Sendte dem hjem igjen i dag. (lørdag)

[Anonym bruker]

Det er så deilig når husfreden senker jeg igjen etter at særkullsbarana har vært her... Jeg vet ikke helt hva det er det grunner i men mannen min sliter veldig med å ha ungene her. Det blir så masse kjefting og styr, dette merker vi også at (selvfølgelig) påvirker våre felles barn også. Klær har de jo heller ikke med seg, bare noen stygge og en del som ikke ser ut som det er rent engang... Det er jo så unødvendig mener jeg. De har jo klær hjemme så det burde ikke være nødvendig for oss å kjøpe egne klær å ha her. Dette skal vel biomor bruke bidraget til....

 

Så da er det herlig at de har dratt igjen i dag etter bare en natt... Jeg føler nesten at jeg ikke hører til i eget hjem når de er her for alt blir liksom snudd på hodet. Synd å si det men det er godt de er her sjelden. Er her ca en helg i måneden. Puh, måtte bare få ut litt.

 

kxkx

[aroma]

Godt å få ut følelsene sine, men det er jo veldig synd at du føler slik. Og vi har hørt slikt mang en gang her inne. Rart det ikke er noen biomødre som har skjellt deg ut ennå, for det pleier de når stemødre kommer med slike uttalelser.

Hvor gamle er barna hans da? Er det ungene som blir vanskelige når de kommer? Krever de full oppmerksomhet fra far? Eller er det biomor som lager problemer for deres forhold til ungene?

er de ufin med deg? Eller der det du som ikke takler at han har barn fra før? Er det ungene som ikke går overens med hverandre?Eller er det far som ikke orker å ha dem der? Det kan jo være så mangt.

Dette med klær har vi jo hørt problemer med før. Og det er riktig at bidraget skal dekke dette, men mange biomødre utnytter far gjennom ungene med å enten sende dårlige klær med, eller ikke ha med noe i det hele tatt, slik at far blir tvunget til å kjøpe klær til barna utenom.

 

Har dere råd til det anbefaler jeg å kjøpe noen ekstra klær som ligger hos dere alltid i tilfelle de ikke har nok med seg. Det trenger ikke koste skjorta. Det de får til jul og bursdsdag da av den siden av familien, tar barna det med seg hjem til mor? Isåfall kan dere jo si at de skal være hos dere hvis mor er vanskelig med å sende med klærene når de skal til dere.

 

[liten og lettmett]

Vet du, det første som slår meg er dette:

 

Synd å si det men det er godt de er her sjelden. Er her ca en helg i måneden.

 

Bare akkurat det kan forklare at barna er urolige elelr hva det er når de er hos dere. For de ser nok pappaen for lite. Med hyppigere samvær blir ikke pappa en som skal gjøre alt på 1 døgn, da får de kontinuerlig oppfølging av begge sine foreldre.

[aroma]

Johoo hovedinnlegger. Ver dette bare en utblåsning, eller et tulleinnlegg?

Og til deg tizure, så har du jammen rett i det.Kanskje ikke så rart at det er vanskelig og at det blir urolig når de er der kun en helg i måneden.Skulle likt å visst hvor gamle de er og om de bor langt fra dere.Og klart at hvis de er der så sjeldent burde de kanskje fått litt ekstra oppmerksomhet? Men prøv å gjøre det koselig og inkluder alle, ellers blir det bare elendighet.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her...

 

Når jeg sier synd å si det, så mener jeg faktisk det. Jeg som stemor synes det er vanskelig å finne min rolle, og jeg mener at far er den viktigste her. Selvfølgelig må jeg gjøre mitt for at barna hans skal ha det bra her hos oss, men... Det vanskelige er at min mann sliter veldig med å ha samvær, han ønsker dem på en måte ikke her. Han roer seg de helgene jeg tar ansvar og "tar meg av ungene", men det er jo han som i prinsippet skal ha dem. Misforstå meg rett, tror kanskje jeg ordlegger meg feil siden det er jeg her som får kritikken. At det er jeg som spolerer osv... Jeg mener at far burde få kvalitetstid sammen med dem, men han orker netsten ikke ha dem. Og ja, jeg synes også at han skal ta hovedansvaret for dem...Han er så flink med våre felles, de tar han med på småturer i marka, er på lekeland og alt det der, men når de to andre på 7 og 10 kommer så er dette aldri aktuelt.

 

Hvor mye ansvar skal da stemor ha for dette tenker jeg? Biomor hater meg, men det får jeg bare takle. Synd at hun bruker ungene i denne konflikten, men det må jeg også bare takle. Det er jo ikke ungene sin feil... Rotetet dette her, og jeg føler meg misforstått. Er ikke så flink til å skrive, og dette er komplisert å forklare. Men hvorfor er dere så fientlig innstilt til meg som stemor? Prøv å gjør det koselig sier du aroma... Jeg gjør ikke annet!!! Men hva med den mannen jeg elsker da, som ser helt fortapt ut fordi han gruer seg til de kommer. Det er så vondt å se. Og er det ikke egentlig han som skal ta ansvaret for dem, ta seg mer av dem enn det jeg skal??? Vi har snakket en del om det, han klarer ikke å forklare det men sier han ikke føler han er faren dems...

[aroma]

Det var derfor jeg spurte mer fordi det er vanskelig å tolke noe når man vet så lite. Jeg er overhodet ikke fiendtlig innstilt på deg som stemor. Faktisk skjønner jeg deg bedre enn du tror. Men hvorfor gruer han seg til ungene hans kommer? Kanskje han synest det er vanskelig at de ikke er dine også, og føler seg alene om de?

Han ønsker kanskje at du skal innkluderes i hans barn? Ikke sikkert det er rett, men bare en tanke.

[Anonym bruker]

slik er det her også, når særkullsbarna er her, kjefting, masing, roting og masse styr. vi blir jo så slitne av det hele alle sammen, det er bare såååååå deilig å la roen senke seg når de drar.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger igjen her...

 

Det jeg føler er slett ikke at jeg skal involveres mer, men at far egentlig burde vært mer på banen. Jeg er vel i grunn den som har stått på for at samvær sakal være mulig. Jeg synes det er trist at ungene ikke skal få ha kontakt med sin far, men samtidig må jeg si jeg forstår far også. Det er vel ikke til å komme fra at ikke alle menn føler så mye for unger han har fått med ei dame han kun har bodd to korte perioder med. Selvfølgelig må han ta sitt ansvar, men jeg tenker på FØLELSENE han sitter med.

 

Jeg synes det er vanskelig, både på vegne av far og på vegne av ungene om dere skjønner. Han er langtfra noen ond mann som støter særkullsungene fra seg. Det er så rart... han er så engasjert i de vi har felles... Han sliter veldig med at han ikke klarer å føle seg som pappa for disse andre.

[aroma]

Kan bare si at jeg skjønner deg godt dessverre. Jeg sliter også kollosalt med dette med ungene, men historien min er ikke helt lik din, men der er likhetstrekk. Jeg har litt andre grunner til at jeg sliter. Hos oss er det faktisk så ille at jeg blir syk i perioder, og der har vært involvert psykologer og samtaler i hytt og vær. Og da kan man kanskje spørres om det beste hadde vært å splittet opp sant? I noen tilfeller ja, men det er ikke alltid det er det beste heller. Men synest ikke du kan klage så mye siden de bare er hos dere en helg i måneden. Heldig du, men likevel synd på både unger og mann at dere ikke får det til. Og det er jo ikke ungene sin feil at far og mor ble skilt? Men tenk på de som har de oftere da, og sliter med lignende?

Jeg ser bort fra de som har en rettferdig og flink mann, enkle stebarn osv..jeg skjønner at i de familiene er det annerledes. De forstår ikke at alle har sin egen historie og grunner til å føle slik som vi gjør. Det er et vesentlig poeng.

[Anonym bruker]

HI igjen.

Ja jeg er (og jeg vet det er stugt å si det), men jeg er glad de ikke er her oftere. Og det er vondt å se mannen min slite slik med følelsene sine. Men han føler ingen ekte kjærlighet, det er mer som en plikt... Han sier han har samværet fordi han føler han må. Og han sier ofte at han skulle ønske at han aldri hadde fått barn med eksen. Som stemor skulle man kanskje tro at det er "godt" å høre dette, at det er dette jeg vil han skal si. Men tro det eller ei, det er faktisk ikke det!!!

 

Jeg vil ikke høre han si at han aldri ønsket disse barna, fordi jeg ser det sliter veldig på han at han har disse tankene. Og han vet jo at barna alltid vil se på han som pappa. Jeg synes det er trist, for jeg er jo selv veldig glad i min egen far, og jeg vil jo ikke ta fra ungene faren dems!!! Men her er det egentlig slik at far ikke ønsker å ha den rollen han har. Han vil heller glemme fortiden og få lov til å starte på nytt... Jeg vet ikke, men slik kan det kanskje bli når man får barn i veldig ung alder. Takk for innspill aroma, spesiell situasjon dette her. Her er det faktisk sånn at det ikke er stemor, men far som ikke vil ha barna på besøk...