Kjæresten min støtter meg ikke....

[Anonym bruker]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon, samt høre hva dere andre syns. Jeg bor nemlig for tiden ganske langt unna kjæresten min, da jeg flyttet for å studere. Skal flytte tilbake til ham så snart skolen er ferdig til sommeren. Men det betyr altså at jeg går gjennom den første delen av graviditeten alene. Alle sier at de ikke fatter at jeg orker det, men jeg synes nesten et er like greit. Kjæresten min støtter meg ikke likevel, og de helgene jeg er sammen med ham, føler jeg nesten at jeg må late som om jeg er mye bedre form enn jeg er, fordi han blir oppgitt hvis jeg er dårlig. Vi snakker jo på tlf hver dag, og når han spør hvordan det går føler jeg nesten at jeg bare må svare "bra" selv om jeg er sinnsykt kvalm og spyr. Han mener nemlig at graviditeten ikke er noe sykdom, og det er jeg jo enig i, men det er faktisk ikke så godt å ikke ha fått i seg mat på flere uker, samt kaste opp flere ganger for dagen. Det påvirker hvertfall meg, og selv om det ikke er noe sykdom så har jeg faktisk følt meg syk de siste tre ukene.

Jeg snakket med ham i dag tidlig å da spurte han meg hvordan det gikk. Tenkte jeg skulle svare ærlig, å sa som sant var at jeg ikke har sovet i hele natt, at jeg har blødd neseblod i hele morges, og at jeg var veldig kvalm, men at jeg håpte det gikk over snart. De sier han bare spydig: "er det noe mer galt eller?" og minnet meg nok en gang på at jeg ikke har en sykdom. GREIT! tenkte jeg, jeg får heller la være å snakke mer med ham! Men så er det ikke rettferdig det heller! Vi er jo liksom to om dette, og det er vel ikke min feil at jeg er en av dem som er veldig plaget med kvalme. Føler meg bare så alene....føler at han sammenligner min graviditet med x'ens, (han har barn fra før). Selv om ikke hun var dårlig kan vel jeg være det? Å det er jo ingenting jeg skulle ønske mer enn å slippe å være dårlig! Huff....Hva mener dere? Er jeg en sutrende hypokonder?

[Lillypia]

Heisann!

Må virkelig si jeg ble provosert da jeg leste dette, og for å si det med en gang så er du IKKE en hypokonder.......

Det er faktisk vi som må å bære på barnet hele svangerskapet, og da får vi dermed både de positive og negative sidene. Som du sa, dere er to om dette, og da bør han jammen ta litt ansvar og støtte deg han å.

Og det med å sammenligne deg med x'ens svangerskapet, ingen svangerskap er jo like! Du er jo i tillegg "alene" om dette siden du bor langt unna, og da er det jo ekstra tungt! Nei, spørr du meg så virker han ikke særlig moden desverre. Du har full rett til å si ifra når du føler deg dårlig!

 

Lykke til og håper han skjerper seg .....

[Gjest]

Herre gud for en idiot.Hadde jeg blitt sammenligna med en eks hadde jeg freaka ut.

Det høres nesten ut som du burde vært på sykehuset å fått i deg litt næring.Det måtte jeg i uke 8.Hadde ikke fått i meg mat på 3 dager og ikke noe særlig væske.Alt kom opp igjen.Jeg ble litt bedre etter å ha fått næring å hvile.

Er du så dårlig må du ringe legen din å fortelle hvordan du har det.

Da jeg var gravid med nr 1 gikk jeg gjennom hele svangerskapet og fødsel uten kjæresten min.Han var student i ett annet land og kunne ikke komme hjem før babyen var 4 måneder.Men han støtta meg iallefall på telefonen.

 

Forferdelig trist at han ikke klarer å sette seg inn i din situasjon.Men du bør fortelle han hvordan du har det.Brenn av når han sier det ikke er en sykdom...Ekstrem kvalme har nemmelig en diagnose fortelle han det.Hyperemesis heter det.Ønsker deg god bedring og håper kjæresten din sjerper seg noe hakk.

Stor trøste klem fra meg til deg!

[♥sjiga♥]

du er ikke en hypokokonder de fleste har forskjellige plager i løpet av et svangerskap, dette vet du. men hen sjønnerikkedet tydeligvis.

 

jeg blir provosert av at han ikke lar deg få klage litt jeg. håpløst at han ikke kan støtte deg med ord som det går snart over, eller vi får håpe det ikke er lenge til du slipper disse plagene.

 

det å sammenlingne deg med exn, gjør meg sint ikkefordi hun ikke var plaget men erlig talt du er da heller ikke hanne.

 

ok så var hun heldig. det var jeg i forige svangerskap å. men jeg kan love deg at denne gangen er alt galt. så ingen svangerskap er like. og ingen damer er like haller.

 

vel får håpe du snart får gitt hanen skikkelig hormon kule da. så han får opp øynene og ser at han har ansvar han å og nå er det ansvaret å støtte og ta vare pådeg så godt han kan i deres situasjon og ikke gjøre narr av deg, fordi han ikke forstår.

 

svangerskap er ikke en sykdom, men entilstand som kan og ofte fører med seg forskjellige plager, som tilsvarer sykdom følelser.

 

jeg må selv innrømme at jeg har aldri vært så syk jeg som nå. forkjøla, hodepine kvalme, liten matlyst, var for lukter og mye vonter. og enstelig for alt. er ikke det å være syk på en måte.

 

ta og forklar han en del ting du.

vis han gjerne denne tråden hvis du tør.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter! Hjelper ihvertfall å høre dere si det! Jeg har fortalt ham at det faktisk er mange som blir så dårlige og kvalme at de må bli lagt inn for få litt veske, da sier han bare at det sikkert er snakk om 1% å at en alltid bare hører om dem som blir så dårlig og ikke om dem det går bra med. I tillegg sier han at han ihvertfall aldri har hørt om noen som har vært så kvalm, å da svarte jeg bare at det kanskje ikke var det folk kom løpende for å fortelle ham(en MANN), heller! Er jo liksom ikke noe som blir annonsert. Jeg har vært lagt inn to ganger før pga magevirus fordi jeg har kastet opp masse og blitt så dehydrert at jeg trenger væske, så egentli hadde det ikke overrasket meg om det ble et alternativ. Følere jo at en ikke får gitt fosteret den næringen det skulle hatt når alt jeg spiser i løpet av en dag er et eple og en halv brødskive. Legen sier at det går bra så lenge jeg får i meg drikke, og det har jeg heldigvis vært ganske flink til så da håper jeg det går bra.... Skulle bare ønske jeg kunne fått en klem og et par trøstende ord i blant, istedet indirekte hypokonder anklager!

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg støtter deg og synes synd på deg! Var i en lignende situasjon da jeg var gravid med min første.... Håper alt ordner seg for deg.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

For en dust!! Ungen til x'en er sikkert ikke hans en gang!!!!

(Er ikke akkurat saklig når jeg er irritert!!!!)

Men uansett så synes jeg absolutt at han kunne støttet deg litt mer!! Han kunne jo prøvd et svangerskap selv, han hadde nok ikke holdt ut 3 sekunder en gang!!

 

Håper du får det lettere etterhvert, så du slipper å føle "skyld"

 

Masse lykke til!!