Takk for meg her. Min fødselshistorie (Langt!)

[Tish]

Fødselen ble komplisert, men det gikk bra tilslutt...

 

6 mars var jeg 2 uker og 2 dager over termin. Vi skulle på overtidskontroll da vannet gikk mens vi skrapet is av bilen. Jeg løp hjem og la merke til at alt var ikke helt som det skulle. Det var sterk misfarging av fostervannet og jeg ringte derfor sykehuset. Jordmor som tok telefonen sa det ikke var nødvendig å komme inn siden jeg såvidt hadde begynt å få små rier. Selv var jeg ikke helt enig siden vannet var så misfarget. Jordmor brydde seg ikke om det, men jeg sa jeg kom uansett til overtidskontroll klokken 08.00.

 

Jeg ble kontrollert og det ble fastslått at fødselen var i gang og jeg fikk ikke dra hjem igjen. De hadde egentlig ikke plass til meg på sykehuset, men jeg fikk til slutt et føderom på B avdelingen. Det møtte jeg en hyggelig jordmorstudent som skulle ta seg av meg.

 

Tiden gikk og riene kom tettere og kraftigere. Lystgassen oste og ved tolv tiden krevde jeg min planlagte epidural. Da ble livet med ett lettere, trodde jeg....

 

Jeg mistet riene og da den kjempe hyggelige fødselslegen kom og så på meg viste det seg at barnet hadde lagt seg på tvers. Uten rier og med et barn som ligger på tvers begynner fødselslegen og manipulere barnet ned, men ved neste rie har hun flyttet på seg igjen.

Legen sa at han ville ha henne ut før skiftet hans var over, altså innen halv fire, og siden klokken var to omtrent så jeg gudskjelov en ende på alt. Han undersøkte meg igjen og vi snakket sammen om keisersnitt og vakum forløsning. Selv hadde jeg i utgangspunktet sagt at jeg ville ha keisersnitt hvis det skulle oppstå noe, men når jeg først lå der så jeg litt annerledes på det. Nå var vi så godt i gang og jeg orket ikke forholde meg til så mye mer.

 

Nå var ikke dette opp til meg, så legen undersøke og sa han ville prøve vakuum. Siden jeg hadde epidural la jeg ikke merke til noe av det. Jeg fikk beskjed om å presse, og presset alt jeg overhode maktet. Jeg hadde ikke noe rier så vi nærmest gjettet oss til når det var riktig tid.

 

Etter et par drag var barnet kommet godt ned og Jordmorstudenten tok over igjen. Jeg presset når jeg fikk beskjed men etter en liten stund ble hun sittende fast med skulderen, og legen måtte ta over igjen. Tilslutt fikk jeg henne opp på brystet, og jeg så hun var helt blå.....

 

"Så varm du er..." var alt jeg fikk sagt før de tok henne fra meg og gikk ut i gangen. Fødselslegen sa hun trengte litt ekstra oksygen. Mannen min fikk etter en stund se på henne før de tok henne med seg på intensiven.

Timene gikk og mannen min og jeg fikk mat, jeg fikk dusje, men ingen sa noe om datteren vår. Jordmor studenten var borte og prøvde å få beskjed, men vi fikk bare vite at de jobbet med henne.

 

Fire timer gikk, og så fikk vi lov til å bli med over på nyfødt intensiv og se henne. Jeg tok henne i hånden, gråt en skvett... og besvimte....

 

Med slik dramatikk kom lille Wilde til verden.

Hun hadde pustet inn fostervann men barnets avføring i. Det hadde klistret seg i lungene hennes så hun klarte ikke å puste selv. Siden hun satt fast under fødselen hadde hun fått en skade på nerver som går ned i venstre arm. Hun hadde en infeksjon som senere viser seg å være fra kateteret som var satt i navlen hennes. Og på toppen av det, kateteret hadde gått opp i leveren og laget en abscess der så hun gikk på store doser antibiotika for at det ikke skulle spre seg til hjerteposen. Med god hjelp av de dyktige og flotte sykepleierne på nyfødt intensiven holdt vi motet oppe og forstyrret dem timevis med pratingen vår. De hadde stort sett alltid tid til å høre på oss. Og det var godt.

 

Dager kom og gikk. Hun var en skikkelig tøffing. Hun kom seg fortere enn forventet og selv om vi ble forespeilet 6-7 uker på sykehuset, kunne vi dra hjem med antibiotika og ca 50 sprøyter i veska etter ca fire uker.

Nå er hun friskmeldt og er en snart 7 uker gammel liten engel. Det var dager jeg trodde det aldri kom til å gå bra, men nå vet jeg at vi må se fremover og være glad det gikk så bra tilslutt.

 

[Firefly77]

Oj så dramatisk, og skummelt for dere. Takk gud at alt gikk bra til slutt, og at jenta deres er så tøff. Gratulerer med gullet.

[FrukenB]

Gratulerer med lille Wilde!

Stakkars lille jente, så bra at det endte godt! Jeg hadde vært nervevrak om det hadde vært babyen min ja!!

Virka jo som om de på sykehuset hadde kløna det til på toppen av det hele.

Kos dere nå da og pris dere lykkelige for at det ordna seg til slutt.

[trebarnsmamma?]

Uff, så dramatisk start på livet til lille Wilde, og ikke minst dramatisk for dere! Godt at det gikk så bra, og gratulerer så mye med den lille, sterke jenta!

[Gjest]

Oj, for en dramatisk fødsel ja.. Godt at alt endte bra... Gratulerer så mye med prinsessa deres!!!

 

klemmer fra

[Maika&Laika]

Gratulerer! Fikk jenta deres ingen mén? Det høres ut som et mirakel..