, selv om jeg bare kan huske at hun var "dum og teit og sånn" ;-) Det rare er at det synes jeg noen ganger ennå, og jeg tror hun også synes jeg kan være en skikkelig tenåring selv i en alder av 39 år, men det er vel det velkjente mor/datter syndromet. En mamma skal liksom ikke fortelle oss noe for vi vet best selv! Flere som har det sånn eller er det bare meg? Tror egentlig ikke helt på at mor og datter kan være verdens beste venninner. Leste faktisk en artikkel om akkurat det for en stund siden, en terapeut som uttalte at det ikke var naturlig i et mor/datter forhold, så da tenkte jeg at jeg ikke var så ille alikevel:-)
Ronja65 Skrevet 14. mai 2006 #12 Skrevet 14. mai 2006 Du har nok rett Attpåklatten:-). -93 og 94 så flyttet jeg og de eldste barna hjem til foreldrene mine i Sverige for at jeg skulle få meg en lit lengre etteruttanning. Det tok ikke lang tid, forren jeg og da spesiellt min mor, var inne i et gammelt vant mønster... Husk å slå av konfyren... Du glemte å slokke lyset i gangen...hvem hva det som ringte????? Med tanke på linken om sydentur, så har også vært med henne i syden et par ganger....det var et lite mareritt, men jeg prøvde å ta det humoristisk:-)).....når hun bærer rundt overalt på alle sine verdisaker( en kjempestor bag:-)).... Det er en stooor jobb å passe på den:-)) Min 14 årige gutt sier han skal være hos mormor og morfar, mest mulig i sommer. Så kanskje det er meg som det er noe galt med???:-)) Men jeg har en klok venninne, hun sier at noen ganger så forsterkes en del negativa ting når man blir eldre. Spesiellt hvis man ikke holder seg oppdatert?? Vi som er "gamle" foreldre, har jo ikke noe valg.... Vi må holde oss oppdatert:-). Det kan jo ikke være så dumt vel???
Sol 14/2-06 Skrevet 15. mai 2006 #13 Skrevet 15. mai 2006 Oj, disse innleggene minner om min egen frigjøring. Ja dette blir spennende..! - trodde bare det ble den ene sønnen jeg har, men så fikk jeg altså en datter for drøye 3 mnd siden. Har alltid tenkt at man utfordres mer av et barn av eget kjønn, fordi man som kvinne identifiserer seg mer med en datter og ikke så lett greier å holde tak i fulgeperspektivet. Og ikke minst at en datter løsriver seg mer med brask og bram, kanskje fordi at indentifikasjonen til mor har vært så sterk. Til dere som har tenåringsdøtre: Er det noen fordeler å være moden mor? Eller kanskje det er motsatt? Jeg hadde ihvertfall en bestemor som tok utbruddene mine med stoisk ro (he he).
Attpåklatten :-)™ Skrevet 15. mai 2006 Forfatter #14 Skrevet 15. mai 2006 Det håper jeg inderlig:-) Jeg har da døtre på 18 og snart 13 og har egentliget flott forhold til dem, men noen ganger blir det for mye hormoner på en gang! Men jeg tror alfa omega er at vi prater sammen og at de føler at de kan komme til oss uansett hva det skulle være. Jeg prøver å være en "kul" mamma, men en mamma som også setter tydelige grenser og forklarer hvorfor jeg gjør det. Vil ikke være en kjeftende smelle som ingen har respekt for..... Og stort sett går det fint, men noen ganger så koker det litt over av hormoner.
Ronja65 Skrevet 16. mai 2006 #15 Skrevet 16. mai 2006 Er enig i at det er kjempeviktig å fortelle dem hvorfor, enda det ikke alltid er så lett. Jeg merker selv, at når jeg krangler med henne, så er det lett å selv oppføre seg som en tratsig tennåring. Prøver derfor i kampens hete, tenke at det er jeg som er voksen og forholde meg rolig. Det er ikke alltid like enkelt. Egentlig så er det veldig spennende med tennåringsdøttre:-)) Noen ganger så er dem kjempekloke og mener fornuftige ting. Andre ganger, så er dem små og sårbare, for å skifte til en håpløs hormonbombe. Igår så var vi på resturang og feiret 16 års dagen til min datter. Plutselig gikk det opp for meg, at hun er en liten dam:-). Jeg kjende meg veldig stolt over henne:-) Hele resturangseansen begynte med at vi alle satt i bilen 15 min og ventet.... Tenkte vi ikke skulle mase, siden det var hennes dag. Ut kommer en perfekt sminket jente, med et nytt antrekk. (ikke det samme, som for 15 min siden). Slenger seg inn i bilen med et smil. Vi hadde en kjempekoselig middag.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå