Hva skyldes funksjonshemmingene til deres barn?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har en søster som nettopp har fått et barn som trolig er hjerneskadet og/eller funksjonshemmet, men det er for tidlig å si noe om omfanget. Det går forsåvidt bra med henne, men hun lurer veldig på hva som er årsaken, da fødselen forløp helt normalt (ikke surstoffmangel etc...). Hun har heller ikke opplevd noe i svangerskapet hun mente dette kunne tilbakeføres til, og hadde ikke noen forvarsel om dette.

 

Hun har ikke internett hjemme (og vet heller ikke at jeg legger inn dette innlegget, men prøver å hjelpe henne til ikke å klandre seg selv). Hva kan medfødte funksjonshemminger/hjerneskade komme av?

 

Det venninnen min sier er at hun drakk ca 1 flaske vin ved to anledninger ca 2-3 uker etter befruktning, tok ikke folat og var i syden i uke 12 (uten å bli skjekket for toxo først, men fikk det ikke påvist etterpå). Kan dette være noe av årsaken, eller er det andre ting som rår?

 

Jeg signerer med anonym for ikke å ble gjenkjent, det er ikke for å være uhøffelig. Håper dere kan ta dere tid å svare, så jeg får gitt henne et svar. Legen kunne ikke si noe om årsaken før de visste mer om skaden.

[Gjest]

Hm, det er ikke godt å si. Men at det har noe med at hun var i syden å gjøre når hun ikke fikk påvist toxo i etterkant tror jeg kan ellimineres. Før tok ingen folat. Er ikke det et vitamin som brukes for å forhindre ryggmargsbrokk? (eller er jeg helt på jordet her)I og med at det ikke er det barnet har så kan vel dette elimineres. Vin, mange drikker jo litt vin eller annet i starten av svangerskapet uten at det betyr noe for barnet senere, så det skulle da være veldig tilfeldig om det akkurat denne gangen skulle være denne som var årsaken.

 

jeg tror nok barnet er mer rammet av naturens luner, enn av de få tingene der i svangerskapet. Men det er naturlig at man tenker på dette, i alle fall til å begynne med etter at en har fått konstantert at det er "noe" med barnet. Håper din venninde klarer å komme forbi selvbebreidelsen etterhvert.

 

Jeg drakk og vin i starten av svangerskapet med førstemann, og jeg røkte til uke 25. Nå har jeg to, og begge har autismespekterdiagnoser, så her kan det nok sies å være genetisk.

[Anonym bruker]

Gutten min har også en hjerneskade. Fødselen gikk greit, han var i grei form (Apgar 7,8,8) etterpå. Han fikk kramper da han var en dag gammel. Det ble da tatt MR av hodet, og det ble da påvist hjerneskade. I følge nevrolog var skadene 1-2 uker gamle (gutten var da 3 1/2 dag gammel), altså hadde de oppstått helt i slutten av svangerskapet som følge av surstoffmangel. Svangerskapet mitt forløp også normalt, og jeg verken røyker eller drikker. Tok også folsyre (men dette går jo mer på det med ryggmarksbrokk). Hva som hadde forårsaket surstoffmangelen er det ingen som kan si med sikkerhet - enten har navlestrengen kommet i klem, eller så er det morkaken min som ikke har fungert optimalt på slutten. Jeg bruker ikke lenger energi på å tenke på dette (men jeg har gjort det:-( ), det er likevel ingenting jeg får gjort. Men det er klart at med tanke på et nytt svangerskap vil jeg ha en form for utredning. Kanskje er det ting hos meg som disponerer for morkakesvikt. Jeg vil nødig oppleve dette en gang til.

 

Ellers er det jo en rekke andre infeksjoner annet en toxoplasmose som kan gi hjerneskader. Tenker f.eks. på røde hunder eller herpes. Det ble tatt en rekke prøver på gutten vår for å utelukke infeksjoner, men i farta er det bare disse jeg kommer på.

 

Håper søsteren din ikke bebreider seg selv, enkelt ting rår man rett og slett ikke over.

 

 

[Anonym bruker]

Mitt første svangerskap; ikke planlagt, levde usunt,tok ikke folsyre første mnd, drakk og festa mye første mnd av svangerskapet (visste ikke at jeg var gravid), var passiv (ufrivillig) røyker, morkaka var grå av all røyken. Resultat; frisk og fin baby.

 

Mitt andre svangerskap; godt planlagt, levd sunt på alle mulige måter, tok folat lang tid i forveien, holdt meg unna alt som kunne gi toxoplasmose osv osv... Resultat; lam, multihandikappet, veldig hjerneskadd baby.

 

Jeg får aldri svar på hva som gikk "galt" i siste svangeskap. Kanskje var det en virusinfeksjon (influensa-liknende) jeg hadde i uke 4-5. Men legene tror ikke det, og sier til meg at jeg må ikke klandre meg selv. At det er ikke noe jeg har gjort galt. Tror kanskje vi mødre med veldig syke barn alltid vil klandre oss selv litt? Selv om vi egentlig vet at vi har gjort så godt vi kan. Jeg vet ikke... Minstemann er bare noen måneder, så kanskje jeg har endret syn på dette om noen år.

 

Søsteren din er heldig som har deg til å backe seg opp. Det trenger hun veldig nå. Det er bra at du "tør" hjelpe- det er så trist med dem som ikke vet hva dem skal si, og derfor skygger banen. Man trenger ikke alltid ha noe "lurt" å si- bare det å tørre å være til stede for noen er evig nok.