snufs snufs

[Anonym bruker]

Hele livet mitt er snudd på hodet i løpet av få dager. Min samboer gjennom 7 år slapp plutselig bomben at han vil gå fra meg. Vi fikk en datter for ett år siden,å livet har selvsagt ikke vært en dans på roser etter det. Vi elsker lille jenta vår,men var nok ikke klar over hvor mye det tapper kjæreste forholdet vårt. Så ingen av oss har gjort noe for å vedlikeholde det,sex har vi jo nesten ikke hatt. Så var jo fullt klar over at vi hadde problemer,men regna med det skulle bedre seg,bare vi fikk litt mere energi. Vi jobber begge mye,så møtes nesten bare rett før vi sier god natt. Inni mellom mine gråtetokter,funderer jeg på kossen i alle dager jeg skal klare meg som alenemamma. Vi har hus i lag,regner med vi må selge. Men det største problemet er jobben min,er utdannet agronom å jobber som avløser på gård. Med delte dager morgen og kveld,ser på det som helt umulig å fortsette med å være borte nesten hver eneste kveld i legge tida?? Går bare ikke når man er aleina. Noen som vet om man kan få en slags støtte til omskolering,eller annen hjelp til å bytte jobb? Huff så mange praktiske problemer i tillegg til et savn som spiser meg opp. Hjelp

[Gjest]

Hei du!!

Forstår at du er lei deg, veit bare så godt hvordan du har det.. jeg var gift med en og vi var sammen i 10 år,,fikk 2 nydelige jenter sammen..Så gikk han, ville skilles, kom tilbake, og ville ha baby, planla alt ja,, men når jeg er 4mnd på vei finner han ei ane ei.. jada så da sitter j der da,, 26 år ,2 barn, venter nr 3 nå i mai... ja sånn kan det gå--- men veit du=??? DEt går helt fint, selvf har jeg gråt mine 1000 tårer,og hadde det helt pyton,,

men bestemt meg for å klare dette,, så lenge jeg har barna mine klarer j meg, men mister j dem , ja da dør jeg assa... ikke enkelt å være 26 år , nyskilt, alenemor med snart3 barn. men det går helt fint....mann finner alltid noen som har det mye mye verre enn en selv...

 

ang jobb sitv:

du kunne fått ei au pair til å vært til dere fast, halv stilling eller hel stilling. dem tar vel 2000-4000. men da passer dem barn, går turer, kjører fram og tilbake på butikken, vaskker klær,legger dem sammen osv, vanlig husarbeid ved sia av.....

Tenk på det ...

 

 

eller så kan du sette deg opp til aetat, og du får da tilbud om å utdanne deg, sp når du blir alene.. Du får tilsyns penger, slik at du får hjelp til å betale evt barnehage , dem dekker opptil 62 % av barnehage regningen din, trygdekontoret..

 

 

mange får nå en glimerende mulighet til å utdanne seg til det du ønsker.. em betaler skole gangen din.. ta deg en tur på trygdekontoret, så finner du alt du har krav på....

så snakk både med trygdekontoret og aetat..

lykke til..

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for hyggelig svar,godt å høre fra andre som også har vært langt nede,at det virkelig går bra. Er så utrolig deppa for tiden,men vet jo innerst inne at med tia så går det bra. Finnes sikkert en bra mann et sted til meg,er også 26. Så man har jo god tid. Kanskje det kan være godt å være aleina en stund. Men er bare så utrolig skuffa over han,å det eneste jeg føler er et stort sug i magen over at jeg savner han.ÅÅÅÅÅ. Ja ja,sånn er det. Må vel bare komme meg videre i livet.

[qwana]

Jeg har kun et barn, så jeg vet vel ikke helt hvor travelt dere har det med tre...men det jeg vet er at man klarer alt...det ser bare ikke altid slik ut.

 

Selv har jeg fått gå på skole igjen (trygdekontoret støtter godt i tre år om man ikke har utdanning fra før) jeg har bijobb som jeg trives i, jeg tar tilleggsutdannelse i noen helger og så her er det full rulle, men jeg elsker livet, slik det er nå. Det praktiske ordner seg altid, prøv å finn andre i din situasjon, det gjorde jeg og nå har jeg et flott samarbeid med ei anna alenemor.

 

Du komme til å klare det, men det er lov å sørge nå, bare pass på å bruke venner og kjente til å muntre deg opp, så man ikke får grave seg for langt ned....

 

stå på