dette er ikke lett...!! komplisert

[Anonym bruker]

her er noe fra mitt liv som jeg gjerne vil dele med andre i samme situasjon. (går til psykolog for å finne ut om det er noe jeg kan gjøre for å ikke HATE mitt stebarn på 8 år)

 

jeg traff min kjære for noen år siden, han er helt herlig som kjæreste/sambo. han har to barn fra før, 8 og 16 år.

 

på seinhøsten i fjord fikk vi et felles barn, det største som har skjedd meg, visste ikke at det fantes slike følelser i meg, slik jeg føler for mitt barn.

 

Men så begynte problemene å komme, mor til barnet på 8, hadde mye med barnevernet å gjøre, pga omsorgsvikt og egen sykdom(ms, maniskdepresiv) Så BV valgte at far (oss) skulle ha hovedomsorg for barnet på 8. slik at h*n skulle bare være hos mor annen hver helg.

 

Dette er et barn med mye problemer, ustabil, mangel på konsentrasjon, frekk, masete (veldig), sutrete, ingen respekt for noe, ingen manøvrer i det hele tatt. Dette har jeg og far pratet mye om, men hva gjør far ? ingen ting, barnet har ingen regler her hjemme, jo regler har barnet, men følger den ikke!!!

 

Dette barnet vet akkurat hvordan knapper h*n skal trykke på hos sin far, for å få det som h*n vil. Dette er noe far ike ser, men alle andre observerer dette. Men kun Jeg som sier i fra. Nå etter 1 år med slit å misstrivsel er jeg gått lei, det er liksom jeg som har tatt over ALT.

 

Jeg måtte kontakte skole for å høre om hvordan det gikk der, og det endte med foreldrekonforanse o.l. Og det viste seg at barnet var et problem på skolen. Det er jeg som må prøve å holde en viss kontakt med moren til barnet, for far snaker ikke med henne. Det er jeg som har tatt ansvar for å få skikk på barnet. Far er liksom bare enig, vi har blitt enig om hvordan ting skal være her hjemme, men det er bare jeg som tar tak i ting å gjør noe med det.

 

Far duller å skjemmer bort på helt feil måte. Barnet får aldri noen konsekvenser for ting h*n gjør. bare rolig prating om hva som er rett å galt.

 

Dette er ikke lett å skrive, men Far egner seg ikke som noe annet enn en helgepappa, dette har jeg også fortalt han, men ikke noe går inn.

 

jeg har også fortalt og forklart at jeg vil ikke leve mitt liv slik, men tror han tror at det er bare trussler, men det er det slettes ikke!!!

 

ble litt fram og tilbake dette, men håper noen skjønner litt,å kan gi meg noen tilbalemelding.

 

til slutt, jeg er 23, han er 38, skulle ikke han vært den voksne å tatt ansvar? (ikke alt ansvar,men delt det med meg)

Det er jeg som gjør ALT.

 

 

[Anonym bruker]

Du har påtatt deg alt for mye.

Still far til ansvar. Han er en voksen mann. Si at fra og med i morgen får han ta seg av alt ang.problembarnet. Ta deg litt tid til deg og selv og felles barnet.

Hvis ikke han som far klarer det, er det faktisk ikke ditt ansvar. Snakk med han - hardt slik at han forstår alvoret.....

 

[Gjest]

Denne situasjonen er det ikke riktig at du alene skal ta ansvar for.

Høres ut som din mann behøver hjelp i forhold til oppfølging av 8-åringen. Jeg er helt enig med deg i at en bør forvente mer voksenhet av en mann på 38, men det er vel ikke alltid slik at alder og modenhet henger sammen. Han har dessuten kanskje ikke vennet seg til å ha den daglige omsorgen ennå.

 

Høres ut som om du allerede har stilt opp mye for 8 åringen, selv om du er nybakt mor og kun 23 år. Håper dere kan få hjelp utenfra. Du kan jo høre på helsestasjonen om adr/tlf til familierådgivning?

 

Du hater nok ikke akkurat barnet, heller situasjonen rundt som har skapt barnet slik det er.. ? det er sikkert mye for ungen også, når mor er syk og far kanskje litt utydelig? Ikke lett for noen av dere dette..

[Anonym bruker]

DETTE ER JEG SOM SKREV ...

 

 

 

En ting til vil jeg tilføye, og det er at 8 åringen er litt ekkel men vårt felles barn. Stikker fingeren hardt i kinnet, later son h*n killer i nakken men klyper i stede...

 

min mann sier at det er sikkert bare tull!!!

 

øhh... hallo. H*n er ekkel med MITT barn.

 

Hva gjør jeg????

 

-ninni-

[Anonym bruker]

Først av alt: Kjempe bra at noen stiller opp for denne gutten, prøv å ikke hat han, for han har det nok ikke lett han heller.

Men du, det er helt tydelig at far trenger hjelp med oppdragelsen her. Her er et lite tips: Ta kontakt med helsestasjonen? Jeg vet her har det et litt spesielt tilbud, de er hjemme hos dere og filmer noen timer så går de gjennom videoen etterpå sammen med dere og gir dere tips og vink. Kan være at det hjelper far å se og høre dette fra andre.

Samtidig som du bør være klar over at far muligens sliter med dårlig samvittighet siden det har gått som det har gått med sønnen. Det kan ikke være lett for en 8-åring heller å takle så mye, og det gir gjerne utslag i sinne eller tøying av grenser.

 

Hilsen fra en alenemamma