venninner som ikke forstår

[Anonym bruker]

Mulig luksusproblem, men..

i.l.a. et par år har jeg gådd fra å være singel og sosial til å bli en travel og sliten 3-barnsmor, både felles-og stebarn..+ full jobb.

Har en venninne som er evig student, lever herrens glade dager, ringer støtt og stadig, kan gjerne prate i timesvis, kommer på besøk og sitter langt utover og trykker og preiker.

Hun ser nok at jeg er sliten og er full av råd om hvordan jeg skal organisere hverdagen. I tillegg har hun uutalte forventninger om at jeg skal ha like mye tid til henne som før - det har jeg jo ikke.

Hun sier at jeg har jo bare 1 barn, som ikke engang trenger mat fordi hun ammer (!)det er jo sant, men med 2 stebarn annenhver uke så blir det jo naturlig mye ekstra. Og mannen min jobber også mye.

 

Hvordan skal jeg få sagt det pent, at når vi er en familie på 5, så har jeg ikke like mye tid og energi som da jeg var singel?

[Anonym bruker]

huff, kan være vanskelig det der.

La henne passe dem en lørdag, så får hun nok fysen av seg;)

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg forstår deg veldig godt, for jeg har det samme med en venninne av meg og. Jeg er stemor til en jente på 3år og hun bor også hos oss annenhver uke.

 

Eksempel på en situasjon: Var fler som skulle møtes en kveld, men jeg måtte komme litt senere. Samboern min skulle innom en butikk før den stengte(da dette var en lørdag og butikkene stengte kl 18) og et par andre ting han skulle ordne.Samboern min kjørte meg hjem, for at jeg skulle legge tuttemor og så kunne jeg dra ut når han kom hjem igjen. Bruker å legge henne kvart på 7. Så er det jeg som vanligvis tar stellingen...vanlig rutine som vi begge synes er veldig koselig:) Da mente venninna mi at han kunne vel legge dattern sin selv og kjørt meg til henne for da kunne jeg vært der før..

 

Da jeg fikk denne mld ble jeg helt oppgitt.. Gadd ikke å svare på den en gang, nevnte det ikke heller da vi møtes. Jeg synes det var ganske frekt å skrive en sånn mld og jeg. Jeg valgte samboern min, så valgte jeg også dattern hans. Vi har et kjempe fint forhold idag og mye av det er jo fordi jeg har engasjert meg.

 

Vi venter vårt første felles barn i september og gleder oss til å bli 4:)

 

Tror de som ikke er i samme situasjon( eller har barn selv) ikke skjønner hvordan ting er når man ikke har bare seg selv å tenke på.

 

[Gjest]

Kjenner også problemstillingen:)

 

En venninne av meg pleier å ringe i den travle middag-kveldstell-kveldskos-legging-stunden...Fordi det er umulig å avslutte en samtale med henne raskt,har det blitt til at jeg ikke svarer når hun ringer mellom 17 og 20.30. Som oftest ringer jeg tilbake senere på kvelden, men så er det jo også ofte at jeg er så sliten at jeg synker sammen i armkroken til min kjære, og da ringer jeg henne ikke. Jeg pleier å legge meg tidlig, siden veslemor er oppe 5 om morgenen. Nå har hun begynt å legge igjen syrlige meldinger hvor hun spør om vi har flyttet eller reist på jordomseiling osv. Når jeg ringer henne, fritter hun meg ut i detaljer om hva jeg har gjort til hvilken tid den og den dagen (som hun har ringt). Som et forhør.

Synes ikke det er noe hyggelig, men kvier meg for å ta det opp. Før pleide hun å ringe rundt midnatt, men det har hun heldigvis sluttet med etter at jeg tok det opp ørten ganger....