Er det bare meg..

[Draw82 m.2 små jenter og spire]

Som blir lei og furt når mannen ikke setter pris på ting man gjör..

Feks i dag satt jeg ned og laga et fint dikt (han har bursdag i dag) brukte veldig lang tid for å sette ned de riktige tankene og fölelsene og skrev en god del kladd för jeg var fornöyd. Men når han fikk det leste han såvidt gjennom det så det ut til og sa ikke engang takk bare gafla i seg frokosten som han fikk på senga selvfölgelig, joda maten takket han for men...å så sårt det föles når det vad jeg synes var viktigst ikke "falt i smak"..så etter det ville han ut med en kompos og jeg ble igjen hjemme og "prövde" lage en fin kake, men som for h***** absolutt måtte synke ned til en pöl når jeg tok ut av ovnen og det går meg på nervene når jeg ikke lykkes med sånne enkle ting som en h**** kake, så mer deprimert ble jeg..nå sitter jeg her og vil bare gjemme meg bort,bare forsvinne:( og det at han kommer til å si at nei det gjör ingenting kommer jo ikke til å hjelpe på fölelsen av å ha mislykket. snufs, sikkert bare hormoner men nå er jeg sinna og lei. Takk om du gadd lese dette *sytemaksimalt* innlegget.

Hilsen ei som har en jävlig dag i dag:(

 

[Gjest]

Stakar.....Skikkelig dårlig dag ja! Pust dypt å tenk at kaka smaker nok like bra og du... gutter/menn er nå ikke like oppmerksomme på dikt som oss. Men så snill du er som orket å lage frokost på senga.... noen ganger er mat veien til hjertet så jeg tror du skal pynte den kaka og sette på litt god musikk. Kanskje musikken får deg i godt humør?! Det bruker jeg når noe går i mot meg.....

Håper det hjalp litt!

 

Stoooor klem