Hjerneskade

[Anonym bruker]

Jeg føler at livet mitt stoppet i dag. Fikk beskjed om at sønnen min er hjernekadet. Føler meg så kvalm og uvel, livet blir aldri det samme igjen. Ingen vet omfanget og ingen vet hvorfor. Sønnen min er fem måneder, og har alltid fått komentarer på hvor langt framme han er, så feil kan man ta. Føler at livet mitt har falt i grus. Føler meg helt dum som sitter her på nettet å skriver, ingen er våkne nå heller.Men vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Jeg forstår det ikke, det er som et vondt mareritt. Tusen tanker i hodet, vet ikke hvordan jeg skal fortelle det til folk heller. Folk blir vel stumme. Jeg fikk sjokk og utdrivningsrefleksen min har stoppet. Gutten min tar ikke flaske og jeg har ikke melk. Sove får jeg ihvertfall ikke. Er det noen der ute som har opplevd det samme? Hans synlige tegn som fikk meg til å stusse var at han ikke griper med venstre arm. Men at han var hjerneskadet var ikke i mine tanker. Det er høyre del av hjernen som er skadet, men ingen vet hvordan det blir. Hvorfor oss? Jeg og mann min har hatt mye å stri med opp gjennom åra. Nå begynte ting å falle på plass. Så blir livet helt svart.Hvordan skal det gå med oss? Hvordan skal vi fortsette å leve. Jeg kan ikke tenke på beskjeden da blir jeg helt dårlig samtidig som det ikke går an å tenke på noe annet. Vet ikke hva jeg føler, er helt tom. Måtte lette hjertet mitt. Er det noen der ute som har vært og er i min situasjon.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har også en jente som har en hjerneskade, hun er 11 måneder nå. Hun har hatt en hjerneblødning på venstre side,noe vi fikk vite alerede mens hun var inne i magen. Vi visste ikke hvordan hun ville utvikle seg. Hun har cp-med venstresidig hemiplegi. Er det det samme som gutten din har? Hvis det er det så ikke bekymre deg. Jenta vår har utviklet seg helt fint, både sosialt og fysisk.- Og det har vi hørt at de fleste med denne type cp gjør. Med mye trening og stimulering av den svake siden så har jenta vår utviklet seg som andre barn på hennes alder. Gå inn på nettsiden til cp foreningen og les litt om hemiplegi. Det hjalp meg Stå på å få fysioterapeut flere ganger i uken og bli fulgt opp av habiliteringsteam i kommunen din. De gir mye støtte og hjelp. Lykke til- jeg vet akuratt hvordan du har det

[annamaria]

Kjære deg, høres ut som om du har det forferdelig tungt nå..Det er ju dessverre ofte sån at man må orke mobilisere styrke og prøve å ordne et nettverk for seg selv og sin familie. Vi fikk en lignende beskjed i november og jeg følte som om jeg gikk i et vakuum i ca 2 uker. Det som har vært "redningen" for meg er de kontakter jeg har knyttet via denne side og et annet forum. Jeg anbefaler deg at gå inn på "foreldrehjelpen.net". Der finner du over 600 medlemmer med lignende opplevelser. Der finner du masse stoff å lese, du kan spørre om råd og får støtte. I begynnelse føltes det så fremmed å bruke det forumet men nå er det blitt en del av min hverdag. Ofte opplever jeg det sån at familie og venner ikke skjønner fullt ut hva man strever med, derfor er det godt å ha kontakt med folk som er i lignende situasjoner.

Selvfølgelig sliter vi fortsatt med masse ting men den når den første sjokken har lagt seg så går livet tross alt videre. Og husk at gutten din er bare 5 mnd, det er veldig tidlig å spå noe om hans framtid og utvikling. Du skriver at han er oppfattet å være tidlig ute og vist kan han være det! Noen ting blir han nok verdensmester i og andre ting treng han litt lenger tid til..Men med trening, stimuli og kjærlighet så kan det skje mye.. Ellers kan jeg bare gi deg råd om å bruke støtteapparatet der du bor. Snakk med helsesøster, få kontakt med kommunal fysioterapeut(helsesøster kan hjelpe deg om du vil), man kan også bli henvist til barn habilitering. Når man får et barn med spesielle behov så er det sjelden noen forteller deg hva du har rett til og hvor du kan søke hjelp, det er enda en grunn til at internet-forum er bra.Ønske dere lykke til videre, det er kjempeflott at du skrev ditt inlegg, håper våre svar er til noen hjelp. Klem.

[Anonym bruker]

Vi fikk beskjed om at sønnen vår var hjerneskadet da han var kun noen dager gammel. Da han var litt over en dag gammel oppdaget vi at han hadde kramper. Det ble satt i gang en utredning for å finne årsaken til krampene, og MR av hodet viste da hjerneskade på begge sider. Disse har han fått i løpet av de siste ukene i svangerskapet. Jeg vet at dette er en grusom beskjed å få, og føler med dere. Det vanskeligste, synes jeg, er at ingen kan si noe sikkert om hvilke konsekvenser dette vi få for gutten vår. Nå er han 9 mnd. og ting ser bra ut, men det er jo fremdeles så utrolig mye som skal læres. Og vi vet jo faktisk ikke om han noen gang kommer til å lære disse tingene. Det er en evig ventetid. Når en ting mestres begynner man å stresse med det neste.

 

'vi var der du er nå allerede når gutten vår var noen dager gammel, så vi har hatt god tid til å fordøye dette nå. Livet går sin vante gang, og vi gleder oss stort over gutten vår. Man innfinner seg etterhvert med situasjonen, selv om det ofte kommer tunge tanker.

 

Jeg vil også oppfordre deg til å registrere deg på foreldrehjelpen.net - her er det mange å dele sine tanker med, mange med lignende erfaringer, og mange med kloke og trøstende ord.

[Anonym bruker]

Hei!

Så trist å lese at du strever sånn nå... Men du reagerer helt normalt, og det blir bedre etterhvert (selv om det kanskje ikke virker sånn nå).

Vi fikk beskjed om hjerneskaden da jeg gikk gravid (store skader pga misdannelser), og fikk vite at babyen kanskje ikke kunne leve utenfor magen pga dette. Babyen vår viste seg å være en liten kjempe, som VILLE leve. Og kjempet seg tilbake til livet gang på gang på gang... Dette var de to første mnd av livet. Siden har det gått bare framover, vi skal feire ettårsdag snart, og har en baby som er mye bedre mentalt sett enn vi turde tro i utgangspunktet. Smiler og ler, og er vår store solstråle i livet.