Vi mistet Jardar 8 april

[LilleSmule]

Hei jenter.

Jardar fikk hjerne blødning grad 4 og han sovnet i armene våre 8 april. Dette er det værste jeg har vært med på noen gang...

 

Vi hadde begravelse for lille Jardar i går. Det var helt forferdelig vært . Men det var også en fin sermoni. Vi fikk en bekjent av oss til å synge: Gje meg hånda di ven.. Den var utrolig vakkert. Så leste presten opp et brev vi hadde skrevet til Jardar. Vi hadde pyntet kirken med hvite og mørke lilla blomster, det var helt utrolig vakkert. Solosangeren avsluttet med So ro lillemann.

 

Det er godt å være ferdig med dagen, men samtidig veldig vondt. Bare det å se den lille kisten hans og tenke på den altfor korte tiden vi fikk med han. Spesiellt vondt er det at pappaen til Jardar ble onkel for bare noen dager siden, og besteforeldrene til Jardar (mine svigerforeldre) klarer ikke å la vær å snakke om annet, føler det er veldig vanskelig. De hadde ikke planlagt å få barn engang og jeg vet jeg ikke er rettferdig, men det føles så uretferdig. Det er vondt å høre om den nye babyen, selv om vi fra første stund sa at vi måtte møte alle venner og kjente som har eller skal få baby så blir det lit ekstra sårt. Akkurat som de har glemt Jardar allerede fordi de fikk et barnebarn en uke etter at Jardar "sovnet". I morgen blir jeg og Erik (sambo) alene hjemme for første gang etter at det skjedde, og jeg kjenner at de både skal bli godt og vanskelig. Vi har, før Jardar ble født hat store psykiske påkjenninger Dette er også den mulige årsaken til den for tidlige fødselen) og med alt dette siste som har skjedd føler jeg nesten at jeg lever i et vakum. At det rett å slett ikke har gått opp for meg.

Jeg måtte si opp jobben min bl.a det gjorde jeg uken før Jardar ble født. Så nå står jeg her uten jobb i tilegg til masse masse andre bekymringer.

Det er så mye jeg har lyst til å skrive til dere men det går rett å slett ikke, det tar altfor stor plass rett og slett. Men lille søstra mi skrev et dikt til meg som jeg så gjerne vil dele med dere:

”Jeg har sluttet å snuse” smilte hun,

jeg satt der i bilen og ble helt stum.

 

”Hva mente hun med dette?,

hadde hun gått fullstendig fra vettet?

Hun som elsket å stikke den lille klumpen under leppa,

hva var nå detta?”

 

Hun smilte så bredt og

trodde jeg tok den så lett.

Men så satt hun der å ventet på mitt svar,

men så skjønte hun nok hva det var.

 

”Jeg skal bli mor”,

sa hun med søte små ord.

Jeg ble sjokkert, alt i hodet ble blokkert.

Jeg hørte det om om igjen:

”Du skal bli tante min venn”

 

Og så kom lille Jardar en sen lang natt,

han lå der i kuvøse og ble deres lille skatt.

Tre måneder for tidlig han ble født,

det var ikke til å tro, det var helt sprøtt.

 

Han var jo så liten, men gud så søt.

Han lå der så stille med en hud så bløt.

 

Nå var dere lykkelig og alt var bra,

Det var akkurat dette dere ville ha.

 

Men en regnfull dag ringte du meg,

Jeg hørte din stemme og den var lei.

 

Du gråt så stille, men prøvde å fortelle med tydelig ord

at gutten som var blitt din skulle aldri vokse og bli stor.

 

Da jeg så deres gutt, ble jeg helt mutt.

Han var jo så herlig og dette var altfor gæli.

 

Jeg gråt der jeg stod

og kunne ikke tro,

at han kunne ikke lenger her være

at jeg aldri fikk han bære.

 

Det var vankelig å se på deg,

da du med små skritt nærmet meg.

Sammen vi gråt, med armene rundt hverandre,

dette var noe ingen kunne forandre.

 

Himmelen gråt den dagen det måtte skje,

og det var rart for dere å tenke på,

at dere sammen aldri skulle få le.

 

Jardar kommer alltid til å leve videre i deres tanker,

Og han kommer alltid til å være hvert bank,

i deres hjerter som banker.

 

Det er rart å tenke på, at jeg aldri skal høre hans føtter små.

Det er rart å tenke på, at jeg aldri vil se han mase og stå.

Jeg vil aldri kunne holde hans hånd.

Jeg vil aldri kunne gi han vennskapsbånd.

Jeg vi aldri få kunne se han smile og le,

Jeg vil aldri kunne se han peke og si: ”SE”

Jeg vil aldri kunne være nisse og se han bli litt skremt,

mens han står bak dere, litt godt gjemt.

Jeg vil aldri kunne skifte hans bleie,

Og jeg vil aldri kunne hans hånd leie.

 

Jeg håper dere er sterke for dette vil dere merke,

Men, han kommer alltid til å være en del av oss alle.

Selv om ingen får se han noen gang slå seg og falle.

 

Jeg er glad i dere begge to og det håper jeg dere vet,

for jeg vil gi dere alt jeg har, all min kjærlighet.

 

Sammen skal vi komme oss igjennom det her,

Og jeg vil alltid være dere nær.

Selv om dere ikke får høre meg slå meg hos dere med et smell,

Vil jeg alltid sende dere tanker med lykke og hell.

 

Og til kjære lille Jardar, pass godt på deg selv min venn.

Vi kommer aldri til å glemme deg, så ses vi snart igjen.

 

 

 

 

 

Stor holdefast klem fra ei lillesøster som er glad i dere begge to.

Håper det ordner seg til slutt og det verste jeg veit er å se dere ha det vondt.

Tusen NUSSJ

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Gripende historie du har. Stå på, du klarer å komme gjennom dette! Lykke til

[Gjest]

Føler så utrolig med dere. Synes det er en sterk og gripende historie du har. Ønsker dere alt godt i framtiden, ord blir så små i en slik sammenheng. Forstår godt at du synes det er urettferdig med den nye babyen, jeg hadde nok reagert på samme måte.

Bare å si fra hvis du trenger noen å prate med eller noen til å lytte.

[Tuttelura24 *PRINSESSE*]

Det er så utrolig vondt å lese om din opplevelse. Har følgt med på deg etter du skrev innlegget om at lille jadar hadde kommet 3 mnd før tiden. Veldig fint dikt. Synes det er veldig forståelig at du føler det er urettferdig med den nye babyen, dette er jo det verste en mor el far kan oppleve. Masse trøsteklemmer fra meg

[Gjest -lilly-]

Hei! Føler så med dere. Det var virkelig en gripende historie, og et nydelig dikt. Sitter her og gråter nå. Dere har vært gjennom så mye allerede, og får nok en del og stri med fremover også. Forferdelig trist at det skulle ende slik. Håper virkelig at det går bra med dere, og at dere klarer å komme dere gjennom sorgen sammen.

Klem fra meg...

[Isabella og Casper´s mamma]

Tårene triller her ...

Ord blir fattige!

Jeg sender dere masse varme tanker og trøsteklemmer!

Søsteren din hadde skrevet et nydelig dikt!

 

Varm klem fra

[Berta-77]

Føler virkelig med dere. Et utrolig fint dikt søsteren din hadde skrevet.

Varme klemmer til dere.

[Malita]

Dette var virkelig trist lesning. Har selv om jeg ikke vet hvem dere er tenkt på dere etter at jeg leste om dere tidligere her. Dette er nok en opplevelse dere aldri helt vil komme over. Selv om det ser mørkt ut nå vil nok sansynligvis sorgen blekne med årene, men savnet vil alltid være der. Håper folk rundt dere ikke tar for lett på dette og forstår at savnet er veldigt stort selv om dere ikke fekk beholde Jadar så lenge. Ser du skriver at du har mange tanker og ting som tynger. Viss du har behov for det er det ivertfall greit for meg om du vil lette litt på trykket her inne på julisidene litt fremover. Vi er liksom en liten gjeng som skal støtte hverandre igjenom graviditeten og da synes jeg ikke vi må snu ryggen til når noe trist og hender. Det er desverre en del av livet det også. Ord blir fattige sånne ganger men føler virkelig med dere

Klem fra Malita.

[beautiful]

Jeg er veldig lei meg på deres vegne...tenkt på dere hver dag...Håper dere har mange gode venner og familie som er der for dere og forstår..

Lett gjerne ditt hjerte her på bim, det er mange her som føler med dere i sorgen!

Ta vare på hverandre-mange klemmer til dere og varme tanker til deres lille engel...

[Verdens tøffeste mamma]

Uff, dette var trist...Her triller tårene.. Har tenkt så mye på dere.. Det finnes ingen ord i en slik sitiasjon.. Vil bare si at jeg sender dere min dypeste medfølelse. Ta vare på hverandre i sorgen..

 

Ønsker dere alt godt videre.

[1....2.....3]

Ord blir fattige...vil bare gi deg en stor klem.

Ta vare på hverandre og minnene

[NEI-TIL-LAKEN]

Når dere ser på stjernene, kan dere se en som blinker ekstra sterkt...det er lille Jardar, som hilser dere.....han er en engel nå, han har det godt,og han kommer nok til å se til at dere ikke skal ha det vondt fordi han er borte....for han er jo hos dere..i dere..for alltid!!!

Ubeskrivelig urettferdig at slikt skal hende..unner ingen det dere har opplevd nå!! Fred over minnet, og lykke til til dere!!!!!!!!!!!

 

"trøste"klemmer fra en mamma....!

[Gjest]

Å, kjære lille smule!

 

Har tenkt på deg siden du skrev at du hadde født. Det var så utrolig at noen av juli-damen skulle hilse på bebien sin allerede.

Har hele tiden håpet at det skulle gå bra for dere, at Jardar skulle vokse seg til å bli en frisk og rask liten gutt.

Men noen ganger i livet blir ikke ting som man øsnker. Noen kan si det er en mening med alt, men når det kommer til en situajon som deres er alt bare urettferdig!

 

Håper dere har gode mennesker rundt dere som hjelper dere i en tung tid. Søstra di virker hvertdall helt nydelig med det hun skrev.

 

Husk også at sorgen er individuell, tenker på det du skrev om det andre barnet. Vi takler ting på forskjellige måter og kanskje er det dems måte å takle sorgen på. Noen fortrenger det på en måte, men de gråter inni seg likevel, vær du sikker.

 

Ta vare på hverandre og minnene, dere har jo blitt foreldre. Engleforeldre til en flott liten gutt.

 

Tenker på dere og håper dere kommer dere igjennom dette.

 

Vær sterk, Lille smule!

[mammaplutselig]

Sitter her og leser innlegget ditt, mens tårene triller. Vet ikke helt hva jeg skal si i slik en stund, men jeg sender min dypeste medfølelse. Jeg har tenkt mye på dere. Håper dere klarer å ta vare på hverandre i denne stunden.

 

klem

[therese 72]

Hei, hallo..... Denne gangen gjennopplever jeg dette for ente gang... Jeg tror kanskje jeg vet hvordan du har det nå... Har selv vært i samme situasjon. Vi mistet vår førstefødte i 98. En liten Thomas.... Jeg følte tomhet, rarhet som jeg ikke kan beskrive... Jeg tenkte bare på en ting, få et barn til...... Jeg fortrengte alt, alle følelser foran alle bortsett fra mannen min... Vi kom oss gjennom dette sammen. Jeg gikk ikke til en psykolog, men har i ettertid gjort det for å bli ferdig med min sorg. Jeg så alle magene rundt, alle snakket bare om babyer etc. Da vi fikk tulla vår i 2000, var jeg helt oppslukt, men jeg gjorde enda (for meg) en feil, blei overhysterisk..... Hønemor etc. Nå venter jeg barn nr.4 og gruer meg til slutten, jeg sliter sammen med psykologen min..... Det finnes flere org. rundt jeg har vært med i ett barn forlite, det hjelper å prate om det, MEN DET VIKTIGSTE FOR MEG ER Å PRATE OM MIN ERFARING OG FØLELSER....

Bruk tiden, vennene, famile og alle rundt dere.

Det er tøft, men det vil komme bedre dager....

Lykke til , vi tenker på dere.

[Gjest]

et utrolig fint dikt:)

 

føler sterkt med dere. jeg synes det er så urettferdigt at noen må miste det aller kjæreste de har.

 

 

[annkriss]

Ord blir så vanskelig å finne i en slik situasjon...sitter bare å gråter over det jeg har lest.

Ønsker dere alt godt for tiden fremover,ta vare på hverandre..

 

[Anonym bruker]

Hei LilleSmule og Erik!

 

Det gjør meg vondt å lese historien deres. Tårene triller nedover kinnene mine. Vanskelig å fatte hvordan man skal takle en slik hendelse.

 

Prat mye dere to sammen, om det er måten dere vil "bearbeide" sorgen på. Desverre er det mange som ikke vet hva de skal si i en slik sammenheng, og trekker seg litt tilbake. Venner og familie blir mange ganger redde for å si noe galt. Jeg håper at dere får den støtten dere trenger.

 

Lykke til i fremtiden!

 

Sissel

 

 

[Anonym bruker]

Huff,dette var trist lesing:( Får helt vondt av dere..Det som nå er viktig er at dere tar vare på hverandre og prater om det som er sjedd.

Bruk familie og venner.

 

Føler med dere.Lykke til videre!

 

Det er i gledens time det er enklest å være,

men det er i sorgens time det er mest å lære.

 

Janne