nytt forslag til samvær!!?????????????

[Anonym bruker]

dette forslaget har pappaen kommet med:

 

onsdag til søndag hver fjerde uke(1 gang i mnd!!!!)

 

pluss delte høytider/ferier(d er jo greit da)

 

14 dager sammenhengende om sommeren.(d er lenge d)

 

det er snakk om en ett åring som ikke kjenner pappaen sin så godt....

 

hva synes dere??????

[Tråle i Trøbbel]

Nå kjenner jo ikke jeg situasjonen deres...men personlig syns jeg ikke noe om dette forslaget.

 

Delte ferier og høytider er jo bra, men samvær handler om barnets rett til begge foreldre ikke foreldrenes rett til barna.

 

En 1.åring er etter min mening for liten til å være hos samværsforelderen bare 1 gang i mnd med 4 overnattinger. Er det mulig å få til annen hver helg f.eks. Kanskje begynne med en overnatting og så øke til to etterhvert.

 

Om det er mulig bør vel barnet få treffe pappaen en gang i uken også. Det er tross alt mens barna er små at grunnlaget for senere kontakt blir lagt.

 

Ang 2 uker i ferien så er jeg enig i at dette er lenge...er det mulig å feks dele det opp i flere "økter". 3x5 dager / 2x7 dager?

 

Jeg syns forslaget til denne pappaen vitner om lite innsikt i et barn på bare 1 år...Jeg kjenner som sagt ikke situasjonen deres, er det en spesiell grunn til at han vil ha samvær bare 1 gang i mnd?

[Snuppa!]

Må si meg enig med New Energy her... Kanskje dere skal sette opp en avtale hos familievernkontoret hvis dere ikke blir helt enig. Lykke til

[Anonym bruker]

vi har en avtale på annenhver helg (1 natt) og en dag i uka.(fra fam.vern kontoret)men far har flyttet til sin nye kjæreste 7 timer unna med bil.derfor mener han at han bare kan flytte dagene i uka til hel helg og flytte sammen to helger til ett samvær i mnd.siden han ikke kan komme midt i uka pga jobb.

han vet ikke i det hele tatt noe om barn virker det som...

er litt lei meg og oppgitt akkurat nå:-(

likte forslaget om å dele opp ferien.

skal til offentlig megler til uka så det blir vel greit tenker jeg.

 

lurer også på hvorfor han bare vil ha en gang i mnd.vart litt overrasket over den.kan jo ha noe med den nye damen å gjøre da.vet ikke...

[Kjetil!]

Kjenner ikkje ungen pappaen? Sjølv om han har samvær tre gonger på to veker??

 

Eg synest dette forslaget høyrest heilt greit ut. Men det er jo lettare å argumentera for eller mot dersom du seier noko om kva du som er problemet med det, og kva du sjølv vil føreslå i ein ny samværsavtale.

 

Eg kan heller ikkje skjøna kvifor du er så overraska over at han vil ha litt mindre hyppige samvær, når han bur sju timar vekke. Kjempelange reiser annakvar helg er vel ikkje det beste for ungen?

[Anonym bruker]

hun skrev jo 1 gang i mnd, ikke 3 ganger på 2 uker....

 

jeg synes det er altfor sjelden for en ett åring, de er så små at 1 gang i mnd for dem er en evighet. Jeg hadde ikke sendt avgårde barnet så langt i det hele tatt når det var så lite jeg, men det er nå meg.

Hvertfall ikke til barnets beste dette, kan ikke regne med at hun er trygg på pappaen sin når de sees så sjelden. ikke rart hun ikke kjenner han, hun glemmer han jo for hver gang!

[Anonym bruker]

ikke spesielt godt nei.avtalen vi laget på familievernkontoret ble ikke fulgt opp like godt som d ble sagt kan man si.

problemet er at jenta ikke har vært til pappaen sin lengre enn en natt før, og er ikke vant med å være så lenge borte fra meg.noe som resulterer i at hun er meget urolig og utrygg når hun kommer hjem fra samværet.er det da videre lurt å utvide samværet før hun har tilpasset seg den nye situasjonen?hvis samværet skal utvides til flere dager har jeg foreslått at han kan komme hjem der vi bor å ha henne der, uten meg tilstede, slik at hun iallefall er trygg på omgivelsene.

jeg er overrasket over at han foreslår mindre hyppige samvær fordi han ville se henne oftere, og så kommer dette forslaget???og jeg har vel ikke tenkt å la en ett åring reise 14 timer annenhver helg.d får far gjøre mener jeg.synes forslaget hans var fint og passende hvis ungen hadde vært tre år eller gamlere, men hvis det skal gå en mnd mellom hver gang hun ser ham går han jo i glemmeboka og hennes situasjon blir iallefall ikke tryggere.

 

[Kjetil!]

Trur ikkje du heilt fekk med deg kva eg meinte no. Ho opplyste i det første innlegget at faren hadde samvær kvar veka, i tillegg til eitt samvær annakvar veka. Og om eg har rekna rett, vert det tre gongar på to veker. Så då skjønar eg ikkje heilt korleis ungen kan unngå å verta kjend med faren, og stiller spørsmål ved det.

[Kjetil!]

Om innstillinga di er at ungen må venna seg til samvær med faren før ho kan ha samvær med faren, vil ho aldri få eit godt forhold til faren.

 

Du seier framleis svært lite om korleis du vil ein ny samværsavtale tilpassa ein ny situasjon skal sjå ut, anna enn at du meiner at faren skal ha samværet der du bur (nok ein garanti for å unngå særleg mykje kontakt mellom ungen din og pappaen i framtida).

 

Eg skjønar at det er vanskeleg for deg. Men du må faktisk tenkja litt meir seriøst over hans forslag, og diskutera det med han, om du er interessert i at han skal ha samvær med jenta dykkar i framtida. For det ser ut til at ryggmargsrefleksen din har hindra deg i å vurdera forslaget du har fått.

[Anonym bruker]

mener du at jeg ikke skal ta hensyn til henne da og bare gjøre som far vil for det er den eneste måten som de får ett godt forhold på?kan ikke forstå at man kan få ett godt forhold til noen man ser en gang i mnd.kjenner jeg han rett så avlyser han sikkert en eller annen gang også,å da blir det enda lengre mellom.du var skikkelig ufordragelig, og jeg skjønner ikke poenget med å være det her da?har jeg gjort deg noe kanskje?????

[Kjetil!]

Eg har ikkje sagt at du ikkje skal ta omsyn til henne. Og det har heilt sikkert ikkje faren sagt heller.

 

Eg har heller ikkje sagt at du bør godta det faren foreslår. Eg sa du bør vurdera det. Og du bør tenkja igjennom korleis DU vil at ungen skal få eit godt forhold til faren, framfor å gå i forsvarsposisjon og konsentrera deg om kva du ikkje vil.

 

Eg er ikkje ufordragleg. Eg berre prøver å få deg til å innsjå at du ikkje alltid har rett. Men du er ikkje komen til det stadiet av sjølvinnsikt enno, så du tek alt eg seier som kritikk mot deg, framfor å sjå på det som konstruktive innspel.

[Anonym bruker]

er det konstruktive innspill å si at man ikke vurderer ett forslag????og at det er noe i veien med ryggmargsrefleksen min siden jeg ikke vurderer fars forslag???

hihi!jaja,hvis jeg ikke vurderer det,hvordan har jeg da kommet fram til at det ikke passer jenta vår???

altså jeg er jo ikke uenig i alt han sier, men jeg skjønner ikke hvorfor han sier han vil se henne oftere og så foreslår dette.....og jeg har ikke noe problem med at han bare vil se henne en gang i mnd, men jeg tror ikke det er det beste for jenta vår.er ikke det å vurdere forslaget så vet ikke jeg.når man vurderer noe vil det ikke automatisk si at man er enig i det eller vil gjøre det sånn som foreslått da.og jeg er ikke i forsvarsposisjon, men du provoserte noe j....når du sa at jeg ikke engang gidder å vurdere det når det faktisk er det jeg gjør.

[Kjetil!]

Du argumenterte ikkje mot forslaget. Det fortel meg at du ikkje har vurdert det. Og du har, etter fleire oppmodingar frå meg, framleis ikkje kome med noko alternativ. Det fortel meg at du ikkje er interessert i å finna gode kompromissløysningar. Om det stemmer, kjem du til å koma på familievernkontoret med blanke ark, og enda opp med eit dårleg kompromiss.

 

Hadde du kome med ditt eige forslag, kunne eg ha uttalt meg på det grunnlaget, sagt kva eg meinte om ditt forslag og eg kunne kanskje ha kome med mitt forslag til kompromiss. Men eg trur ikkje du ville ha råd, du ville ha trøyst, etter at du har fått det du meiner er eit openbert grufullt forslag frå pappaen. Og då orsakar eg at eg misforsto.

[Anonym bruker]

Applaus til Kjetil.. Alt for mange takler dårlig å høre hva Kjetil har å komme men, men faktisk er han en fornuftig mann å ha på et formum for aleneforeldre.. Vi trenger innsikt fra en pappa, da det stort sett figurerer alenemødre på disse sidene som "kun vil barnets beste" og ikke tenker konsekvens eller langsiktig.

 

En ettåring vil sikkert trives bedre når h*n får samvær over flere dager. Hvordan kan barnet bli kjent med sin far når han bare får ha henne en natt?? Dagen går jo bort til kjøring, så noe gøy får de jo nærmest ikke oppleve. Du har jo selv en gang kjent han, og fått barn med han. Er det så umulig å tenke på at kanskje barnet vil like pappaen sin, at h*n vil trives med pappaen sin?

 

Kom opp med ett bra alternativ før du møter til mekling, ellers vil nok forslaget fra far bli godtatt. Syns det er ett okei forslag jeg

[Anonym bruker]

jeg har ett alternativ som far ikke vil være med på men som er bedre for henne.det er reisinga jeg er mest bekymra for og at hun evt må være på en ny plass med en pappa hun ikke har verdens beste forhold til ennå.og jeg skrev ikke innlegget for å få trøst eller noe i den dur.forslaget mitt går ut på at han annenhver helg reiser dit hun er og har samvær med barnet uten meg tilstede.dette mener jeg er rett i en periode til barnet blir gamlere og er tryggere på den nye situasjonen.reiseutgifter skal selvfølgelig deles på så ikke far får alt. og overnattinga blir da hele helga...

etter denne perioden vil hun mest sannsynlig være klar for å reise dit han har flyttet og dermed er den avtalen han foreslo ett bedre forslag.

må man ha det så innmari travelt med å utvide samvær,er det ikke viktig at barnet venner seg til den nue situasjonen for så å utvide det?bare ett spørsmål som dere kan tenke på.å det er sååååå typisk å si akkurat det du sier: "vi trenger innsikt fra en pappa, da det stort sett figurerer alenemødre på disse sidene som "kun vil barnets beste" og ikke tenker konsekvens eller langsiktig:"

jeg mener i min situasjon at det er far som ikke tenker konsekvens og langsiktig. jeg vil ha ett barn som er gla for å reise til pappa, ett barn som maser om å reise til pappa, ikke tt barn som om noen år ikke vil til pappa. det er det som bekymrer meg mest av alt.derfor er det viktig at hun rekker å bli trugg før man turer i vei og skal ha samvær så og så lenge.det er ikke far som kommer først, heller ikke mor,men barnet.

 

[Anonym bruker]

må man ha det så innmari travelt med å utvide samvær,er det ikke viktig at barnet venner seg til den nue situasjonen for så å utvide det?

 

..............

 

Nei, en trenger ikke ha det travel. Vet ikke hvor lenge det er siden bruddet ders, men han har fra før ikke noe særlig samvær? Virker ikke som han overhodet har bodd sammen med dere?

Jo kortere samvær, jo mindre rekker hun føle seg trygg på han. Tillit bygges opp over tid, ikke over en natt.

 

Om du så vil stå fast på at han skal komme til deg og ha samvær der:

Hvor lenge vil du la det foregå? Over flere mnd? Barn trenger ikke lang til på å venne seg til en ny person, og denne faren er jo ikke en totalt fremmed for henne.

 

Kan dere møtes på halvveien en dag pr uke da? Tilbringe ett par timer sammen på ett eller annet?

[Anonym bruker]

det er 10 mnd siden bruddet, og far har ikke hatt henne alene før etter jul, de har hatt sporadisk kontakt og jeg vil si at forholdet mellom han og henne kan sammenlignes med f.eks forhold til venninna mi, eller en av kompisene mine.

han er der å leker litt med henne og så er det meg eller farmoren som har selve omsorgen på ett vis.

så det ligger veldig mye bak at jeg ikke vil sende henne dit hvor han bor ennå.det er liksom ikke tatt ut av løse lufta.

Jeg vet at tillit bygges opp over tid, men når kontakten til nå har vært sporadisk(avtaler som ikke blir holdt osv) og hun ikke er så trygg som hun kunne være, kan jeg ikke se at hun blir tryggere av samvær bare en gang i mnd.glemmer han jo mellom da.jeg mener ikke dette skal foregå over en lang periode men til jenta er roligere etter samværet og jeg føler at far er mer engasjert. vil jo ikke sende henne avsted og så viser det seg at det er kjæresten som tar seg av ungen og ikke faren....det blir feil altså.

Det er ikke aktuelt for pappaen å komme en gang i uken etter som jeg har forstått.

uff,dette ble jo rotete.hadde ikke tenkt å legge ut så mue mer om situasjonen,men kanskje dere skjønner det bedre da.

[Kjetil!]

Om målet ditt er å få ein unge som har lyst til å vera hos pappaen, må ho i ung alder få lov til å faktisk vera hos pappaen. Det er den einaste måten å venna seg til å vera hos pappaen.

 

Om du skal krevja at han skal ha samværet heime hos deg, sikrar du deg ein praktisk ugjennomførbar avtale som kjem til å føra til at faren har enno mindre samvær enn han har hatt til no.

 

Ungar er faktisk mykje meir tilpasningsdyktige enn deg. Det å utsetja samværet gjer ikkje overgangen lettare for ungen.

[Anonym bruker]

heh..her i gården hadde det ihvertfall IKKE vært aktuelt å ha det slik!!!

pappaen til ungen min er som din, tenker KUN på seg selv og sin egen ræv!!

Ring familievernkontore i morgen!!Det gjorde jeg og dem satte pappaen ned på bakken igjen!!

mange av dem trenger å høre ting fra andre enn OSS

[mamman&andrea]

Herregud..

Hvordan i all verden kan du komme med en komentar som " pappaen til ungen min er som din, tenker kun på seg selv og sin egen ræv" ? Hva i all verden vet du om det? Hvem i all verden orker å reise 7 timer hver vei anna hver helg? Når man først kommer frem til barnet, så er man altfor sliten til å orke å ta seg av og leke med barnet. For noen arbeider faktisk hele ukene!

Uten at jeg vet noe mer enn det som er skrevet her, så syns jeg faktisk avtalen virker fornuftig utifra avstanden mellom far og barn. Han har tydligvis tenkt litt over det. 2 uker i sommerferien er lenge for mor, men hvor lenge tror du ikke det føles for far de resterende ukene barnet er hos mor? Anna hver helg vil jeg si er umulig pga all tid som går vekk til reising. Og hvem i all verden ønsker å føle seg som en gjest i en annens hus, istedenfor å være "skikkelig" pappa? Såklart skal barnet bli trygg på sin far,men da må du først la henne få muligheten til det. Et barn både glemmer og tilvenner seg fort.

Jeg kan ikke fordra mitt barns pappa til tider, men jeg vet han er en god pappa som vil stille opp, og da skal han sannelig få gjøre det. Såklart jeg savner henne som bare det når ho er hos han, men jeg vet med meg selv at jeg kan ha god samvittighet den dagen det kommer at ho forstår og skjønner at vi har samarbeida og at jeg ikke har holdt pappan vekke fra livet hennes. Et barn fortjener to foreldre så lenge det ikke skader noen, selv om visse mødre må svelge stoltheten og slutte å bruke barnet som trumfkort!

[Anonym bruker]

det jeg vil mest av alt er at hun er hos pappan sin så mye som mulig og så ofte som mulig.men samtidlig er jeg jo redd for hva all denne reisinga vil gjøre med henne.du sier at hvis pappaen skal reise så langt er han jo trøtt og sliten når han kommer frem,hva er da barnet på ett år???

så da synes jeg det er egoistisk av han å ikke ville reise, så hun slipper det.synes også det er egoistisk av han å si han vil ha mye mer samvær for så å foreslå en gang i mnd bare. jeg synes også forslaget er bra hvis jenta hadde vært litt større og hadde ett nærere forhold til far.Jeg har åpnet opp for at han kunne ha henne ofte når han bodde her vi bor,men d ble ikke fulgt opp fra hans side.Og angående d å føle seg gjest i annens hus så vil jeg bare bemerke at jeg har valgt å bo på fars hjemplass hvor jeg har ett heller dårlig nettverk så han skulle få være nært datteren sin.nå har han flyttet, noe jeg også vil gjøre, siden d nå ikke er noe poeng i at jeg og hun skal bo her. Så noen ganger må noe ofres for at barna skal ha det best mulig.ike bare fra min side men også for far.skal jeg være den som hele tiden legger til rette for far?noe må da han også gjøre for å få ett best mulig forhold til datteren sin.å hvis d innebærer å reise og å bo som gjest, so be it...

og den dagen jeg bruker mitt barn som trumfkort, tror jeg jeg heller lar han ha henne hele tiden for å si d sånn.

[-Hengebuksvinet-]

men en avtale tuftet på voksnes premisser. Jeg mener dere burde ta noen timer hos fam.rådg. eller ev snakke med barnepsykolog om dette, tviler på at noen fagpersoner ville stille seg bak en anbefaling av denne samværsavtalen. Og jeg synes faktisk at en pappa for en periode burde kunne ha samvær hjemme hos eksen, når barnet er bare 1 år og han flytter 60 mil unna. Jeg kjenner faktisk flere fedre som har gjort dette, nettopp pga at de har barnets beste i fokus. To uker sammenhengende på sommeren er heller ikke noen selvfølge når barnet er 1 år, da bør det være et barn som har hyppig samvær og kjenner faren bortimot like bra som moren.

 

Så lenge du har sagt til faren at du er åpen for å trappe opp samværet når barnet blir litt større, synes jeg du har håndtert denne situasjonen på en bra måte. Min mann kunne fint reist på tur to uker med ettåringen vår, men det er jo pga at hun er akkurat like knyttet til oss begge.